– Å kriminalisere en religiøs skikk er et ekstremt virkemiddel

– Human-Etisk Forbunds standpunkt om tidlig mannlig omskjæring er helt galt, men det som forskrekker er at man forhaster seg til å gå inn for så drastiske virkemidler, skriver Leif Knutsen. (18.6.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.06.2012 kl 10:40

Etter å ha vært aktiv i omskjæringsdebatten en god stund, er det et par vesentlig ting jeg har måttet erkjenne:

Jeg forstår at skikken med tidlig mannlig omskjæring virker fremmed og ofte forskrekkelig blant de fleste nordmenn. Skarpe kniver rundt små barn gjør noen og hver nervøs, og når det dreier seg om noe så lite og sårbart som et kjønnsorgan, er det et naturlig instinkt å ville beskytte det. Jeg har vært med på omtrent et dusin brit milah ritualer, og har i hvert tilfelle opplevd å bli rørt til tårer, bekymret, og lettet i løpet av noen ganske få minutter. Av alle religiøse skikker jeg har vært vitne til, er denne uten tvil den mest selsomme.

Dernest hvor mye Den norske kirkes rammeverk for religion dominerer premissene for debatt om alt religiøst i Norge. De religiøse forestillingene Human-Etisk Forbund ikke bekjenner seg til, er i første rekke kristne, protestantiske og høykirkelig lutherske. Alle andre religiøse og kulturelle systemer vurderes ut fra dette rammeverket, når det gjelder dogme vs rituale, tilhørighet vs individualisme, ortodoksi vs fri tanke, og mer.

Den norske troen på at harmoni først og fremst er et resultat av konformitet, det sekulære messianske håp om at fred vil komme når flere innretter seg etter det ene rette.

Den norske kollektive underbevissthet, som har en arbeidsdefinisjon på toleranse som går på at toleranse er den prisverdige og selvgode evnen til å tåle at andre holder på sine mindreverdige skikker inntil de finner ut at de tar feil. Altså med mindre det er for ekkelt og støtende.

Alle disse bør utfordres og vil – vi får håpe – endre seg over tid, men det skal mange nyhetsoppslag, resolusjoner, debatter, og omganger til. Norge har langt igjen før vi blir det inkluderende, mangfoldige, og åpne samfunnet vi tror vi allerede er.

Så jeg forstår hvordan først hovedstyret og så landsstyret i Human-Etisk Forbund har et standpunkt som er så riv ruskende galt. Og jeg håper de gir seg selv muligheten til å endre, eller i hvert fall nyansere, synet på tidlig mannlig «rituell» omskjæring.

Men styrene i Human-Etisk Forbund burde likevel visst bedre enn lørdagens vedtak, som for øvrig ble gjort kjent på Henrik Wergelands fødselsdag.

Å kriminalisere en religiøs skikk er et radikalt, et helt ekstremt virkemiddel. Likeledes er det radikalt å gripe inn i en så grunnleggende samfunnsmessig pilar som foreldrerett og -plikt. Human-Etisk Forbund ble i tillegg gjort kjent med at konsekvensene ved et slikt forbud – uansett intensjonen bak det – ville i beste fall være uoversiktlige for det lille jødiske samfunnet i Norge, og i verste fall katastrofale.

Jeg er dypt uenig med Human-Etisk Forbunds standpunkt i denne saken og håper og tror at de kan komme på bedre tanker. (Jeg har også bedt om muligheten til å overtale de ulike styrene i Human-Etisk Forbund i møte.)

Men selv etter disse forutsetningene er gårsdagens vedtak et bunnmål:

Dere kom frem til det uten å sette dere grundigere inn sakens mange sider, uten å oppsøke og lytte til dissens og andre synspunkter, uten å – for å sitere Cromwell – tenke det mulige at dere kan ta feil. Slikt hastverk for en så viktig sak er utilgivelig.

Leif Knutsen står bak nettsiden Om mannlig omskjæring.

Nøkkelord

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...