Der kom den endelig, Kulturdepartementets forslag til ny finansieringsordning for Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. Til høyre: Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H).

Foreslår å fjerne kirkens medlemstall i beregningsmodellen

I dag kom forslaget til ny finansieringsordning for Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. Særbehandlingen av den gamle statskirken fortsetter.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.10.2017 kl 12:29

Kulturdepartementet har nå landet på hvilken av sine fem modeller de ønsker. Forslaget om likeverdig kronetilskudd pr. medlem er forkastet.

Isteden går departementet inn for en modell der medlemstallet i kirken ikke lenger skal spille noen rolle for hvor mye penger de andre tros- og livssynssamfunnene får, som vi skrev om i denne saken.

Hvis dette blir vedtatt skal ikke det offentliges pengebruk på kirken deles på antall kirkemedlemmer og så fordeles til de andre tros- og livssynssamfunn pr. medlem, som i dag. Isteden skal det beregnes en tilskuddssats på basis av kirkebevilgningen delt på antall medlemmer bare det første året ordningen virker. Deretter skal ikke medlemsutviklingen i kirken regnes med lenger.

I de påfølgende årene skal satsen fra dette året – år null – justeres prosentvis ut fra den samlede statsbevilgningen til Den norske kirke hvert år. Hvis Den norske kirke for eksempel får en bevilgningsøkning på sju prosent, skal også satsen pr. medlem til de andre økes med sju prosent.

Det vil ikke lenger spille noen rolle i modellen hvor mange som melder seg ut av Den norske kirke. Staten kan fortsette å bevilge like mye penger til kirken uten å måtte bekymre seg over at disse pengene blir bevilget til et stadig synkende antall kirkemedlemmer.

Begrunnelsen som oppgis for dette, er hovedsakelig at Den norske kirke står i en særstilling og må sikres økonomisk uansett, samt at det er uheldig at de andre tros- og livssynssamfunnene tjener økonomisk på at Den norske kirke mister medlemmer.

Får ikke støtte for medlemmer under 15 år

Departementet foreslår videre at man i beregningen skal se bort fra alle medlemmer under 15 år. Det fører til en økning i tilskuddssatsen pr. medlem det første året på ca. 10 prosent (fordi alle medlemmer under 15 i Dnk fjernes), men det betyr selvsagt også at ingen i årene framover vil få tilskudd for medlemmer under 15 år.

Det drøftes også nye regler for hvilke kirkebevilgninger som skal kunne unntas fra beregningsgrunnlaget. Blant annet foreslås det en ny regel når det gjelder vedlikehold av verneverdige kirker. Departementet mener det enkleste er hvis man sier at investeringer i kirkebygg som er eldre enn 1900 ikke tas med i beregningsgrunnlaget. Vedlikehold av slike kirker, det vil si driftsutgifter, skal imidlertid tas med.

Gravferd skal fortsatt være kirkelig

Departementet drøfter fordeler og ulemper knyttet til å gjøre all finansiering av Den norske kirke statlig, eller beholde dagens modell med en delt finansieringsløsning mellom stat og kommuner. De tar ikke stilling til saken, men åpner for at det kan bli en avklaring av dette i høringsprosessen.

Men uansett; Gravplassforvaltningen er det fortsatt kommunene som skal betale for.

Og hvis du trodde tiden nå hadde kommet til at også kommunene skulle få ansvaret for denne fellestjenesten, så må du tro igjen. Departementet går inn for at kirken beholder ansvaret. Begrunnelsen er blant annet at mange som i dag jobber med gravferd i kirken også har rene kirkelige oppgaver, noe som kompliserer en overføring til kommunen.

Forslaget åpner imidlertid for at fylkesmennene kan bestemme at kommunen skal få ansvaret for gravplassforvaltningen i en kommune, hvis kommunen ønsker det. Det er noe nytt.

Avklaring om OVF kommer senere

Det har vært mye spekulasjon om hva som skal skje med Opplysningsvesenets fond. Dette blir ikke avklart i departementets høringsnotat. De varsler bare at det skal komme en egen stortingsmelding om saken.

De viser til Lovavdelingens utredning som konkluderte med at fondet kan gis betingelsesløst til kirken uten at man trenger å kompensere de andre tros- og livssynssamfunnene, men antyder likevel at det blir viktig å avklare i en slik stortingsmelding om Den norske kirke bør få overført alle fondets verdier eller om fondets eiendommer bør fordeles mellom staten og Den norske kirke.

Truer med tap av statstilskudd

Departementet foreslår også noen begrensninger som kan gjøre at et tros- eller livssynssamfunn kan eller skal miste offentlig støtte.

Følgende lovendringer foreslås:

«Tros- eller livssynssamfunn som utfører, oppfordrer til eller uttrykker støtte til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse av andres rettigheter og friheter, kan nektes tilskudd. Samfunn som organiserer eller oppmuntrer til oppvekstvilkår for barn som er klart skadelige, skal nektes tilskudd».

«Tros- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd».

Det foreslås ingen innstramminger når det gjelder tros- og livssynsorganisasjonenes adgang til å diskriminere etter kjønn.

HEF: – Dette betyr at tilhørigordningen må opphøre

Departementet offentliggjorde forslaget på formiddagen i dag. I sin første reaksjonen på forslaget er Human-Etisk Forbund fornøyd med at Kirkeloven, Trossamfunnsloven og Livssynssamfunnsloven foreslås opphevet og erstattes av en felles lov.

Forbundet synes også det er bra med aldersgrense på 15 år for å bli registrert og dermed tilskuddsberettiget i tros- og livssynssamfunn.

– Det betyr at Den norske kirkes automatiske registrering av udøpte barn må opphøre, skriver forbundet i en pressemelding.

Forbundet mener også det er et fremskritt hvis fylkesmannen kan bestemme at gravferdsforvaltningen i en kommune skal gjøres kommunal, selv om forbundets førsteønske er at denne tjenesten gjøres kommunal over hele landet.

Human-Etisk Forbund er videre fornøyd med at all finansiering av tros- og livssynssamfunn foreslås å komme fra staten, og forutsetter at det samme blir gjort gjeldende for Den norske kirke.

Forbundet er ikke overraskende misfornøyd med at medlemstallet i Den norske kirke ikke lenger skal være en del av beregningsmodellen hvis departementet får viljen sin.

– Det vil innebære at vi forlater prinsippet om likt beløp pr medlem, heter det i pressemeldingen.

HEF mener også at det er alt for dårlig utredet hva som skal inkluderes i beregningsgrunnlaget for de andre og hva som skal holdes utenfor.

– Her trengs det en klargjøring og opprydding, skriver forbundet.

Fritanke.no kommer selvsagt tilbake til denne saken, med kommentarer og ytterligere detaljer.

Les hele høringsnotatet

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...