En av løsningene Jørn Hagen fra Kulturdepartementet presenterte i går, er å gi Den norske kirke mer penger pr. medlem enn de andre. Foto: Even Gran

Staten vurderer å gi mer til Dnk enn til de andre pr. medlem

– Det er kanskje ikke ideelt, men det er en løsning vi vurderer, sa fagdirektør i Kulturdepartementet, Jørn Hagen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.02.2017 kl 14:58

I dag får Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene like mye penger pr. medlem. Kirkebevilgningen deles på antall kirkemedlemmer, og deles deretter ut til de andre tros- og livssynssamfunnene ganget opp med antall medlemmer. Dette er ment å sikre likebehandling.

Slik bli det ikke nødvendigvis i fremtiden, fortalte fagdirektør i Kulturdepartementet Jørn Hagen på et seminar i regi av Norges kristne råd og Human-Etisk Forbund i Kirkens hus i Oslo torsdag ettermiddag..

Kulturdepartementet har skissert fem ulike modeller for finansiering av alle tros- og livssynssamfunn i Norge, inkludert Den norske kirke. Modellene skal legges fram i en større høring før sommeren som tar sikte på å opprette en ny felles rammelov for Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene.

Prøver å hindre at synkende medlemstall i kirken blir utgiftsbombe

I noen av modellene ligger det som et premiss at medlemstallet i Den norske kirke ikke lenger skal brukes som reguleringsfaktor når det gjelder støtte til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Isteden legges det opp til en modell der størrelsesforholdet mellom Den norske kirke og de andre fryses, og at man slutter å ta hensyn til den løpende utviklingen. I denne modellen kan Den norske kirke fortsatt få politisk bestemte bevilgninger som i dag, men istedenfor å dele bevilgningen på det løpende antallet kirkemedlemmer for å finne summen de andre tros- og livssynssamfunnene skal få pr. medlem, bruker man heller et fast delingstall som ikke oppdateres i takt med kirkens medlemstall.

Dette er en av modellene Kulturdepartementet ser for seg vil hindre at det nedadgående medlemstallet i kirken fører til høyere utbetalinger til de andre.

En annen løsning som ble nevnt på seminaret er at samtlige tros- og livssynssamfunn må søke støtte hvert år, og få tildelt penger etter behov.

Det er kanskje ikke ideelt, men det vurderes

Jørn Hagen fra Kulturdepartementet understreket tydelig at ingenting av dette er bestemt ennå, men at det er muligheter departementet vurderer å foreslå i forbindelse med lovendringsforslaget som sendes på høring før sommeren.

– Det er ikke sikkert vi vil komme til å foreslå å fjerne medlemstall i kirken som reguleringsfaktor, men vi vurderer det, sa han.

På spørsmål fra Fritanke.no om hvorfor departementet vurderer å gå bort fra prinsippet om lik pengestøtte pr. medlem, svarte Hagen at det er grunn til å spørre om det er riktig å videreføre et system der de andre tros- og livssynssamfunn tjener på at Den norske kirke mister medlemmer.

– Får Den norske kirke færre medlemmer, vinner de andre, mens hvis de får flere så taper de. Det er en mekanisme som vi stiller spørsmål ved om staten bør legge til rette for. Vi spør oss om det finnes alternativer til dette. Da har vi pekt på muligheten om at vi definerer en slags nullsituasjon og så regulerer ut fra det. Det er kanskje ikke ideelt, men det er i hvert fall en løsning vi vurderer, svarte Hagen.

I innledningen presiserte han for øvrig at departementet egentlig har kommet forbi skissestadiet nå i sitt interne arbeid med disse modellene, men at de holder kortene til brystet inntil videre.

Satsen skal fortsatt reguleres etter statens bevilgninger til Den norske kirke, men kirkens medlemstall skal utgå som reguleringsfaktor, ifølge departementets modell 1.

– Blir etterhvert umulig å kalle dette likebehandling

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, var en av de som var invitert til å kommentere Hagens innledning.

Hun var sterkt kritisk til forslaget om å gå bort fra prinsippet om at kirken og de andre skal få like mye penger pr. medlem.

– Hvordan skal vi oppfylle Grunnlovens krav om at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje» hvis vi ikke skal legge tros- og livssynssamfunnenes størrelse til grunn? Og hvilket annet mål på dette har vi enn medlemstall? spurte hun.

Mile advarte om at en slik løsning vil bli stadig mer diskriminerende jo fjernere de løpende realitetene blir fra det låste størrelsesforholdet.

– Kanskje det kan betraktes som likebehandling det første året, og kanskje året etter. Men hvis kirken fortsetter å miste medlemmer, og stadig flere melder seg inn hos de andre, blir det et stadig større gap mellom antall kroner bevilget pr. medlem i kirken, og antall kroner bevilget pr. medlem hos de andre. Det blir etterhvert umulig å kalle dette likebehandling, og dermed brytes Grunnlovens paragraf 16, slo hun fast.

Mile kommenterte at problemets kjerne er at staten ikke reduserer bevilgningene til Den norske kirke i takt med at de mister medlemmer.

– Det er antall kroner bevilget pr. medlem i kirken vi må gjøre noe med. Bevilgningen til oss andre følger automatisk av denne. Det altså ikke pengene til oss andre som er problemets kjerne. Det er kirkebevilgningen, konstaterte hun.

Afsar fryktet at muslimer kan komme dårligere ut

En annen løsning som ble diskutert, er modell 4 i departementets skisse. Her innføres en obligatorisk livssynsavgift som betales over skatteseddelen, enten som et fast kronebeløp eller som en prosentandel av den enkeltes inntekt.

Pengene går til det tros- og livssynssamfunnet den enkelte er medlem av, eller til et spesifisert godt formål for de rundt 15-20 prosentene av Norges befolkning som ikke er medlem i noe tros- og livssynssamfunn.

Kristin Mile fra Human-Etisk Forbund understreket at forbundet ikke har bestemt seg for hvilken modell man anbefaler, men at denne modellen i det minste er likebehandling og at den løser problemet med økende offentlige utgifter til tros- og livssynssamfunn.

Mehtab Afsar, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, var skeptisk til denne modellen i sin kommentar, i hvert fall hvis man velger å trekke en prosentsats av medlemmenes inntekt.

– Her vil muslimske trossamfunn og migrantkirker komme dårlig ut fordi våre medlemmer har lavere inntekt enn gjennomsnittet, sa han i sin kommentar til departementets presentasjon.

Advarte mot ordet «livssynsavgift»

Ingvill Thorson Plesner fra Norsk senter for menneskerettigheter og forfatter av boka «Religionspolitikk» holdt også innledning på seminaret.

Hun advarte mot begrepet «livssynsavgift».

– De som er tilhengere av dette bør finne et annet ord å kalle det. Et slikt begrep vil generere mye motstand, spesielt blant de som ikke er medlem noe sted, sa hun.

Plesner advarte departementet mot å utfordre likebehandlingsprinsippet i Grunnloven.

– Det er greit nok å ha en viss forskjellsbehandling fordi det alltid har vært slik. Men hvis man kommer med en ny ordning, vil dommerne følge ekstra nøye med. Da får politikken fornyet styrke og blir vurdert strengere. Ikke minst gjelder dette hvis man begynner å endre tolkningen av en fersk grunnlovsformulering som ble vedtatt bare for fem år siden, i 2012, konstaterte hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...