Staten vurderer å droppe prinsipp som sikrer likebehandling

Dag Nygård fra Norges kristne råd, Ingrid Rosendorf Joys fra STL og Kristin Mile fra Human-Etisk Forbund advarer mot å gå bort fra likebehandling som prinsipp i tros- og livssynspolitikken.

Staten vurderer å droppe prinsipp som sikrer likebehandling

Kulturdepartementet bekrefter at de jobber med et forslag om at antall kirkemedlemmer ikke lenger skal telle med når offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn skal beregnes.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.12.2016 kl 14:27

Se bildet større

Kulturminister Linda Hofstad Helleland må nå vurdere om hun synes tros- og livssynssamfunn skal få like mye pr. medlem i framtida, eller om det skal åpnes for en særordning for Den norske kirke. FOTO: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor

Se bildet større

Det var Kirkelig Arbeidsgiverforening (KA) som først publiserte de fem modellene departementet jobber med. KAs administrerende direktør Frank Grimstad sitter i departementets interne arbeidsgruppe.

I dag får Den norske kirke og alle andre tros- og livssynssamfunn om lag like mye penger pr. hode. Utgangspunktet er kirkebevilgningen, delt på antall kirkemedlemmer.

Nå vurderer Kulturdepartementet å slutte å ta hensyn til medlemstallet i kirken i beregningen.

Direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen, tror dette vil skje. I Vårt Land onsdag i forrige uke spådde han at staten kommer til å fjerne bindingen til medlemstall i Den norske kirke når man regner ut støtten til andre tros- og livssynssamfunn.

Nå bekrefter Kulturdepartementet at dette er en av løsningene de jobber med.

«Spørsmålet om finansieringen av tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke fortsatt skal avhenge av medlemstallet i Den norske kirke, inngår i utredningsarbeidet» bekrefter seniorrådgiver i Kulturdepartementet, Karen Moe Møllerop, på spørsmål fra Fritanke.no.

Utredningsarbeidet hun sikter til, er departementets pågående arbeid med å utforme en ny politikk for finansiering av alle tros- og livssynssamfunn i Norge, inkludert Den norske kirke.

Vårt Land skisserte i artikkelen sist onsdag fem modeller for hvordan dette kan løses. Valget om å slutte å ta hensyn til Den norske kirkes medlemstall i beregningsmodellen var ikke nevnt i noen av modellene. Den kom bare indirekte fram gjennom Johnsens kommentar.

Hvis kirkens medlemstall frikobles fra beregningsmodellen, mister staten dagens automatiske sikring av likebehandling gjennom lik hodepris. Da må staten finne en annen måte å løse Grunnlovens krav på. Der står det i paragraf 16 at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje»-

Joys: – Vanskelig å se for seg hvordan dette kan bli likebehandling

Ingrid Rosendorf Joys, leder i STL, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, kan vanskelig se for seg hvordan staten skal kunne sikre likebehandling hvis medlemstallet i Den norske kirke ikke skal spille noen rolle i beregningsmodellen.

– Det er umiddelbart vanskelig å se for seg. Det høres veldig rart ut at ett trossamfunn skal ha en helt annen finansieringsmåte enn alle de andre. Likebehandling må være det overordnede prinsippet her. Det kan ikke fravikes, sier hun.

Hun synes det er greit at departementet utreder ulike alternativer.

– De får jobbe med litt ulike modeller, så får vi ta stilling til det etter hvert. Men for STL er prinsippet om likebehandling overordnet, sier hun.

Nygård: – Ikke-medlemmer skal ikke være med og finansiere Den norske kirke

Spesialrådgiver i Norges Kristne Råd, Dag Nygård, sitter i departementets rådgivingsgruppe som jobber med disse spørsmålene.

Han vil ikke kommentere forslaget om ikke å ta hensyn til kirkens medlemstall i beregningen, men understreker at det alltid har vært et viktig prinsipp i norsk tros- og livssynspolitikk at folk som ikke er medlemmer heller ikke skal være med på å finansiere Den norske kirke.

– Derfor har staten så langt utbetalt en kompensasjon til ikke-medlemmer, og den kompensasjonen må nødvendigvis stå i et rimelig forhold til det staten bruker på Den norske kirke pr. medlem. Enhver løsning som i praksis innebærer vesentlige avvik på dette området, vil jeg ha store innsigelser mot, sier Nygård.

Mile: – De kan ikke fjerne mekanismen som sikrer likebehandling

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, minner om hva som står i Grunnlovens paragraf 16:

– Det står at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje. Da kan man selvsagt ikke fjerne mekanismen som sørger for at alle får like mye pr. medlem. En slik løsning betyr i realiteten at staten kan begynne å bevilge store summer til Den norske kirke uten å måtte bry seg om å kompensere til de andre. Det vil åpne for store skjevheter, og vil være lovstridig forskjellsbehandling, sier hun.

Mile lurer på hvordan staten har tenkt å ta vare på likebehandling hvis medlemstallet i kirken ikke lenger skal spille noen rolle.

– Det betyr kanskje at de har tenkt at vi andre skal få en eller annen brøkdel av det de velger å gi til kirken. Men hvilke prinsipper ser de for seg skal ligge bak en slik brøk, om ikke medlemstall? spør hun.

Mile spår at det vil komme store protester hvis noe slikt skulle bli vedtatt.

– Ja, dette er svært problematisk. Jeg kan ikke se annet enn at dette er i strid med likebehandlingsprinsippet i Grunnlovens §16, samt med diskrimineringsforbudet i menneskerettighetene. Departementet bør droppe ideen først som sist, sier hun.

Siste nytt i Nyheter

– Hvorfor er det nødvendig å «lære» dette ti ganger?

– Kirkens framstilling av «julesamlingen» på Voss er ikke troverdig, sier Magnhild Marie Bøe-Hansen, organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Hordaland.

Humanisme ikke anerkjent i amerikansk fengsel, tross forlik

I 2015 inngikk American Humanist Association et forlik med fengselsmyndighetene i USA om at humanisme skal likebehandles med religionene. Likevel fikk Benjamin Espinosa nei.

John Færseth overfalt av konspirasjonsteoretiker

– Det neste jeg husker er at jeg fikk hjelp av andre på stedet og noen vakter. Deretter dro jeg på legevakta, sier John Færseth.

 
Frp mener undersøkelsen bygger på feil premisser

– Det er vanskelig å vite hvordan man skal uttale seg for ikke å bli satt i en brunbeiset bås, sier Jon Helgheim, innvandringspolitisk talsmann for Frp.

Klart mest fordommer blant Frp-velgere

Frp-velgere er i en klasse for seg selv når det gjelder muslimfiendlighet. De kommer også på topp når det gjelder negative holdninger til jøder.

Frykter rot og uprofesjonalitet

– Når staten ikke stiller noen krav til kompetanse, åpner det for store forskjeller i kvaliteten, sier konstituert seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Tale Pleym.