De aller fleste som har svart på Stålsett-utvalgets utredning er sogn og fellesråd innen Den norske kirke. Les alle høringssvarene her.
Statens seniorråd:
– Vær forsiktig med religion i fellesarealene
Stadig nye høringssvar kommer inn til Stålsett-utvalgets rapport om en helhetlig livssynspolitikk. Ikke alle er fordømmende.
Publisert: 14.08.2013 kl 16:10
Sist oppdatert: 16.08.2013 kl 15:48
Stålsett-utvalgets forslag til en ny og helhetlig livssynspolitikk ble lagt fram i januar, og nå er høringssvarene i ferd med å komme inn. Fritanke.no har tidligere skrevet om kirkesogn og kirkelige fellesråd som i hovedsak vender tommelen ned for forslagene i rapporten.
Men i løpet av sommeren har bildet blitt mindre entydig. Den uttalelsen som har fått mest oppmerksomhet mens Fritanke.no var i sommerdvale, er uttalelsen fra Utdanningsforbundet. De organiserer de fleste lærerne her til lands, og går klart inn for å avskaffe skolegudstjenesten.
«Utdanningsforbundet meiner at ein inkluderande fellesskule (…) ikkje bør delta på skulegudstenester», skriver de i sin uttalelse.
Utdanningsforbundet støtter dessuten Stålsett-utvalget i at likebehandling, i prinsippet, bør være overordnet argumenter basert på tradisjon og historiske forhold. Dette er et overordnet prinsipp som mange av de mer statskirke- og tradisjonsvennlige er uenige i.
Utdanningsforbundet støtter også en forandring av formålsparagrafene for skole og barnehage slik at de blir mer i tråd med det Bostadutvalget foreslo, og som Human-Etisk Forbund også har støttet. Hovedpoenget her er at skoler og barnehager primært bør basere seg på et sett konkrete verdier, og så se på konkrete religioner og livssyn som avledet av disse, snarere enn å framstille det som om de samme verdiene stammer fra «den kristne og humanistiske arven og tradisjonen» som dagens paragrafer sier.
Sterkt uenig med Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundets motstand mot skolegudstjenester har ikke overraskende møtt motbør.
– Jeg er sterkt uenig i dette, og jeg skjønner ikke motivet for det. Utdanningsforbundet bør være opptatt av frihet for lærerne fremfor å innskrenke alternativene. Dette helt uforståelig, sier utdanningspolitisk talskvinne Dagrun Eriksen i KrF til Vårt Land.
Direktør ved Kirkelig pedagogisk senter (IKO), Håkon Korsgård, er heller ikke nådig.
– Vi mener skolegudstjenester har en viktig plass på skolen fordi de lærer elevene noe viktig om vår kristne kultur. Det handler om kristne barns rett til å praktisere sin religion. Det å ha et tilbud til noen er ikke det samme som å stigmatisere alle andre, sier han, sier han til Vårt Land.
Også Kristent pedagogisk forum (KPF), som jobber for å støtte lærere og barnehageansatte med å "lære barn å forstå kristen kulturarv og kristne verdier" mener Utdanningsforbundet er på ville veier.
Valgmuligheter i omsorgsinstitusjoner også
Statens seniorråd, som er et rådgivende organ når det gjelder seniorpolitikk for offentlige myndigheter og institusjoner på nasjonalt nivå, er en annen instans som slår et slag for livssynsnøytralitet. De mener praksisen med å holde andakter og andre religiøse arrangementer i fellesarealene på omsorgsinstitusjonene må slutte.
– Selv om det er slik at tro og livssyn blir viktigere for mange med alderen, vil vi likevel påpeke at dette ikke gjelder alle. Det er derfor viktig at institusjonene er forsiktige med å bruke fellesarealer til religiøse arrangementer som av noen beboere kan oppfattes som uønsket, skriver seniorrådet i sitt høringssvar.
De støtter også at gravferdsforvaltningen overføres til kommunene, og at religion- og kulturforståelse blir en del av pensum i grunnutdanningen til de ulike helse- og omsorgsyrkene.
Kirke for alle
Ellers noterer vi oss at Sjømannskirken mener at bevilgningene de får av staten ikke skal kompenseres overfor de andre tros- og livssynsorganisasjonene, ettersom sjømannskirkene er «tilhører alle, uavhengig av tros- og livssynsforankring».
Her kan du lese mer om hva HEF mener om Stålsett-forslagene
Les alle høringsuttalelsene her
Les også:
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
