Kontakt
Utvalgsleder Sturla Stålsett la fram en rapport som går langt i å likestille religioner og livssyn i Norge. Kulturminister Hadia Tajik (t.v.) takket for den 465 sider lange rapporten. Foto: Even Gran
Et flertall i Stålsett-utvalget vil bruke offentlig støtte for å presse trossamfunn til mer likestilling. I dag ble den omfattende rapporten lagt fram for kulturminister Hadia Tajik.
Even Gran
Publisert: 07.01.2013 kl 18:19
Sist oppdatert: 16.01.2013 kl 14:17
Stålsett-utvalget ble oppnevnt i 2010 for å utrede en helhetlig livssynspolitikk for Norge, etter en lang rekke livssynspolitiske debatter der det etter hvert ble tydelig at Norge ikke har noen gjennomtenkt og helhetlig politikk på dette området.
I dag ble utvalgets rapport lagt fram. Utvalget foreslår politikkendringer på en rekke felt. Mange av grenseoppgangene handler om hvor grensen mellom individets livssynsfrihet og storsamfunnets krav skal trekkes. Et overordnet prinsipp er livssynsåpenhet – at Norge skal være et samfunn som likebehandler religion og livssyn, men der også tros- og livssynsfriheten gis et vidt spillerom.
Men utvalget strammer også til. I ett av forslagene gjør Sturla Stålsett og hans 14 utvalgsmedlemmer et innhugg i noe som så langt har blitt beskyttet av religionsfriheten.
Utvalget slår fast at «deltakelse i den styringsstrukturen som står ansvarlig overfor staten for forvaltningen av (stats)tilskuddet, må være åpen for personer av begge kjønn».
Det betyr kort sagt at hvis det bare er menn fordeler pengene internt i et trossamfunn, så er det et brudd på forutsetningene for å få tilskudd. I praksis vil det føre til at trossamfunn som ikke involverer begge kjønn i den reelle fordelingen av penger, vil miste støtten.
Nestleder i utvalget, og fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, var blant de sju som stemte imot denne endringen.
– Så vidt jeg forstår menneskerettighetene skal et tros- og livssynssamfunn ha råderett over seg selv. Jeg mener dette forslaget går for langt i å styre det som må være indre anliggender i et tros- og livssynssamfunn. Det er feil å knytte betingelser opp til den offentlige støtten på denne måten, sier Sandvig.
Men Stålsett-utvalget er ute med pekefingeren på andre områder også. De konstaterer at mange trossamfunn står for verdier de anser for å være samfunnsskadelige. Et enstemmig utvalg mener det er riktig å knytte nye vilkår til den offentlige støtten, og dermed presse trossamfunnene til å slutte med det man anser som skadelig.
Problemene som nevnes er diskriminering på grunn av kjønn eller seksuell legning, sterke sanksjoner mot folk som velger å melde seg ut, eller bruk av vold mot barn og problematiske vervemetoder.
Over åtte sider argumenterer utvalget med hvorfor det er nødvendig å bli strengere på denne fronten. De konkluderer med å foreslå lovparagrafer som forbyr tros- og livssynssamfunnene å gi barn oppvekstvilkår som er klart skadelige.
Tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte kan ikke godkjenne eller forsvare vold mot barn i form av fysisk avstraffelse. Utvalget mener videre det bør bli forbudt å oppfordre til eller bifalle «illegitime voldshandlinger» og straffereaksjoner som bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Videre bør det bli forbudt å verve medlemmer ved bruk av tvang, manipulasjon og økonomiske fordeler. Trossamfunnene kan heller ikke krenke retten til privatliv eller hindre utmeldelse, hvis de ønsker å beholde den offentlige støtten.
En av de mest omdiskuterte livssynspolitiske sakene de siste årene, er hvorvidt det skal være tillatt å bære religiøse hodeplagg (hijab, turban o.l.) i politiet eller for dommere. Stålsett-utvalget har landet på at dette bør være tillatt. Kun tre var uenige; Valgerd Svarstad Haugland, Andreas Hompland og Guri Melby.
Human-Etisk Forbunds fagsjef Bente Sandvig var ikke blant dem. Hun mener det er diskriminerende å si nei til hijab i politiet.
– For meg er det viktigste at den offentlige rollen ligger i selve uniformen, og ikke hvordan denne ser ut. Norge er menneskerettslig forpliktet til ikke å diskriminere på livssynsmessig grunnlag. For meg har dette vært det viktigste, sier Bente Sandvig til Fritanke.no.
Human-Etisk Forbund er splittet i synet å hijab og andre religiøse hodeplagg i politiet. I 2009 var det en lang debatt om dette i forbundet. Den endte opp med et styrevedtak som sa at forbundet kan leve med begge synspunkt i denne saken, både ja og nei til hijab i politiet.
Også på et annet omdiskutert emne tar utvalget et kontroversielt standpunkt. Tidligere i år sa Oslo kommune nei til bønnerom på en videregående skole i kommunen, og fikk blant annet støtte fra Human-Etisk Forbund.
Et enstemmig Stålsett-utvalg går en annen vei. De anbefaler skolene å være romslige når det gjelder å legge til rette for praktisk utøvelse av tro og livssyn.
– Utvalget anbefaler en romslighet (...) i forhold til ønske om tilgang til rom for bønn og andre samlinger, heter det på side 181. Tilsvarende formulering gjelder også for høyere utdanning.
- Elever og studenter har utvilsomt rett til å be, men jeg tror ikke det er riktig av skolene å sette av egne rom til dette. Skoler skal være et sted for læring, ikke religiøs aktivitet. Derfor er jeg skeptisk til utvalgets holdning, men jeg vil understreke at vi ikke har behandlet dette i forbundet, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.
Under pressekonferansen i dag gikk utvalgsleder Sturla Stålsett ut mot statskirkeforlikets formulering i Grunnlovens §2, samt formuleringene i de nye formålsparagrafene i skole og barnehage, som knytter Norges felles verdier opp til «vår kristne og humanistiske arv».
Stålsett mener, i likhet med Bostad-utvalget som utredet de nye formålsparagrafene for skole og barnehage i 2007, at det er bedre å liste opp de konkrete verdiene som samler oss uten å knytte disse opp til konkrete tradisjoner som kristendom og humanisme. Det siste er splittende, noe som også hele tiden har vært Human-Etisk Forbund standpunkt i saken.
Stålsett har et stort flertall bak seg i denne kritikken. Kun tre representanter i utvalget mener de norske fellesverdiene fortsatt bør knyttes til «kristen og humanistisk arv».
Utvalget går ellers enstemmig imot at kirkevalg og offentlig valg skal arrangeres på samme dag, som Fritanke.no rett før jul meldte at Kirkedepartementet nå ønsker å lovfeste. Denne samordningen har blitt praktisert helt siden statskirkeforliket ble inngått i 2008.
– Dette er et veldig viktig signal. Vi får håpe Kirkedepartementet tar signalet og reverserer lovforslaget sitt. De to valgene bør holdes på ulike tidspunkt og ikke blandes sammen. Det har vært Human-Etisk Forbunds linje hele tiden, og vi er selvsagt fornøyd med den enstemmige støtten vi nå får fra Stålsett-utvalget, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, til Fritanke.no.
Som tidligere meldt, går utvalget inn for at alle må gifte seg borgerlig, mens tros- og livssynssamfunnene kan stå for det seremonielle i etterkant.
Utvalget, minus to, foreslår at dagens aktivt støttende livssynspolitikk videreføres. Det betyr at tros- og livssynssamfunnene, inkludert Den norske kirke, fortsatt skal «understøttes av staten» som det står i den nye Grunnloven.
Utvalget har ikke hatt mandat til å foreslå endringer i hvordan dette gjøres i praksis i dag, og foreslår derfor ikke å avskaffe dagens ordning med at tilskuddet til de andre tros- og livssynssamfunnene beregnes på grunnlag av bevilgningene til kirken.
Den norske kirke skal altså fortsatt være det eneste tros- og livssynssamfunnet som ikke får offentlig støtte på grunnlag av medlemstall, men får bevilgninger direkte fra politikerne. Utvalget mener at man bør se på dette senere, men har altså ikke foreslått noen endringer i denne omgangen.
Utvalget foreslår å gjøre endringer i tilhørigordningen. Denne ordningen sier i dag at alle barn av kirkemedlemmer automatisk regnes som «tilhørige» til kirken. De regnes med i kirkens offentlige medlemstall. Utvalget foreslår at kun de barna som aktivt er innmeldt som tilhørige av sine foreldre i fremtiden bør telle med i støtteberegningen til de andre tros- og livssynssamfunnene. Dagens automatiske tilhørig-system vil i så fall falle bort.
Som tidligere meldt, foreslår utvalget enstemmig at kommunene bør overta gravferdsforvaltningen i Norge. I dag har Den norske kirke enerett på dette. Utvalget ønsker også et sterkere skille mellom Forsvaret og Den norske kirke, og mener at det må bli mer livssynslikestilling i livssynsbetjeningen i Forsvaret, på sykehus, i fengsler osv.
I etterkant av 22. juli-katastrofen kom det en debatt om det er riktig at Den norske kirke i praksis blir stående som felles ramme for den nasjonale sorgen. Flere har ytret seg kritisk til dette, også representanter for kirken.
Stålsett-utvalget støtter disse, og mener at ansvaret for slike felles markeringer ikke bør delegeres til ulike tros- og livssynssamfunn, heller ikke Den norske kirke.
– Rammene for nasjonale markeringer er et offentlig ansvar og gjenstand for offentlig debatt. En må både ivareta de behov som finnes hos mange i majoritetskirken og i de enkelte tros- og livssynssamfunn, og et behov for felles markering på tvers av ulike religioner og livssyn, heter det i rapporten.
Et flertall i utvalget mener at det fortsatt bør arrangeres skolegudstjenester. De ønsker imidlertid, i tråd med utvalgets overordnede ide, å slippe også andre religioner og livssyn til i skolen. Dermed sikres likebehandlingen, mener flertallet.
På pressekonferansen i dag spurte Fritanke.no hvordan dette skal la seg gjennomføre i praksis, så lenge det store stridsspørsmålet når det gjelder skolegudstjenester er at skolen er involvert, tar seg av påmelding og at det skjer i skoletida.
– Hvis man skal ha likebehandling her, må jo skolene for eksempel begynne å invitere til muslimsk fredagsbønn på vegne av den lokale moskeen og arrangere et likeverdig alternativ for de som ikke melder seg på. Hva har utvalget tenkt rundt dette?
– Det er viktig å presisere at det er kirken og ikke skolen som arrangerer skolegudstjeneste. Ut over dette er likebehandling som er viktigst for oss, svarte Stålsett.
Heller ikke i utvalgets rapport nevnes likebehandling når det gjelder det sentrale stridsspørsmålet, nemlig kravet fra tilhengerne av skolegudstjenester om at skolene selv skal invitere på vegne av kirken, og at det hele må skje i skoletida.
Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, er kritisk til dette punktet i utvalgets rapport.
– Stålsett-utvalget har levert en svært god innstilling, men her synes jeg flertallet skuffer. Det er illusorisk å tro at man skal greie å få til noen likebehandling på dette området hvis man skal fortsette å arrangere skolegudstjenester som før, sier Brun-Pedersen til Fritanke.no.
Utvalgets mindretall uttaler seg på følgende måte om flertallets linje når det gjelder skolegudstjenester.
– Det er Den norske kirke som er til stede i alle norske kommuner. Forestillingen om at likeverdighet er ivaretatt ved at også andre kan invitere elevene til religiøse handlinger, er ikke reell. Det å opprettholde praksisen med skolegudstjenester vil innebære å videreføre en indirekte diskriminerende ordning, mener mindretallet.
I spørsmålsrunden etter innledningene avviste kulturminister Hadia Tajik kategorisk at regjeringen kommer til å tillate hijab i politiet og hos dommere.
– Dette har vi et klart landsmøtevedtak på i Arbeiderpartiet, så det kommer ikke til å skje med oss bak roret, slo hun fast.
Tajik poengterte ellers at religion ikke bare er en privatsak. Hun støttet opp under innskjerpingene som utvalget foreslår når det gjelder tildeling av offentlig støtte.
– Når tros- og livssynssamfunn får midler fra det offentlige, så er ikke tro bare en privatsak. Vi trenger klare, felles spilleregler for det offentlige rommet. Tros- og livssynsmangfoldet angår alle i Norge, sa kulturministeren.
Hun understreket også at tros- og livssynspolitikken ikke handler om Gud. Den handler om mennesker.
– Ingen tros- eller livssynssamfunn skal være fritatt demokratiets spilleregler. Trosfrihet er ikke et trumfkort som avsetter andre friheter eller rettigheter, mente Tajik.
Hun la også vekt på at vi ikke starter med blanke ark og forsikret de frammøtte om at Norges «kristen-humanistiske arv» er viktig å ta vare på.
Fritanke.no kommer tilbake med flere artikler og kommentarer rundt Stålsett-utvalget i løpet av de nærmeste dagene.
Les hele rapporten til Stålsett-utvalget her
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.