Nybakt utvalgsleder Sturla Stålsett og kulturminister Anniken Huitfeldt på vei inn til pressekonferanse.

Kristentungt utvalg skal lage livssynspolitikk

Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett, skal lede arbeidet med å komme fram til en mer helhetlig livssynspolitikk. HEFs Bente Sandvig blir nestleder.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.06.2010 kl 17:00

I dag annonserte kulturminister Anniken Huitfeldt det lenge etterlengtede utvalget som skal utrede en mer helhetlig livssynspolitikk for Norge.

Diskusjonen rundt regjeringens foreslåtte blasfemiparagraf, samt kontroversen rundt hijab i politiet, har bidratt til å få regjeringen til å sette ned et slikt utvalg.

En viktig bakgrunn for utvalget er også STL-rapporten Livsfaseriter - Religions- og livssynspolitiske utfordringer i Norge. HEF har i lang tid etterspurt et slikt utvalg.

Det er et kristentungt team regjeringen har satt ned. Utvalget skal ledes av Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

I utvalget sitter også Valgerd Svarstad Haugland, Ingunn Folkestad Breistein, Oddbjørn Leirvik, Rune Skjælaaen og Margareta Tumidajewicz. Alle tilknyttet kristent organisasjonsliv.

Nestleder i utvalget er fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig. Hun er også leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Videre utvalgsmedlemmer er:

  • Jan Fridtjof Bernt, Bergen (63) Professor, Det juridiske fakultet, UiB.

  • Ottar Grepstad, Volda (57) Forfatter og direktør for Nynorsk Kultursentrum.

  • Lavleen Kaur, Oslo (33) Stipendiat, Inst. for kriminologi og rettssosiologi, UiO.

  • Guri Melby, Trondheim (28) Lektor ved Høyskolen i Sør- Trøndelag.

  • Rolf Reikvam, Sørum (62) Selvstendig næringsdrivende.

  • Hege Fjellheim Sarre, Karasjok (47) Underdirektør i Sametinget.

  • Tove Strand, Oslo (64), Direktør Ullevål universitetssykehus.

  • Shoaib Sultan, Oslo (37) Generalsekretær Islamsk Råd Norge.

Samlet oversikt over utvalgsmedlemmene finner du her.

- Minoritetene kan ikke dominere utvalget

Human-Etisk Forbund har sendt ut en pressemelding der de kritiserer utvalget for å ha for mange medlemmer med en definert kristen bakgrunn, samt at det ikke sitter en spesialist på menneskerettigheter i utvalget.

Kulturminister Anniken Huitfeldt understreket på pressekonferansen i dag at det ikke har vært noe mål å sette sammen et representativt utvalg, verken i forhold til politikk eller livssyn.

- Vi har ikke hatt noe mål om å ha et jevnt representantivt utvalg. Medlemmene er valgt ut på grunnlag av sin kompetanse, sa Huitfeldt.

- Human-Etisk Forbund mener det er for mange kristne med i utvalget, og at det dermed har en kristen slagside. Hva tenker du om det?

- Det er viktig å slå fast at dette ikke er ment å være et minoritetsutvalg. Det er ikke minoritetene som skal definere hva som er fellesarenaer. Sammensetningen må selvsagt reflektere dette. Samtidig er det viktig at flertallet er seg bevisst minoritetenes behov. Det er jo nettopp disse grensegangene utvalget skal forsøke å tråkke opp.

- Denne saken handler om hvordan staten skal forholde seg til livssynsmangfoldet. Da blir menneskerettigheter viktig. Har dere vurdert å ha med en spesialist på menneskerettigheter i utvalget?

- Vi har ikke lett spesielt etter menneskerettighetseksperter. Vi har lagt vekt på å få til en bred sammensetning, og vi har fått de utvalgsmedlemmene vi ønsket oss. Dessuten skal jo utvalget hente inn den kompetansen de har behov for, også den menneskerettslige.

- Har du et håp om at utvalget vil greie å sette skapet på plass i livssynspolitikken, eller tror du vi fortsatt må leve med stadige diskusjoner om hijab i politiet, blasfemiparagrafer og slikt?

- Det vil nok alltid være diskusjoner rundt disse tingene, og det kan ikke være noe mål for oss å parkere dette, sier statsråden.

- Men kanskje vi kan ha et håp om at utvalget skal greie å komme fram til noen råd slik at politikken henger bedre sammen prinsipielt sett, skyter Bente Sandvig inn.

Både statsråden, utvalgsleder Sturla Stålsett og nestleder Bente Sandvig understreker at de er optimister når det gjelder hva utvalget kan få til.

- Jeg gleder meg til denne utfordringen. Jeg tror dette er et viktig og riktig tidspunkt å gjøre dette på. Selv om tro og livssyn er personlig, har det også en samfunnsside. Det er denne grensegangen vi skal prøve å gå opp. Det skal vi greie. Vi har en god bredde i utvalget, konstaterer Stålsett.

Utfordring å bli konkret

Men hva er det så utvalget skal utrede? Blir hele rapporten en haug med rundt formulerte gode ønsker, eller vil den føre til konkrete tiltak, grenseoppganger og en reelt ny politikk?

De områdene som nevnes i mandatet er ikke veldig entydige, men gir likevel en viss retning. Det blir dermed i stor grad opp til utvalget selv å snevre seg inn så mye at det kan dannes grunnlag for ny, konkret politikk.

Ifølge mandatet skal utvalget, i dialog med landets tros- og livssynssamfunn:

  • Vurdere muligheter for innsyn i tilskuddsordningen, samt hvilke vilkår staten kan stille for å gi økonomisk støtte.

  • Vurdere om ordningen med registrering av trossamfunn bør opprettholdes, og i så fall om skillet mellom registrerte og uregistrerte trossamfunn bør videreføres.

  • Vurdere i hvilken grad tros- og livssynssamfunn skal utøve offentlig rettslige funksjoner. Dette gjelder i hovedsak vigsler. Her mener for eksempel Venstre at tros- og livssynssamfunn bare bør stå for det seremonielle, mens den juridisk bindende vigselen avholdes i livssynsnøytral offentlig regi.

Det som ikke kan rokkes ved er, ifølge mandatet, den eksisterende finansieringsmodellen til Den norske kirke, samt målet om å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk.

Utvalget skal også "vurdere hvilken plass religion og livssyn bør ha i ulike offentlige institusjoner, blant annet med hensyn til religiøs og livssynsmessig betjening, tilgang til bønne-/seremonirom, særlige krav til mat, klesdrakt osv." Dette er et veldig bredt område der det i stor grad blir opp til utvalget selv å avgrense.

Utvalget skal videre se på integrering, og hvordan tros- og livssynspolitikken påvirker dette. De skal også, ifølge mandatet, "vurdere behovet for samordning av lover og regler på ulike samfunnsområder, for å gjøre tros- og livssynspolitikken mer helhetlig". Igjen er dette brede uspesifiserte områder som det blir en utfordring å snevre inn. Blasfemiparagrafer og hijab-diskusjoner går inn under dette, uten at mandatet nevner disse sakene spesielt.

Utvalget skal også se utover landegrensene og finne ut hvordan tilsvarende problemstillinger løses i andre land, samt at de økonomiske sidene av foreslåtte tiltak også må vurderes.

Utvalget skal legge fram sin utredning innen utgangen av 2012, i god tid før statskirkeforliket skal behandles for andre gang i 2014.

HEF: - For mange kristne

Human-Etisk Forbund er godt fornøyd med at utvalget er opprettet, og at forbundets fagsjef er oppnevnt til nestleder. Forbundet har argumentert for en slik utredning i mange år. Mandatet synes Human-Etisk Forbund også ser helt fint ut.

Generalsekretær Kristin Mile etterlyser likevel den menneskerettslige ekspertisen.

- Det virker som om det politiske miljøet ikke er klar over at vi i Norge er beriket med dyktige menneskerettighetseksperter som kunne ha vært til stor nytte i det viktige arbeidet utvalget skal i gang med. Norsk Senter for menneskerettigheter, underlagt juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo burde vært representert i utvalget, mener hun.

Mile er også skuffet over at utvalget har fått en kristen slagside med et stort antall kristne personer.

- Kristne skal selvsagt med, men det er ikke minst i arbeidet om det framtidige, mangfoldige Norge at det er viktig med minoritetsblikket og fagekspertisen. Dette skal ikke dreie seg om kirkepolitikk, men om hvordan staten skal forholde seg til mangfoldet i Norge. Både det politiske miljøet og den kristne majoriteten har bidratt til å forsinke arbeidet med gjennomføre reell likebehandling på livssynsområdet ut fra en forestilling om at det som tjener majoriteten, er godt nok som allmenn politikk, sier Kristin Mile i en pressemelding.

Les mer:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...