Er det greit å be bordbønn i skolen? Bør muslimske kvinner få lov til å bruke hijab til politiuniformen? Er det greit med muslimske skoler? Skal det være tillatt for trossamfunn å diskriminere kvinner og homofile ved ansettelse? Hvordan skal det offentlige forholde seg til bønnerop fra moskeer? Har religiøs tro mer krav på respekt enn andre overbevisninger mennesker måtte ha?

Disse og mange andre spørsmål vet ikke staten i praksis hvordan man skal forholde seg til. Det mangler en helthetlig tros- og livssynspolitikk. Det er en rekke prinsipielle grenser som ikke er gått opp. Derfor blir politikken ofte vinglete, som vi for eksempel så i sakene om blasfemiparagraf og hijab i politiet i starten av 2009.

Upløyd mark

Den sittende regjeringen innser at dette er upløyd mark, og har i regjeringserklæringen Soria Moria II lovet å fremme "en sak om tros- og livssynspolitikken med sikte på å skape en samlet politikk for området".

Blant annet for å hjelpe regjeringen i dette arbeidet, la Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i dag fram en rapport som skal prøve å gjøre noe med dette.

Rapporten ble overlevert til kulturminister, og livssynspolitikkansvarlig, Anniken Huitfeldt på Cafe Christiania i Oslo i morges.

Anniken Huitfeldt takket for en viktig rapport, og lovet at den kommer til å bli brukt.

- Det er åpenbart et behov for samkjøring på dette feltet, så dette skal vi ta tak i, lovte statsråden etter at hun hadde fått overlevert rapporten fra STLs leder Bente Sandvig.

Sandvig, som også er fagsjef i Human-Etisk Forbund, understreket overfor Fritanke.no etter møtet at hennes inntrykk er at rapporten virkelig kommer til å bli brukt.

- Alt tyder på at dette er noe de tar på alvor i departementet nå, og det er vi selvsagt svært fornøyd med, sier hun.

Behov for livssynsnøytrale lokaler

Etter at Bente Sandvig hadde overlevert rapporten til kulturministeren, minnet prosjektleder for utredningen, Ingvill Thorson Plesner, om at norsk livssynspolitikk er mer enn statskirkeordningen.

- Rapporten viser at det er lettere for majoriteten å praktisere sine riter, enn for minoritetene. For små tros- og livssynsorganisasjoner er det mye vanskeligere å betjene folk rundt hele landet, enn for de større. Det blir mye mer reising og praktiske problemer, sier hun.

Plesner trakk spesielt fram mangelen på verdige seremonilokaler som et stort problem.

- En slitt gymsal er ingen verdig ramme for en gravferd, for eksempel. Det er heller ikke noe godt alternativ å trekke et laken over altertavla i en kirke. Det er stor mangel på kunnskap i majoritetsbefolkningen om hvilke problemer dette skaper for minoritetene, sa Plesner.

Plesner pekte spesielt på jurist Njål Høstmælingens gjennomgang av lovverket på livssynsområdet.

- Høstmælingen er kanskje den som har størst kompetanse på dette i Norge. Han har gjort et viktig nybrottsabeid bare i å avdekke hvilke regler som faktisk gjelder, sa hun.

Kirken vil også ha likebehandling

En av de andre forskerne som har levert bidrag til rapporten, Cora Alexa Døving, understreket i sin innledning at de fleste livssynsrepresentantene som har blitt intervjuet for rapporten har hatt en positiv innstilling

- De fleste er takknemlige og fornøyde med statens livssynspolitikk. Samtidig viser de til viktige uløste utfordringer, sa hun.

Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk råd Norge, understreket at rapporten viser at det ikke står så elendig til med integreringen i Norge, som man kan få inntrykk av når man leser avisene.

- Det er mange elendighetsbeskrivelser i mediene, men slik er det heldigvis ikke. Det får vi bekreftet i denne rapporten. Samtidig viser rapporten også hvilke utfordringer vi står overfor, konstaterte Sultan.

Jens Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet, understreket at også Den norske kirke ønsker å fremme likebehandling.

- Vi vil gjerne ha en gjennomtenkt politikk, der vanskelige grensedragninger blir gjort i de tilfellene der rettigheter kolliderer, sa Johnsen.

Han framholdt at en viktig del av dette er at stat og kirke skiller lag.

Bente Sandvig avsluttet med å slå fast at dette ikke er noen syte og klage-rapport.

- Ofte sitter vi i STL og reagerer på ting som kommer fra politisk hold, skriver høringsuttalelser og slikt. Nå har vi jobbet på en annen måte. Vi har snakket med hverandre om hvordan vi best forholder oss til tros- og livssynssamfunnenes livsfaseriter rundt fødsel, vigsel, dødsfall med mer. Dette har vært lærerikt, og vi ønsker å bringe denne kunnskapen videre til andre, sier hun.

Sandvig fortalte at rapporten også kommer med en del konkrete råd. Ett av rådene er at det bør opprettes et nettsted der befolkningen kan få svar på hvordan ulike tros- og livssynssamfunn forholder seg til livets ulike korsveier.

- Det er mye uvitenhet rundt dette i helsevesenet, for eksempel, så her er det absolutt behov for mer og bedre informasjon, konstaterte hun.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook