ANNONSE
Annonse

Hovedstyret er uenig om dette er noe vi bør tillate i Norge. Bildet er fra Storbritannia, der man tillater hijab til politiuniformen. Det gjør man også i Sverige.

HEF-styret: Enig om å være uenig om hijab

Sist fredag diskuterte hovedstyret i Human-Etisk Forbund hijab-saken. De kom fram til at de er uenige, og at de lever fint med det.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.01.2013 kl 09:33

- Hovedstyret i Human-Etisk Forbund er delt i synet på hvorvidt hijab bør aksepteres som del av politiuniformen. Dette er en sak hvor forbundet lever fint med at man kan komme fram til ulike standpunkter ut fra samme livssyn, heter det i hovedstyrets vedtak som ble fattet sist fredag.

Hovedstyret har behandlet saken blant annet fordi generalsekretær Kristin Mile har vist seg å være i utakt med sitt eget styre i saken.

I oktober i fjor gikk hun ut og argumenterte sterkt for at hijab bør tillates til politiuniformen. Nå i mars har det imidlertid kommet fram at et stort flertall blant forbundets fylkesledere, og et flertall i hovedstyret, er uenige med henne, deriblant styreleder Åse Kleveland.

Begge syn kan forsvares

Hovedstyrets vedtak argumenterer for at det er gode argumenter på begge sider, og at både ja og nei til hijab til politiuniformen fullt ut kan forsvares med utgangspunkt i et humanistisk livssyn.

- Hovedstyrets drøfting bygger på Human-Etisk Forbunds prinsipielle holdning om at vi ønsker en livssynsnøytral stat som ramme om et mangfoldig samfunn, heter det i vedtaket.

Hovedstyret viser deretter til artikler i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som sikrer adgangen til religionsfrihet.

Samtidig presiseres det at de samme artiklene også rommer også en begrensning i retten til å manifestere sin tro.

Hovedstyret trekker fram følgende formulering fra EMK: "Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres rettigheter og friheter."

Styrerepresentantene mener at det er gode, saklige argumenter for å se politiet som en del av statens maktapparat.

- Staten skal være sekulær og nøytral i forhold til religion. Ut fra en slik vurdering er det en rimelig begrensning i den enkeltes rett til religionsutøvelse å holde uniformen fri for religiøse symboler, heter det i vedtaket.

Hensyn til inkludering åpner for et ja

Samtidig presiserer styret at det også er mulig å komme til at en slik begrensning ikke er nødvendig, men snarere vil medføre en diskriminering av muslimske kvinner som ønsker å utdanne seg og delta i arbeidslivet gjennom innsats i politiet.

- Hensynet til integrering og et pluralistisk samfunn kan tale for. I stedet for å kreve religionsnøytralitet fullt ut, kan det argumenteres for at staten Norges verdigrunnlag bygger på prinsipper om demokrati, rettsstat og respekt for den enkelte borgers rett til å delta i fellesskapet på en likeverdig måte, og at dette vil kunne gjenspeiles i en positiv holdning til hijab integrert i politiuniformen, lyder vedtaket videre.

Hovedstyret ender opp med at det er delt i synet på hvorvidt hijab bør aksepteres som del av politiuniformen.

- Dette er en sak hvor forbundet lever fint med at man kan komme fram til ulike standpunkter ut fra samme livssyn, avsluttes det i vedtaksteksten.

- Må ikke ta stilling i alle saker

Generalsekretær Kristin Mile er fornøyd med vedtaket.

- Jeg synes vedtaket var helt greit. Det var fint å få diskutert saken i styret. Dette lever jeg godt med, sier hun.

- Er du ikke redd for at forbundet kan framstå som tannløst når man ikke vil ta stilling i en slik sak?

- Nei, jeg er jeg ikke. Forbundet er delt i andre saker også, som for eksempel i holdningen til aktiv dødshjelp. Det må vi leve med. Når rettigheter står mot hverandre, vil folk nødvendigvis lande på ulike standpunkter avhengig av hva de legger mest vekt på. Jeg tror ikke det vil være noe klokt av forbundet å kjøre gjennom beslutninger med simpelt flertall i slike saker, sier Mile.

====================================

HELE VEDTAKET:

Hijab som en del av politiuniformen

Spørsmålet om hijab i politiet er en av flere prøvesteiner på Norge som et mangfoldig samfunn. Debatten og den politiske behandlingen av forslaget styrker bare behovet for å få en grundig gjennomgang og utredning av statens forhold til religion og livssyn på ulike samfunnsområder med sikte på likebehandling og grenseoppganger.

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund har drøftet problemstillingen om hvorvidt uniformsreglementet for politiet bør endres for å åpne for adgang til å bære hijab i polititjeneste.

Hovedstyrets drøfting bygger på Human-Etisk Forbunds prinsipielle holdning om at vi ønsker en livssynsnøytral stat som ramme om et mangfoldig samfunn.

Drøftingen har tatt utgangspunkt i hhv FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 9 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 18.
Begge artiklene sikrer adgangen til religionsfrihet, inkludert frihet til alene eller sammen med andre, privat så vel som offentlig å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning gjennom blant annet praksis og etterlevelse.

Begge artiklene rommer også en begrensning i retten til å manifestere sin tro:
"Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres rettigheter og friheter." (Sitert fra EMK - formuleringene i SP er tilsvarende.)

Det er gode, saklige argumenter for å se politiet som en del av statens maktapparat. Staten skal være sekulær og nøytral i forhold til religion. Ut fra en slik vurdering er det en rimelig begrensning i den enkeltes rett til religionsutøvelse å holde uniformen fri for religiøse symboler.

På den annen side kan man komme til at en slik begrensning ikke er nødvendig, men snarere vil medføre en diskriminering av de muslimske kvinner som ønsker å utdanne seg og delta i arbeidslivet gjennom innsats i politiet. Videre vil hensynet til integrering og et pluralistisk samfunn kunne tale for. I stedet for å kreve religionsnøytralitet fullt ut, kan det argumenteres for at staten Norges verdigrunnlag bygger på prinsipper om demokrati, rettsstat og respekt for den enkelte borgers rett til å delta i fellesskapet på en likeverdig måte, og at dette vil kunne gjenspeiles i en positiv holdning til hijab integrert i politiuniformen.

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund er delt i synet på hvorvidt hijab bør aksepteres som del av politiuniformen.

Dette er en sak hvor forbundet lever fint med at man kan komme fram til ulike standpunkter ut fra samme livssyn.

Vedtatt i hovedstyremøte i Human-Etisk Forbund, 27.3.2009

Siste nytt i Nyheter Vis flere

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.