Kontakt
KrF-leder Knut Arild Hareide mener vi risikerer å havne i et verdivakuum hvis vi ikke baserer fellesverdiene i Norges kristne og humanistiske arv.
Det er KrF som bruker de sterkeste ordene mot Stålsett-utvalgets innstilling. – Utvalget har forspilt en viktig sjanse. Livssynsnøytralitet ikke er svaret, sier partileder Knut Arild Hareide. (8.1.2013)
Even Gran
Publisert: 08.01.2013 kl 13:53
Sist oppdatert: 16.01.2013 kl 14:17
I går la Stålsett-utvalget fram sin innstilling til ny tros- og livssynspolitikk for Norge. Nok en gang har et bredt sammensatt utvalg gitt råd om mer livssynsnøytralitet og et sterkere skille mellom stat og kirke.
En rekke offentlige og kirkelige utvalg har tidligere gått inn for mye av det samme. I alle disse tilfellene har vesentlige punkt blitt reversert av politikere, som har ønsket å sikre en sterkere kobling mellom stat og kirke, og en sterkere vektlegging av «vår felles kristne kulturarv» enn det utvalgene har gått inn for.
Slik kan det gå denne gangen også. Ihvertfall hvis Kristelig folkeparti får viljen sin. KrF er det partiet som går sterkest ut mot utvalgsrapporten. De mener Stålsett-utvalget bommer på det mandatet de er gitt, og slår fast at livssynsnøytralitet ikke er svaret.
– Stålsett-utvalgets flertall går for langt i retning av sekularisme og livssynsnøytralitet i sine forslag. Utvalget undervurderer kirkens og kristendommens betydning for Norge og Europas historiske arv. Vårt samfunn ble ikke dannet i et verdinøytralt vakuum, slår partileder Knut Arild Hareide fast i en pressemelding.
KrF: – Utvalget undervurderer kirkens og kristendommens betydning for Norge og Europas historiske arv.
Han mener utvalget har forspilt en viktig sjanse.
– Altfor mange av forslagene peker i retning av sekularisme og nøytralitet. Uten tydelige fellesverdier, som for Norges del er basert på den kristne og humanistiske kulturarv, risikerer vi et verdivakuum, poengterer han.
KrF-lederen mener videre det er oppsiktsvekkende at utvalget foreslår å fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer kort tid etter at "kirken viste seg som en samlende institusjon etter 22. juli».
Hareide mener at utvalget innsnevrer religionens plass i det offentlige rom.
– Utgangspunktet for utvalget var å få plass til tro i det offentlige rom, men det virker som om svaret er å redusere troens plass, i stedet for å gi rom for flere, slår Hareide fast i pressemeldingen.
Han reagerer på at utvalget vil fjerne den kristne og humanistiske arven fra grunnloven og formålsparagrafen i skolen, etter at Stortinget nylig, i et bredt forlik, vedtok disse paragrafene.
Heller ikke gravferdsforvaltningen for alle innbyggere synes KrF det er noen grunn til at kirken bør gi fra seg. Man må altså fortsatt henvende seg til Den norske kirke for å få gravlagt muslimer og humanetikere, hvis KrF får viljen sin. I tillegg protesterer partiet på forslaget om felles borgerlig vigsel for alle.
– Forslagene vil svekke kirken som sentralt møtested ved viktige anledninger i livet. Kirken har ikke bedt om disse endringene, fastslår Knut Arild Hareide.
Et annet parti som er glad i kirke og tradisjoner er Senterpartiet. De er imidlertid ikke like skarpe i sine vurderinger som KrF.
Senterpartiet advarer mot store og brå endringer i en politikk som allerede har stor oppslutning i folkemeningen. Partileder Liv Signe Navarsete forsikrer at Senterpartiet vil verne om den kristne og humanistiske kulturarven, og presiserer at partiet er imot Stålsett-utvalgets forslag om felles borgerlig vigsel for alle.
– På disse områdene er det klokt med en sakte endring i tråd med folkeviljen. Etter tiår med debatt står vi midt i en endring av den kirkelige ordningen. Jeg hører ikke noe folkelig rop etter nye, store endringer, presiserer Navarsete.
Hun bekymrer seg over at ungdom fra ulike religioner sier det er flaut å vise offentlig at de har en tro. Dette tyder på at samfunnet er i ferd med å snevre inn rommet for tro, noe staten bør motarbeide, mener Navarsete.
Heller ikke Arbeiderpartiet ønsker felles borgerlig vigsel for alle. De går også imot utvalgets forslag om å tillate hijab i politiet og hos dommere, som kulturminister Hadia Tajik også presiserte på pressekonferansen i går.
Partiet mener det er uaktuelt å gå inn for nye grunnlovsendringer nå, for å sikre en sterkere løsrivelse mellom stat og kirke, som utvalget tilrår.
– Vi ser det ikke som aktuelt å gjøre nye grunnlovsendringer et halvt år etter at Stortinget har vedtatt nye grunnlovsparagrafer om forholdet mellom stat og kirke, sier nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, i en pressemelding.
Ap presiserer at de ønsker å utvide tilbudet om borgerlig vigsel. Det vil si at flere offentlig organer skal få anledning til å vigsle, slik som politi, lensmann, statlige organer, kommuner osv. Dette opplyser Anne Odden, infoleder i Aps stortingsgruppe.
SV er det partiet som er desidert mest positiv til Stålsett-utvalgets forslag. Den beste forutsetningen for fri tros- og livssynsutøvelse er en sekulær stat og et samfunn bygget på tydelige verdier, mener partiet.
– SV støtter Stålsett-utvalget som ønsker stor takhøyde for at folk fritt skal kunne utøve sine ulike livssyn og religioner i Norge. Samtidig er SV opptatt av at den beste rammen for en slik politikk er en sekulær stat, og et samfunn bygget på tydelige verdier, sier SV-leder Audun Lysbakken i en pressemelding.
Mange av forslagene i rapporten er saker SV har kjempet for lenge, skriver partiet, og er spesielt fornøyd med at utvalget tar barns rettigheter på alvor.
– Noen ganger vil foreldrenes religiøse praksis være i strid med barns beste, og da skal barns rett til utdanning, helse og medbestemmelse være et helt grunnleggende hensyn, slår Lysbakken fast.
Også Human-Etisk Forbund er svært positive til Stålsett-utvalgets forslag.
Fremskrittpartiet, Høyre, Venstre og Rødt har så langt ikke lagt ut noen kommentar til Stålsett-utvalget på sine nettsider.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.