Høsten 2013 kan Norge få sin første humanistskole. Men først må myndighetene godkjenne at man etablerer en privatskole på dette grunnlaget.

Humanistisk livssynsskole under oppstart i Oslo

Filosofi skal erstatte RLE-faget og kritisk tenkning skal gjennomsyre alle fag. Men i første omgang har staten sagt nei.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.11.2011 kl 14:33

Hvis man skal starte privatskole i Norge må man enten basere den på livssyn, eller på alternativ pedagogikk. Nå ønsker en gruppe lærere i Oslo å starte en ungdomsskole basert på et humanistisk livssyn. Navnet er Humanistskolen.

Skolen vil lære elevene å tenke. Derfor har Humanistskolen filosofi på timeplanen som eget fag fra første uke. Filosofi erstatter den offentlige skolens RLE-fag. I tillegg vil kritisk tenkning undervises som en grunnleggende ferdighet, og gjennomsyre alle fag.

– En gjennomgående forskjell mellom læreplanene for den offentlige skolen og læreplanene for Humanistskolen er vårt fokus på kritisk tenkning som en grunnleggende ferdighet ved siden av lesing, skriving, regning og muntlige og digitale ferdigheter, heter det i Humanistskolens læreplan.

Påtroppende rektor Ole Martin Moen slår fast at filosofi og kritisk tenkning er viktig for å utvikle seg både faglig og sosialt.

– Elevene vil lære å stille gode spørsmål og gi velbegrunnede svar, og de utvikler evnen til å “tenke utenfor boksen”, uttaler Moen på Humanistskolens nettsider.

Moen er tidligere lærer i filosofi ved Ullern videregående skole, og er for tiden stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo.

Dannelse som eget fag

Humanistskolen skal også ha dannelse skal inn som eget fag.

– I dannelsesfaget står elevene fritt til å fordype seg i ulike temaer som de selv synes er spesielt interessante, innenfor læreplanens rammer. Vi tror erfaringene elevene gjør seg i dannelsesfaget blir en verdifull bagasje de bærer med seg resten av livet. Dannelse er det vi sitter igjen med når vi har glemt det vi har lært, heter det på skolens nettsider.

I tillegg ønsker skolen at alle elever skal følges opp tett av en personlig mentor. De vil også ha inn ”skolebesteforeldre” som kan fungere som utenomfaglige omsorgspersoner etter modell fra et vellykket prosjekt i den offentlige skolen.

Hver uke skal elever sette karakter på seg selv og sin egen innsats, samt at de også vil få en karakter fra læreren. Generelt er Humanistskolen opptatt av å gi elevene ros og gode tilbakemeldinger, slik at de får styrket den mestringsfølelsen de trenger for å lære.

Thomas M. Johanson, en av ”superlærerne” i NRK-serien ”Klasse 10b”, er medstifter av skolen sammen med Ole Martin Moen. Erfaringene fra tv-serien inspirerte Johanson til å bli med og starte Humanistskolen.

– For meg er struktur og klare rammer i klasserommet viktig. Da skapes et trygt læringsmiljø. Det er også viktig å motivere elevene og få dem til å yte sitt beste. Da kommer den faglige fremgangen, sier Johanson.

Ikke offentlig godkjent ennå

Men alt er ikke bare jubel og fryd. Utdanningsdirektoratet har avslått Humanistkolens første søknad om godkjennelse. Avslaget var begrunnet i at humanismen ikke er en religion, noe privatskoleloven ordrett krever. Men dette bekymrer ikke påtroppende rektor Ole Martin Moen så veldig.

– Jeg er overrasket over avslaget fra Utdanningsdirektoratet, for humanisme bør ikke forskjellsbehandles i forhold til andre livssyn. Det er likevel mulig å tolke avslaget som at direktoratet vil sende forslaget til Kunnskapsdepartementet for en politisk behandling, da dette jo vil være en ny type skole i Norge, sier han.

Moen er ikke i tvil om at skolen vil bli godkjent til slutt.

– Vi har alle lover og internasjonale konvensjoner på vår side. I Norge er livssynshumanismen anerkjent som livssyn på samme måte som religiøse livssyn. Human-Etisk Forbund får for eksempel offentlig støtte på linje med de andre. Hvis vi nektes å etablere en skole basert på et humanistisk livssyn, når det finnes en lang rekke privatskoler etablert på andre livssynsgrunnlag, så vil det være en usaklig diskriminering som ikke vil holde i en rettssak. Jeg regner derfor med at dette vil gå bra, sier han.

Avslaget fra Utdanningsdirektoratet har imidlertid forsinket oppstarten. Humanistskolen ønsket opprinnelig å starte høsten 2012. Nå blir det trolig ikke oppstart før høsten 2013.

– Det er trist at vi har måttet utsette oppstarten av skolen. Men vi har allerede begynt å glede oss til 2013, sier Moen.

– Hva skjer hvis dere ikke blir godkjent?

– Da må vi selvsagt vurdere rettslige skritt, men vi regner som sagt med at det ikke vil bli nødvendig.

Ingen julegudstjeneste

Ole Martin Moen mener absolutt det er bruk for Humanistskolen, selv om mye av innholdet er likt den offentlige skolen.

– De fleste privatskoler har store likhetstrekk med den offentlige skolen, så det er ikke noe spesielt for oss. Men vi er forskjellige ved at vi legger stor vekt på filosofi og kritisk tenkning. Jeg tror det er bra for skole-Norge at vi har et mangfold av skoler. Filosofi og kritisk tenkning er noe vi gjerne skulle ha sett mer av også i den offentlige skolen, sier han.

Dette er imidlertid ting som også den offentlige skolen har i sin læreplan.

– Kritisk tenkning inngår i læreplanen i den offentlige skolen. Det er likevel en nedprioritert bit av undervisningen som ofte må vike plass for pugging og reproduksjon av fakta. Vi vil vise hva det vil si i praksis å la kritisk tenkning gjennomsyre alle fag. Vi vil også bruke filosofi som utgangspunkt for å lære om religion, noe som gjør undervisningen i religion ved Humanistskolen annerledes enn undervisningen i RLE-faget i den offentlige skolen, sier han.

Moen forteller at det godt kan bli et besøk til en kirke eller to også, men noen julegudstjeneste kommer ikke på tale.

– Hvis vi skal besøke gudshus, blir det i undervisningsøyemed. Så noen julegudstjeneste blir det nok ikke. Julefeiringen er jo en feiring av at det går mot lysere tider, og da er ikke kirken et naturlig sted å gå. Vi planlegger heller å ha en solsnufest. Dette er forresten en tradisjon som Thomas M. Johanson og jeg har vært med på å arrangere mange ganger som aktive i Human-Etisk Forbund, Oslo fylkeslag, forteller Moen.

– Dere er altså begge aktive i Human-Etisk Forbund. Ønsker dere å knytte Humanistskolen til forbundet på noen måte?

– Humanistskolen har et godt forhold til Human-Etisk Forbund, og vi samarbeider gjerne om enkeltsaker og arrangementer. Likevel er vi to ulike organisasjoner med to ulike formål: Human-Etisk Forbund er et livssynssamfunn, vi er en skole. Vi er selvsagt også klar over at mange i Human-Etisk Forbund er kritiske til privatskoler, noe vi respekterer. Vi planlegger ikke å søke om pengestøtte fra Human-Etisk Forbund.

– Vi er selvsagt klar over at mange i Human-Etisk Forbund er kritiske til privatskoler, noe vi respekterer.

1000 kroner i måneden

Det blir en avgift for å gå på Humanistskolen. Det vil koste 1000 kroner pr. måned. I tillegg vil skolen få offentlig støtte pr. elev tilsvarende 80 prosent av det offentlige skoler får pr. elev.

– Det betyr at vi får litt mindre penger pr. elev enn den offentlige skolen, men vi satser på å ta det igjen det på effektiv drift. Vi har regnet ut at vi klarer oss økonomisk hvis vi får mellom 30 og 35 elever, forteller Moen.

Det er ikke bestemt hvor skolen skal ligge ennå. Nå som oppstarten har blitt utsatt, har også jakten på lokaler blitt utsatt. Men de satser på et lokale sentralt i Oslo, forteller Moen. Lokalet trenger heller ikke være så stort, siden de ikke skal være mer enn maksimalt 60 elever.

– Tror du dette kan bli en overklasseskole for folk fra Oslo vest?

– Vi ønsker at foreldre fra alle samfunnslag skal sende sine barn til oss. Alle skal ha samme mulighet, og ingen skal hindres fra å gå på Humanistskolen av økonomiske grunner. En skoleplass hos oss koster under halvparten av en barnehageplass, og vi tillegg har vi stipender som kan deles ut i enkelttilfeller.

– Vi ønsker at foreldre fra alle samfunnslag skal sende sine barn til oss.

Hvis det blir større pågang enn de 60 elevene Humanistskolen har plass til, er det førstemann til mølla-prinsippet som gjelder. Og hvis det blir mange som melder seg samtidig og fyller opp plassene, blir det loddtrekning.

Han føler seg sikker på at det vil bli fullt belegg.

– Vi har fått mange henvendelser fra foreldre som ønsker å sende barna sine til oss. Jeg tror derfor at vi vil få nok elever. Oslo er en stor by, og det er svært mange med et humanistisk livssyn her, sier påtroppende rektor Ole Martin Moen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...