Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Ny lov i hus. Men hva står det i den? Foto: Even Gran

NY LOV:

Her er de viktigste endringene i den nye tros- og livssynsloven

Nå skal Den norske kirke og de andre tros- og livssynsamfunnene styres etter samme lov. I dag ble den lagt fram.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.06.2019 kl 08:40

Den nye loven har vært på høring, og i dag kom lovforslaget fra regjeringen. Merk at dette er et lovforslag fra en flertallsregjering som går rett til Stortinget. Saken skal behandles i Stortinget, men regjeringspartiene har allerede forhandlet seg imellom og blitt enig om forslagene som er lagt fram.

Barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad sier at han søker et bredt forlik med opposisjonen i denne saken. Hvis oppsisjonspartiene har noen ønsker om endring i det foreslåtte, kan det komme endringer.

Her følger en kort oversikt over de viktigste forslagene og avklaringene:

Finansieringen videreføres som i dag

Når det gjelder finansiering beholdes i grove trekk dagens ordning. Det betyr at Den norske kirke fortsatt skal få politisk bestemte bevilgninger fra det offentlige. Pengene deles så på alle kirkemedlemmer. Satsen man da får, blir det tros- og livssynsamfunnene utenfor Den norske kirke får pr. medlem.

Dette betyr at man har forkastet de mange alternative modellene som ble lagt fram tidligere, inkludert løsningen som kom i høringsnotatet om å fryse kirkens medlemstall og ikke ta hensyn til videre nedgang.

Et annet poeng er at tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke nå skal få all finansieringen sin fra staten, mens Den norske kirke fortsatt skal få både fra stat og kommuner. Dette jevnes ut ved at alle kommuner rapporterer til staten hva de har bevilget til Den norske kirke, og så blir dette plusset på det statlige tilskuddet til tros- og livssynsamfunnene slik at totalsummen blir det samme som før. Dette er ment som en forenkling både for kommunene og tros- og livssynssamfunnene.

Minstekravet for å kunne søke om tro- og livssynsstøtte er nedjustert fra det foreslåtte og omstridte 500 medlemmer, til 50.

Kirken mister eneretten på gravferd

Dette er nærmere forklart i denne artikkelen.

Kravet om å føre tilhørige fjernes

Lovpålegget kirken har i dag om å føre alle barn av medlemmer som «tilhørige» i kirken, blir fjernet.

Kirken får i utgangspunktet lov til å beholde alle tilhørige i medlemsregisteret, men de «tilhørige» skal fra nå av ikke regnes som kirkemedlemmer i finansieringsmodellen. Det betyr at kirken mister 130.000 medlemmer, noe som vil føre til ca. 27 millioner kroner ekstra til tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke i den gjeldende finansieringsmodellen.

Departementet ønsker imidlertid å utrede om kirken kan få gjenopprettet informasjonsflyten fra Folkeregisteret, slik at de igjen kan få løpende informasjon om medlemmer som får barn, og dermed også kan holde registeret over tilhørige oppdatert. Dette ble stoppet i fjor høst.

Et annet poeng er at kirken kan bli nødt til å kontakte alle de «tilhørige» for ikke å bryte med GDPR-reglene, som Human-Etisk Forbund gikk ut med tidligere denne uken.

Kirken kan tvinge gjennom samlokalisering av valg

Dagens kirkelov sier at valg i Den norske kirke skal samlokaliseres med offentlige valg. Dette endres i den nye loven. Her står det bare at valg i Den norske kirke kan samlokaliseres med offentlige valg. Det vil si at det ikke lenger er et pålegg.

Det presiseres imidlertid at det er Kirkemøtet – kirkens øverste organ – som avgjør saken. Statsråd Kjell Ingolf Ropstad bekreftet i dag på spørsmål fra Fri tanke at et kommunalt valgstyre ikke vil ha mulighet til å nekte Den norske kirke å holde sitt interne valg i et offentlig valglokale hvis kirken ønsker det.

Advarer om at det kan bli dyrt

Leder av politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad er fornøyd med at dagens finansieringsordninger videreføres:

– Det er en stor seier for oss at departementet denne gangen foreslår en finansieringsordning som oppfyller Grunnlovens krav til likebehandling av kirken og andre tros- og livssynssamfunn. Samtidig vil vi advare mot at den foreslåtte modellen vil bli stadig dyrere for staten, hvis kirkens medlemstall fortsetter å synke samtidig som kirkebevilgningene øker. Når andre tros- og livssynssamfunn fremdeles har krav på det samme som kirken får per medlem, kan dette bli dyr for staten på sikt, sier Helgestad.

Når det gjelder forslaget om tilhørigordningen er det også tommel opp.

– Kirken kan ikke lenger blåse opp sitt medlemsregister med 130.000 udøpte barn uten å spørre foreldrene, hvis dette blir vedtatt. Vi merker oss at departementet ønsker å utrede gjeninnføring av kirkens rett til opplysninger om nyfødte fra Folkeregisteret, men dette vil GDPR sette en stopper for, sier han.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...