Den nye loven har vært på høring, og i dag kom lovforslaget fra regjeringen. Merk at dette er et lovforslag fra en flertallsregjering som går rett til Stortinget. Saken skal behandles i Stortinget, men regjeringspartiene har allerede forhandlet seg imellom og blitt enig om forslagene som er lagt fram.

Barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad sier at han søker et bredt forlik med opposisjonen i denne saken. Hvis oppsisjonspartiene har noen ønsker om endring i det foreslåtte, kan det komme endringer.

Her følger en kort oversikt over de viktigste forslagene og avklaringene:

Finansieringen videreføres som i dag

Når det gjelder finansiering beholdes i grove trekk dagens ordning. Det betyr at Den norske kirke fortsatt skal få politisk bestemte bevilgninger fra det offentlige. Pengene deles så på alle kirkemedlemmer. Satsen man da får, blir det tros- og livssynsamfunnene utenfor Den norske kirke får pr. medlem.

Dette betyr at man har forkastet de mange alternative modellene som ble lagt fram tidligere, inkludert løsningen som kom i høringsnotatet om å fryse kirkens medlemstall og ikke ta hensyn til videre nedgang.

Et annet poeng er at tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke nå skal få all finansieringen sin fra staten, mens Den norske kirke fortsatt skal få både fra stat og kommuner. Dette jevnes ut ved at alle kommuner rapporterer til staten hva de har bevilget til Den norske kirke, og så blir dette plusset på det statlige tilskuddet til tros- og livssynsamfunnene slik at totalsummen blir det samme som før. Dette er ment som en forenkling både for kommunene og tros- og livssynssamfunnene.

Minstekravet for å kunne søke om tro- og livssynsstøtte er nedjustert fra det foreslåtte og omstridte 500 medlemmer, til 50.

Kirken mister eneretten på gravferd

Dette er nærmere forklart i denne artikkelen.

Kravet om å føre tilhørige fjernes

Lovpålegget kirken har i dag om å føre alle barn av medlemmer som «tilhørige» i kirken, blir fjernet.

Kirken får i utgangspunktet lov til å beholde alle tilhørige i medlemsregisteret, men de «tilhørige» skal fra nå av ikke regnes som kirkemedlemmer i finansieringsmodellen. Det betyr at kirken mister 130.000 medlemmer, noe som vil føre til ca. 27 millioner kroner ekstra til tros- og livssynsamfunn utenfor Den norske kirke i den gjeldende finansieringsmodellen.

Departementet ønsker imidlertid å utrede om kirken kan få gjenopprettet informasjonsflyten fra Folkeregisteret, slik at de igjen kan få løpende informasjon om medlemmer som får barn, og dermed også kan holde registeret over tilhørige oppdatert. Dette ble stoppet i fjor høst.

Et annet poeng er at kirken kan bli nødt til å kontakte alle de «tilhørige» for ikke å bryte med GDPR-reglene, som Human-Etisk Forbund gikk ut med tidligere denne uken.

Kirken kan tvinge gjennom samlokalisering av valg

Dagens kirkelov sier at valg i Den norske kirke skal samlokaliseres med offentlige valg. Dette endres i den nye loven. Her står det bare at valg i Den norske kirke kan samlokaliseres med offentlige valg. Det vil si at det ikke lenger er et pålegg.

Det presiseres imidlertid at det er Kirkemøtet – kirkens øverste organ – som avgjør saken. Statsråd Kjell Ingolf Ropstad bekreftet i dag på spørsmål fra Fri tanke at et kommunalt valgstyre ikke vil ha mulighet til å nekte Den norske kirke å holde sitt interne valg i et offentlig valglokale hvis kirken ønsker det.

Advarer om at det kan bli dyrt

Leder av politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad er fornøyd med at dagens finansieringsordninger videreføres:

– Det er en stor seier for oss at departementet denne gangen foreslår en finansieringsordning som oppfyller Grunnlovens krav til likebehandling av kirken og andre tros- og livssynssamfunn. Samtidig vil vi advare mot at den foreslåtte modellen vil bli stadig dyrere for staten, hvis kirkens medlemstall fortsetter å synke samtidig som kirkebevilgningene øker. Når andre tros- og livssynssamfunn fremdeles har krav på det samme som kirken får per medlem, kan dette bli dyr for staten på sikt, sier Helgestad.

Når det gjelder forslaget om tilhørigordningen er det også tommel opp.

– Kirken kan ikke lenger blåse opp sitt medlemsregister med 130.000 udøpte barn uten å spørre foreldrene, hvis dette blir vedtatt. Vi merker oss at departementet ønsker å utrede gjeninnføring av kirkens rett til opplysninger om nyfødte fra Folkeregisteret, men dette vil GDPR sette en stopper for, sier han.

Les også:

NY LOV: Kommunene kan overta gravplassforvaltningen mot kirkens vilje

NY LOV: Kirken kan overkjøre de kommunale valgstyrene, ifølge Ropstad