Nå blir det slutt på at nyfødte i Norge automatisk føres opp som «tilhørige» i kirken. Foto: Pixabay

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.09.2018 kl 08:56

Alle tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke, mister tilgangen til Folkeregisteret den 1. oktober – en tilgang de har hatt i lang tid.

Det betyr at Den norske kirke mister muligheten til å oppføre såkalt «tilhørige» i kirkeregisteret.

Tilhørige er personer som automatisk ble skrevet inn i kirkeregisteret ved fødselen, men som ikke er døpt. Hvis den nyfødte døpes, endres statusen fra tilhørig til fullt kirkemedlem. Hvis barnet ikke døpes, beholdes tilhørigstatusen fram til barnet er 18 år. Da strykes statusen automatisk. Alle barn der minst én av foreldrene er medlem i kirken, blir automatisk tilhørige til kirken.

Alle tilhørige regnes som kirkemedlemmer i offentlig kirkestatistikk. Det er til enhver tid rundt 130.000 tilhørige i kirkeregisteret, altså personer under 18 år som ikke er døpt.

Fases ut

For å registrere nyfødte barn som tilhørige, har kirken vært avhengig av løpende meldinger fra Folkeregisteret over alle nyfødte og foreldrene deres , som de så har kunnet samkjøre med sitt eget medlemsregister. Har de funnet at minst én av foreldrene er kirkemedlem, har barnet blitt ført opp som tilhørig. Dette har gått automatisk uten at foreldrene har blitt informert.

Men nå mister altså kirken denne informasjonen fra Folkeregisteret, og det betyr også i praksis slutten på tilhørigordningen.

Dette bekrefter avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund i Den norske kirke sentralt.

– Vi kommer til å beholde de tilhørige vi har i registeret, men uten tilgang til Folkeregisteret er det ikke mulig for oss å registrere nye tilhørige fortløpende. Det måtte i så fall være hvis foreldre som velger ikke å døpe barna sine, likevel ønsker at de skal stå som tilhørige i kirken og tar aktivt kontakt med oss om dette. Men det tror jeg ikke blir særlig mange, sier han.

– Så det betyr i praksis at tilhørigordningen blir faset ut i løpet av de kommende 18 årene?

– Ja, hvis det ikke kommer noen endringer på bestemmelsene vi har fått nå, så blir det slik, sier Bekkelund.

Dermed har vi fått svar på hva hvilke følger den nye Folkeregisterloven ville få for Den norske kirke, noe vi tok opp i denne artikkelen.

– Viktig steg mot full livssynsfrihet

Human-Etisk Forbund har argumentert mot kirkens tilhørigordning i lang tid. De har ved en rekke anledninger tatt til orde for at ordningen bør avskaffes ettersom det er urimelig at barn som foreldrene har valgt ikke å døpe, likevel blir stående som tilhørig til kirken, vanligvis uten at foreldrene vet det.

Styreleder Tom Hedalen er svært fornøyd når Fri tanke forteller hva den praktiske konsekvensen av de nye reglene rundt informasjon fra Folkeregisteret vil innebære.

– Hurra, hurra, hurra! Dette er et viktig steg mot full livssynsfrihet i Norge. Tilhørigordningen har vært en provoserende anakronisme i norsk lovverk som dessverre ennå ikke er avviklet i kirkelovgivningen, men som nå gjennom endringer i tilgang til opplysninger i Folkeregisterert ser ut til å få et praktisk opphør, sier han.

Hedalen presiserer at Human-Etisk Forbund vil fortsette å kjempe for at ordningen også fjernes fra kirkelovgivningen.

– Men dette er en veldig god nyhet for oss! slår han fast.

Styrelederen forteller at Human-Etisk Forbund som organisasjon har kjent til disse endringene og derfor, allerede foran påmeldingen til Humanistisk konfirmasjon 2018, valgte å slutte å sende ut brev med informasjon til alle 14-åringer våren 2017.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...