Loven sier at alle nyfødte i Norge automatisk tilhører Den norske kirke hvis minst én av foreldrene er medlem. Nå kan kirken få problemer med å få dem inn i registeret. Foto: Wikimedia commons @ Ernest F

Ny folkeregisterlov kan skape trøbbel for Den norske kirke

Som selvstendig kan kirken miste informasjon den trenger for å føre udøpte «tilhørige» opp i kirkeregisteret.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.02.2017 kl 09:02

For å kunne føre «tilhørige» inn i kirkeregisteret (se faktaboks), er kirken avhengig av løpende informasjon om alle nyfødte i Norge fra Folkeregisteret, og hvem foreldrene deres er.

Det er to årsaker til at dette kanskje ikke blir like enkelt å få ut som før.

  • Den norske kirke ble fra nyttår en privat organisasjon.
  • Det ble vedtatt en ny folkeregisterlov i desember. Den strammer inn på hvilke opplysninger som kan deles fra Folkeregisteret til private organisasjoner. Blant annet kan ikke lenger private organisasjoner få utlevert adresselister over alle personer i en viss aldersgruppe, med et visst bosted eller lignende. Private organisasjoner kan heller ikke få utlevert taushetsbelagte opplysninger. Den nye loven er f.eks. årsaken til at Human-Etisk Forbund ikke lenger kan sende ut brev til alle 14-åringer.

Underdirektør Harald Hammer i Rettsavdelingen hos Skattedirektoratet, som har ansvaret for Folkeregisteret, bekrefter dette i et brev til Fritanke.no:

– Etter at statskirkeordningen ble opphevet ved årsskiftet, vil Den norske kirke nå regnes som privat. (...) Dette innebærer at Den norske kirke bare vil få opplysning om navngitte identifiserbare personer, skriver han i et brev til Fritanke.no.

Med andre ord; Den norske kirke må nå rette seg etter de samme reglene som Human-Etisk Forbund og andre «private organisasjoner» når det gjelder å få utlevert informasjon fra Folkeregisteret. I tillegg har disse rettighetene blitt innskrenket i den nye loven.

Hva vil dette ha å si for tilhørigordningen?

Dette åpner opp for et nytt spørsmål: Betyr dette at Den norske kirke heller ikke lenger vil få den informasjonen de trenger fra Folkeregisteret til å føre nyfødte «tilhørige» inn i kirkeregisteret?

Løpende informasjon fra Folkeregisteret om nyfødte i landet som har minst én forelder som kirkemedlem, er jo definitivt noe mer enn «å få opplysning om navngitte identifiserbare personer».

Informasjon om foreldrene til den nyfødte, er dessuten taushetsbelagte opplysninger som er strengere regulert enn ikke-taushetsbelagte opplysninger. Dette kompliserer situasjonen for kirken ytterligere.

Beholder «offentlige rettigheter»

Vi stilte Harald Hammer fra Skattedirektoratet et skriftlig oppfølgingsspørsmål om dette, men denne gangen er han mer reservert i sitt svar.

Hammer viser til Kirkelovens §40. Dette er en ny paragraf som regulerer kirkens overgang fra offentlig virksomhet til selvstendighet. Paragrafen sier blant annet at «offentlige rettigheter» som Den norske kirke hadde som statskirke, skal overføres til Den norske kirke som privat organisasjon.

Vil kirken få innvilget søknaden?

Så, når Hammer kaller adgangen til Folkeregisteret en «offentlig rettighet», og deretter viser til en paragraf der det står at «offentlige rettigheter» skal videreføres, så skulle man tro at kirken vil beholde adgangen de har hatt.

Underdirektøren i Skattedirektoratet legger imidlertid til enda et avsnitt i sitt brev. For den tilgangen kirken er avhengig av, handler jo også som nevnt om taushetsbelagte opplysninger om den nyfødtes foreldre.

– Hva gjelder allerede gitte tillatelsers forhold til de endrede taushetspliktbestemmelser i ny lov om folkeregistrering, viser vi til § 13-1 tredje ledd, skriver Hammer.

Der står det i praksis at hvis kirken ønsker å forlenge rettighetene de har i dag, så må de søke.

Det betyr at Den norske kirke, for å kunne fortsette sin etablerte praksis med automatisk innskriving av «tilhørige», må søke om å få bruke taushetsbelagte belysninger fra Folkeregisteret innen et år etter den nye folkeregisterloven har trådt i kraft (noe som vil skje i løpet av 2017, får vi opplyst).

Men denne gangen kan det bli vanskeligere å få søknaden innvilget, for nå må kirken søke som privat organisasjon og ikke som offentlig virksomhet, samtidig som de må forholde seg til en strengere lov enn før.

Resultatet av denne prosessen kjenner vi selvsagt ikke.

Kirken har ikke bestemt seg for hva de skal gjøre

Direktør ved Avdeling for menighetsutvikling i Den norske kirke, Paul Erik Wirgenes, sier til Fritanke.no at kirken ikke har jobbet med denne problemstillingen ennå.

– Det er veldig mange ting som er usikkert rundt dette. Vi har ennå ikke utviklet noen strategi for hvordan vi skal forholde oss til dette, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...