Kirken sier de har husket å fjerne tilhørige over 18 år fra medlemsregisteret, både i fjor og i år.

Kirken har husket å fjerne tilhørige

Rundt 4500 tilhørige som rundet atten år ble fjernet fra kirkeregisteret både i fjor og i år, forsikrer Ole Inge Bekkelund i Kirkerådet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.10.2012 kl 16:25

I 1993 begynte kirken å registrere alle nyfødte barn der minst én av foreldrene er kirkemedlem, som «tilhørig» i kirken. Dette skjer uten at foreldrene får beskjed, og de tilhørige regnes som kirkemedlemmer i all statistikk, på linje med fullverdige medlemmer. De barna som senere blir døpt, går over til å bli fullverdige kirkemedlemmer. De barna som ikke døpes, forblir tilhørige i kirken fram til de er 18 år.

I årene fra 1993 og fram til i dag har mange spurt seg om kirken egentlig kommer til å stryke disse barna når de blir 18. Tilliten til kirkens medlemsregister er lav etter stadige rapporter om problemer med å melde seg ut og annet medlemsrot.

I fjor ble 1993-kullet 18 år, og kirken beroliger nå de som måtte være engstelige.

– Alle de tilhørige 18-åringene har blitt strøket som planlagt, forteller direktør i Avdeling for kirkeordning hos Kirkerådet, Ole Inge Bekkelund.

Han har ikke de nøyaktige tallene i hodet, men anslår at de fjernet mellom 4500 og 5000 tilhørige som rundet 18 år fra kirkeregisteret både i fjor og i år.

– Det er ingen tekniske problemer med dette. Det er en enkel operasjon rent teknisk, bekrefter han overfor Fritanke.no.

Rundt 100.000 udøpte tilhørige

Bekkelund forteller at det er ca. 4500-5000 tilhørige i hvert årskull fra 18 år og nedover, med en stigende tendens jo lavere ned man kommer i årskullene. Totalt er det ca. 140.000 tilhørige i kirkeregisteret. Spesielt er det mange tilhørige i det aller laveste årskullet, fra 0 til 1. Dette skyldes at tallet også inkluderer alle de som ikke er døpt ennå, og som vil bli fjernet som tilhørige straks de døpes.

I 2011 ble rundt 40.000 barn døpt i Den norske kirke, mens det ble født rundt 60.000. Trekker vi dette tallet fra det totale antallet tilhørige, står vi igjen med en gruppe på ca. 100.000. Det vil da være tilhørige som ikke er døpt, og der det heller ikke finnes noen planer om dåp.

De rundt 100.000 udøpte tilhørige regnes på tross av dette som en del av kirkens offisielle medlemstall.

Human-Etisk Forbund er sterke motstandere av ordningen. Forbundet ønsker seg primært en ordning der ingen regner med medlemmer under 15 år. Forbundet har også påpekt urimeligheten i at kirken beholder de tilhørige til de er 18, mens den livssynsmessige lavalderen i Norge er 15 år.

Tilhørighet - en statlig oppfinnelse

Ole Inge Bekkelund i kirken understreker at Den norske kirke ikke liker ordningen med tilhørige, og at de kun fører disse i medlemsregisteret fordi loven pålegger dem det.

– Tilhørighet er ikke noe kirken har funnet på. Det er en statlig oppfinnelse, sier han.

Bekkelund understreker også at Kirkemøtet har et vedtak på at de ønsker å fjerne den forskjellsbehandlingen som ligger i at nyfødte barn automatisk legges inn i kirkeregisteret som tilhørig hvis minst en av foreldrene er medlem.

– Dette er en urettferdig ordning som gir oss en urimelig fordel, og som fører folk inn i vårt medlemsregister uten at de burde stå der. For kirken er det likebehandling som er det bærende prinsippet, sier han.

Det kan imidlertid bli endringer på denne fronten snart. Et statlig utvalg ledet av Sturla Stålsett jobber nå med et forslag til nyordninger i finansieringen av tros- og livssynsamfunn. De skal legge fram sin rapport før nyttår.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...