I 1993 begynte kirken å registrere alle nyfødte barn der minst én av foreldrene er kirkemedlem, som «tilhørig» i kirken. Dette skjer uten at foreldrene får beskjed, og de tilhørige regnes som kirkemedlemmer i all statistikk, på linje med fullverdige medlemmer. De barna som senere blir døpt, går over til å bli fullverdige kirkemedlemmer. De barna som ikke døpes, forblir tilhørige i kirken fram til de er 18 år.

I årene fra 1993 og fram til i dag har mange spurt seg om kirken egentlig kommer til å stryke disse barna når de blir 18. Tilliten til kirkens medlemsregister er lav etter stadige rapporter om problemer med å melde seg ut og annet medlemsrot.

I fjor ble 1993-kullet 18 år, og kirken beroliger nå de som måtte være engstelige.

– Alle de tilhørige 18-åringene har blitt strøket som planlagt, forteller direktør i Avdeling for kirkeordning hos Kirkerådet, Ole Inge Bekkelund.

Han har ikke de nøyaktige tallene i hodet, men anslår at de fjernet mellom 4500 og 5000 tilhørige som rundet 18 år fra kirkeregisteret både i fjor og i år.

– Det er ingen tekniske problemer med dette. Det er en enkel operasjon rent teknisk, bekrefter han overfor Fritanke.no.

Rundt 100.000 udøpte tilhørige

Bekkelund forteller at det er ca. 4500-5000 tilhørige i hvert årskull fra 18 år og nedover, med en stigende tendens jo lavere ned man kommer i årskullene. Totalt er det ca. 140.000 tilhørige i kirkeregisteret. Spesielt er det mange tilhørige i det aller laveste årskullet, fra 0 til 1. Dette skyldes at tallet også inkluderer alle de som ikke er døpt ennå, og som vil bli fjernet som tilhørige straks de døpes.

I 2011 ble rundt 40.000 barn døpt i Den norske kirke, mens det ble født rundt 60.000. Trekker vi dette tallet fra det totale antallet tilhørige, står vi igjen med en gruppe på ca. 100.000. Det vil da være tilhørige som ikke er døpt, og der det heller ikke finnes noen planer om dåp.

De rundt 100.000 udøpte tilhørige regnes på tross av dette som en del av kirkens offisielle medlemstall.

Human-Etisk Forbund er sterke motstandere av ordningen. Forbundet ønsker seg primært en ordning der ingen regner med medlemmer under 15 år. Forbundet har også påpekt urimeligheten i at kirken beholder de tilhørige til de er 18, mens den livssynsmessige lavalderen i Norge er 15 år.

Tilhørighet - en statlig oppfinnelse

Ole Inge Bekkelund i kirken understreker at Den norske kirke ikke liker ordningen med tilhørige, og at de kun fører disse i medlemsregisteret fordi loven pålegger dem det.

– Tilhørighet er ikke noe kirken har funnet på. Det er en statlig oppfinnelse, sier han.

Bekkelund understreker også at Kirkemøtet har et vedtak på at de ønsker å fjerne den forskjellsbehandlingen som ligger i at nyfødte barn automatisk legges inn i kirkeregisteret som tilhørig hvis minst en av foreldrene er medlem.

– Dette er en urettferdig ordning som gir oss en urimelig fordel, og som fører folk inn i vårt medlemsregister uten at de burde stå der. For kirken er det likebehandling som er det bærende prinsippet, sier han.

Det kan imidlertid bli endringer på denne fronten snart. Et statlig utvalg ledet av Sturla Stålsett jobber nå med et forslag til nyordninger i finansieringen av tros- og livssynsamfunn. De skal legge fram sin rapport før nyttår.