Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Ble jødisk omskåret som baby:

– Å gjenta en feil i flere tusen år, gjør det ikke rett

– Om min erfaring kan skape en liten tvil hos foreldre som vurderer omskjæring, føler jeg at jeg har gjort noe viktig, sier danske Svend Ravn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.05.2014 kl 14:59

«Kære forældre. Kære politikere. Kære omskærere. Min forhud er væk.» Slik begynner Svend Ravns kronikk i den danske avisen Berlingske.

Det skulle ta 45 år før han fikk mot til å si det høyt: Å være omskåret er et problem.

– Det er et tap, og noe jeg ønsker ikke hadde skjedd, forteller Ravn over telefonen fra København, en dansk helligdag i mai. Ordene han aldri rakk å si til sin egen far.

Det var selvfølgelig ingen som ville ham noe vondt, sensommerdagen i 1968, da Svend Ravn var åtte dager gammel. Han var født inn i en alminnelig, dansk familie. Men faren var også av jødisk bakgrunn, selv omskåret, og ville videreføre tradisjonen til sin sønn.

For meg handler religionsfrihet om ikke å påtvinge andre sine religiøse skikker

– Mange argumenterer for omskjæring under dekke av religionsfriheten. For meg handler religionsfrihet om ikke å påtvinge andre sine religiøse skikker, insisterer Ravn, som gjennom livet har hatt lite med det religiøse samfunnet å gjøre. Han har ikke stått Bar Mitzva (jødisk «konfirmasjon») og knapt vært i en synagoge.

Politisk brannfakkel

Det er litt over ett år siden Ravn kastet seg inn i omskjæringsdebatten – en debatt så full av motsatte budskaper, at den som forsøker å få et vitenskapelig overblikk over det hele, raskt vil kaste seg til jorden i avmakt. Likevel er det mange som er mener det samme. I Danmark viser nye meningsmålinger at hele 72 prosent av befolkningen ønsker forbud mot rituell omskjæring av umyndige guttebarn.

– Selv i Skandinavia, som har vært først ute med mye, som kvinnelig stemmerett, ser det ikke ut til at lovforbud mot rituell omskjæring trer i kraft med det første.

Omskjæringsdebatten er en politisk brannfakkel. Det er den samme politiske uviljen i Danmark som vi ser i Tyskland, der rikskansler Angela Merker overprøvde domstolens konklusjon om at rituell omskjæring var lovstridig.

Den politiske berøringsangsten for spørsmålet stopper heller ikke ved Europas grenser. I 2011 ble det samlet inn nok underskrifter i San Fransisco til at forslaget kunne komme til avstemning i California, men etter kraftige protester fjernet delstatens guvernør, Jerry Brown, forslaget fra stemmeseddelen. Det var, mente Brown, bare staten som kunne treffe beslutninger i medisinske spørsmål.

Ravn mener likevel at diskusjonens utvikling har vært oppløftende lesning:

– Det positive er at omskjæring ikke lenger er agurknytt. Det har alltid vært et tema som har dukket opp i avisene nå å da, men for første gang er det blitt en diskusjon som har festet seg og ikke vil gi slipp. Selv om de er i mindretall, er også første gang at danske politikere støtter forslaget om lovforbud.

Men så finnes det også en overrabbiner i Danmark, Bent Lexner, som truer med å flytte ut av landet sammen med sine jødiske trosfeller, dersom lovforbudet settes til livs. Og jøder på flukt har Danmark sett én gang for mye.

Daglig besvær

For Svend Ravn er manglende forhud det han kaller en daglig plage. Når han snur seg i sengen. Når han tørker seg etter en dusj. Når han sykler.

– Penis er beregnet til å beskyttes av forhud, og når den mangler, gir friksjon ubehag, forklarer han.

– Jeg kan godt forstå at mange amerikanske menn forsøker å få tilbake forhuden ved såkalt foreskin restoration – å strekke huden over penishodet – men det er ikke egentlig en løsning, sier Ravn, og kommer raskt til neste problem:

– I forhuden finnes det tjue tusen nerveender, og disse får man ikke tilbake. Det vil si at man har nedsatt følsomhet, i tillegg til at den normale følsomheten svekkes med alderen. Det er først når man kommer litt opp i årene, at dette kan bli et større problem.

Beskyttelse ved bruk av kondom blir også en utfordring, og Ravn mener derfor at argumentet om nedsatt spredning av HPV-viruset ikke holder stand når mange omskårede uansett vil være fristet til å velge bort det desidert sikreste prevensjonsmiddelet.

– En feil blir ikke riktig av å bli gjentatt i over to tusen år. En del av denne diskusjonen handler nettopp om at det kunne ha vært annerledes. Om min erfaring kan skape en liten tvil hos foreldre som vurderer omskjæring, føler jeg at jeg har gjort noe viktig.

Den kommer ikke til overflaten like ofte som før, men hos Svend Ravn ligger tanken stadig der, under andre tanker: Det kunne ha vært annerledes.

Siste med #religionsfrihetVis flere

– Nei, Ropstad, ingen ønsker et livssynsnøytralt samfunn

– Nei, Ropstad, ingen ønsker et livssynsnøytralt samfunn

Ateister og humanister trues, forfølges og angripes

IHEU-rapporten om religionsfrihet:

Ateister og humanister trues, forfølges og angripes

– At Norge er i ferd med å styrke sine bånd til Saudi-Arabia er i lys av rapporten direkte skammelig, skriver lederne i Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom. (15.12.2014)

Nobelprisvinner, kvinneaktivist og ateistblogger hedret for sin innsats

Ytringsfrihet var tema på verdenskongress

Nobelprisvinner, kvinneaktivist og ateistblogger hedret for sin innsats

Tre humanistiske prisvinnere fra Afrika og Asia med det til felles at de kjemper for tanke- og ytringsfrihet og er en torn i øye på islamistiske fundamentalister i hvert sitt land. (13.8.2014)

Siste med #omskjæringVis flere

Argumentene taler mot omskjæring

Hva en lege og humanetiker tenker om omskjæring:

Argumentene taler mot omskjæring

Morten Horn er sterk motstander av omskjæring og at helsevesenet skal ha ansvar for det. Men han advarer mot forbud og takker sine foreldre for hjernevasken. (22.4.2015)

Leger nekter å foreta omskjæring av gutter

Leger nekter å foreta omskjæring av gutter

Bare ett sykehus i hele Helse sør-øst kan tilby omskjæring av nyfødte. På Akershus universitetssykehus (Ahus) sier 13 av 15 leger nei. (21.1.2015)

Krever informasjon om konsekvenser av omskjæring

Krever informasjon om konsekvenser av omskjæring

Barneombudet mener foreldre må få mer informasjon om konsekvensene av omskjæring av gutter – for å få ned antallet slike inngrep. (15.1.2015)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...