Også i Israel diskuteres det om alle tradisjoner er verdt å ta vare på. Ortodokse jøder har en tradisjon for å suge forhuden fra guttebabyers penis etter et kutt. Det vil israelske barneleger ha en slutt på. Men også selve tradisjonen med omskjæring er under debatt, forteller Frida Sebina Skatvik.

Omskjæring diskuteres i Israel også

Spørsmålet om hvorvidt det finnes grunner til å forby omskjæring av guttebarn har skapt debatt i mange vestlige land. Også i Israel er debatten tilstede, preget av større diversitet enn hva mange tror.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.08.2012 kl 13:31

Jeg begynte med å spørre en israelsk bekjent, en sekulær jøde og astrofysiker i Tel Aviv, om han ville ha omskåret sin egen sønn.

- Jeg er ikke sikker, svarer han.

- Det mest tungtveiende argumentet for omskjæring i Israel, er at barnet kanskje vil føle seg annerledes og bli utstøtt av de andre barna om han ikke er omskåret. Men om bare mange nok kunne bryte med tradisjonen, hadde ikke dette vært et problem.

- Kan ikke du selv bryte tradisjonen?

- Vel, det hadde nok ikke bare vært opp til meg. De fleste foreldre har foreldre som forventer Brit Milah – det jødiske omskjæringsritualet. Å si at barnet ikke skal omskjæres, er som å si at du ikke vil holde en bryllupseremoni. Det kan i verste fall splitte familien. Men det er bare helt nylig at israelere har begynt å reflektere rundt denne tradisjonen.

En annen sekulær jøde, en student i Tel Aviv, skjønner ikke problemstillingen.

- Hva er galt med omskjæring? spør han.

Men bare noen timer senere er ordlyden en annen:

- Blant israelere blir omskjæring sett på som sunt og helsebringende. Det er noe alle gjør. Men etter at du spurte meg om det, og jeg undersøkte ulempene, innser jeg at jeg har hatt hodet i sanden. Likevel – uten å ta helsefarene i betrakting – synes jeg Brit Milah er en bra tradisjon. Og personlig har jeg ikke merket noe til ulempene, sier han.

Hvordan forklare omskjæring til Europa?

Det er ikke bare mine to venner som er villige til å reflektere kritisk rundt ritualet som de fleste tar for gitt. Også israelske aviser har viet tema stor oppmerksomhet det siste året: Hva er fordelene? Hva er ulempene? Hvordan forklarer vi omskjæring til Europa, og ikke minst, til oss selv?

«Da jeg gikk tilbake til å ha sex med kjæresten min etter omskjæring, var mye av følsomheten borte», forteller en russisk mann i 20-årene, riktignok anonymt, til avisen Haaretz. «Jeg kommer til å angre på inngrepet resten av livet.»

Russere som har begått Aliyah (konvertert til jødedom) i voksen alder er i Israel en unik kilde til subjektiv sammenligning. Artikkelen kan også fortelle at stadig flere foreldre velger bort omskjæring som følge av research på internett. Riktignok foretrekker de fleste av foreldrene, som alle hevder at valget ikke har skapt sosiale problemer, å være anonyme. Som rituelle «avhoppere» er de alle sekulære – hvis identitet først og fremst er israelsk, dernest jødisk.

- Det verste angrepet på jøder siden Holocaust.

Kritikk, forsvar og tilsvar hagler fra alle kanter, og naturlig nok rommer den israelske debatten langt flere stemmer enn blant de jødiske talspersonene i Europa. I Norge mener Ervin Kohn, leder for Det Mosaiske trossamfunnet med 700 medlemmer, at det vil bli «umulig for jøder å leve i Norge» da jøder «er nødt til å omskjære guttene på den åttende dagen».

Den danske overrabbineren Bent Lexner truer eksplisitt med at jødene vil flytte fra landet, dersom et forbud går gjennom. Og på konferansen for europeiske rabbinere kunne lederen, Pinchas Goldschmidt, fortelle at det tyske lovforslaget mot rituell omskjæring er «det verste angrepet på jøder siden Holocaust

La oss heller se nærmere på hvilke nyheter som har foranlediget spørsmålet om ett av verdens eldste medisinske inngrep bør lovreguleres.

  • Etter en omskjæring i London blødde en én måned gammel baby i hjel etter å ha mistet tre fjerdedeler av kroppens blodvolum. Retten slo imidlertid fast at mohelen – den jødiske omskjæreren – som utførte inngrepet ikke var skyldig i barnets død, da den ghanesiske moren fjernet bandasjen etter ni, og ikke 24 timer, slik hun var foreskrevet.
  • På et sykehus i Brooklyn døde en to uker gammel baby av herpes type 1, oralt overført fra guttens mohel. I jødisk-ortodoks tradisjon er det nemlig vanlig at forhuden «suges» av etter kutt. Denne delen av omskjæringsritualet er svært omstridt, og Israels Pediatriske Forening har nå tatt til ordet for å forby blodsuging under omskjæring.
  • En to uker gammel baby mistet livet etter omskjæring på et legekontor i Oslo i vår. Saken er under etterforskning, og i mellomtiden fortsetter legen sin praksis.
  • I Tyskland kom en domstol i Köln fram til at omskjæringen av en fire år gammel gutt, som etter inngrepet led av blødninger, var et overgrep og ikke skulle funnet sted før gutten selv var gammel nok til å ta avgjørelsen. Domstolens avgjørelse skapte store protestbevegelser fra europeiske rabbinere, og Angela Merkel har nå har lovet at omskjæring ikke vil forbys. Likevel oppfordrer den tyske Legeforeningen til ikke å utføre omskjæring til lovspørsmålet er avklart.

Ikke bare religion

Mange europeere som støtter forbud mot rituell omskjæring av barn, kan være fristet til samtidig å kritisere foreldrenes trosoverbevisninger. Det kan derfor være greit å ha in mente at omskjæring slett ikke alltid er forankret i religion. Katolikker omskjæres i Libanon, men ikke i Polen. I Koranen står det dessuten ingenting om omskjæring. Og i USA – verdens mest omskårede land – ble omskjæring først vanlig mot slutten av 1800-tallet av medisinske grunner: for å forhindre masturbasjon.

I dag er den opprinnelige hensikten glemt, og omskjæring er blitt en milliardindustri. Privatpraktiserende leger tjener rundt fem hundre dollar per inngrep, i tillegg til at forhuden ofte selges videre til kosmetikkindustrien. Her benyttes babyforhudens celler som aktiv ingrediens i serum og rynkekremer som igjen skal fornye kjøperens celleproduksjon. (Oprah Winfrey har reklamert for luksusproduktet Skin Medica som alternativ til plastisk kirurgi, riktignok uten å kommentere det kontroversielle innholdet.) For de aller fleste, også sekulære jøder, handler omskjæring i større grad om tradisjon. En tradisjon som koster 117 barn livet hvert år, bare i USA.

Og mens noen gjentar mantra om at det er omskjæringsrutinene, og ikke omskjæringsritualet, som må innskjerpes, er det stadig flere som får større kunnskap om hva det innebærer å fjerne et hudstykke med en opprinnelig, fysiologisk funksjon. I Norge har både Sykepleierforbundet, Barneombudet, Human-Etisk Forbund, Ressurssenteret for menn, Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo og Senterpartiet foreslått forbud mot rituell omskjæring av barn og en nedre aldersgrense på 15 eller 18 år.

Kanskje har vi glemt at omskjæring av jenter også var et kontroversielt tema før loven om forbud mot kjønnslemlestelse trådte i kraft 1. januar 1996. Kan tiden være moden for å beskytte guttebarnas valg- og religionsfrihet? Barnas religionsfrihet begynner, i lys av barnekonvensjonen, der foreldrenes slutter.

Nøkkelord

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...