Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Afghanske barn i Kabul. Halvparten av alle skolebarn i landet føler seg utrygge i skolen, og 12 prosent av dem har opplevd angrep på skolen, ifølge en rapport fra Flyktninghjelpen.
 Foto: NTB-Scanpix/AP

Afghanske barn i Kabul. Halvparten av alle skolebarn i landet føler seg utrygge i skolen, og 12 prosent av dem har opplevd angrep på skolen, ifølge en rapport fra Flyktninghjelpen. Foto: NTB-Scanpix/AP

Millioner av afghanske barn nektes skolegang

Norske barn vender i disse dager tilbake til klasserommene, men i Afghanistan fører krig, fattigdom og diskriminering til at millioner barn nektes skolegang.

Publisert:

Nesten annethvert barn i Afghanistan, 3,7 millioner, er ifølge FNs barnefond (UNICEF) fratatt muligheten til skolegang.

Antallet angrep mot skoler ble nesten tredoblet i fjor, sammenlignet med året før, og ved årsskiftet var over 1.000 afghanske skoler lagt i ruin eller stengt.

– For første gang siden 2002 ser vi nå at andelen barn som ikke får utdanning, øker, sier Anthony Neal, som jobber for Flyktninghjelpen i Afghanistan.

Flest jenter

Det store flertallet av dem som ikke får begynne på skolen denne høsten, er jenter.

– Jenters utdanning har blitt hyllet som en av få suksesshistorier om internasjonal støtte til Afghanistan. Det er virkelig gjort store fremskritt, men nå ser vi at stadig flere jenter faller utenfor skolen, ikke bare fordi de er utrygge, men fordi det er for lite penger, sier Neal.

Flyktninghjelpen er til stede i noen av de mest krigsherjede og minst tilgjengelige områdene av Afghanistan, men har i år måttet skrinlegge flere skoleprosjekter på grunn av pengemangel.

Talende eksempel

– Gjennom forhandlinger har vi fått mulighet til å jobbe i områder hvor hjelpearbeidere tidligere slet med å nå fram med nødhjelp. Da er det ekstra nedslående når det ikke finnes vilje eller evne til å finansiere dette arbeidet, sier Neal.

– Dette er et talende eksempel på hvordan det internasjonale samfunnet har brutt sine løfter til afghanske jenter, mener han.

Flyktninghjelpen er ikke alene om å fortvile. FN og øvrige hjelpeorganisasjoner har i år fått inn under 10 prosent av det som trengs for å kunne rehabilitere skolebygninger, utdanne lærere og gi elevene ransler, bøker og skrivesaker i de krigsherjede områdene.

Nekter å gi opp

Blant dem som likevel nekter å gi opp, er rektoren ved Papen-skolen i Nangarhar-provinsen øst i Afghanistan, Muhamad Wali.

Skolebygningen ble rasert under kamper mellom regjeringsstyrker og opprørere fra den ytterliggående islamistgruppen IS, men barna får nå undervisning sittende på tepper utenfor.

– Når de legger seg om kvelden, drømmer de om IS og forfølges av grusomhetene. De skriker i søvne, og når de kommer hit, er de helt utslitt, forteller Wali til AFP.

– Vi er alltid redde for bomber. Alle er redde, og ingen greier å lære noe, forteller 15 år gamle Amir Gul.

Frykt og mareritt

16 år gamle Madina fikk store skader på armer og bein da glasskår regnet over elevene etter to kraftige eksplosjoner ved skolen hun gikk på i Kabul. Hun har fortsatt mareritt.

– Det var skremmende, og jeg har fortsatt mareritt. Jeg sliter med å konsentrere meg, og det er svært vanskelig å lese til eksamen, forteller hun til AFP.

En rapport fra Flyktninghjelpen i fjor viste at over halvparten av barna følte seg utrygge på skolen, og at 12 prosent hadde opplevd angrep på skolen. Frykt holder derfor mange afghanske barn borte fra klasserommet.

Omfattende kulturelt betinget diskriminering av jenter i det dypt konservative muslimske landet bidrar også til at ned mot 15 prosent av jentene i enkelte områder går på skole, viste en UNICEF-rapport i fjor.

I tillegg til fattigdom er barneekteskap og mangel på kvinnelige lærere er også faktorer som gjør at mange familier ikke sender jenter på skolen, viste rapporten.

Nøkkelord

Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.

#UtdanningVis flere

#barnerettigheterVis flere

– Unge trenger mer informasjon om sine rettigheter
Millioner av afghanske barn nektes skolegang
– Å gjenta en feil i flere tusen år, gjør det ikke rett

Ble jødisk omskåret som baby:

– Å gjenta en feil i flere tusen år, gjør det ikke rett

– Om min erfaring kan skape en liten tvil hos foreldre som vurderer omskjæring, føler jeg at jeg har gjort noe viktig, sier danske Svend Ravn. (23.5.2014)

#FlyktninghjelpenVis flere