Fortsatt blir godt over halvparten av alle guttebarn i USA omskjært.

Amerikanske barneleger:

– Flere fordeler enn ulemper med omskjæring

Den amerikanske organisasjonen for barneleger American Academy of Pediatrics har snudd når det gjelder omskjæring. Men konklusjonene er omstridte.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.10.2013 kl 15:38

I en oppsiktsvekkende rapport publisert i slutten av august, konkluderer den amerikanske organisasjonen for barneleger, American Academy of Pediatrics (AAP), med at gutteomskjæring har flere medisinske fordeler enn ulemper.

I 1999 konkluderte organisasjonen mer avventende, uten å si noe om en overvekt av fordeler eller ulemper på noen av sidene.

Anerkjenner fordeler, men vil ikke anbefale

Den omskjæringspositive konklusjonen kommer på grunnlag av forskning som ifølge AAP viser at omskjæring reduserer sjansen for å få seksuelt overførbare sykdommer, inkludert HIV. Organisasjonen konkluderer også med at risikoen for urinrørbetennelser og peniskreft reduseres. Rapporten finner ikke støtte for at omskjæring nedsetter følsomheten i penis, noe som ofte blir hevdet av omskjæringsmotstandere.

Forskningsrapporten konstaterer imidlertid at forskningen ikke er så entydig at det er grunn til å anbefale foreldre å omskjære barna sine. Beslutningen bør overlates til foreldrene, mener de.

– Foreldre må vurdere helsefordelene og risikoene ved omskjæring i lys av sin religion, kultur og sine personlige preferanser. Det er ikke sikkert helsefordelene alene veier tyngre enn andre hensyn for den enkelte familie, heter det i en av anbefalingene.

Forskningen tyder på at det er flere komplikasjoner ved omskjæring når inngrepet gjøres av ikke-kvalifiserte personer. Derfor understreker AAP at inngrepet bør gjøres av kvalifisert personell, og at det må gis tiltrekkelig bedøvelse. AAP mener også at foreldre bør få dekket utgifter til omskjæring av forsikringsselskapene på grunn av helsegevinstene.

– Uetisk og feilslått av AAP

Anti-omskjæringsorganisasjonen Intact America kritiserer rapporten for å legge alt for stor vekt på studier av HIV-spredning blant heteroseksuelle menn i Afrika, som deretter overføres ukritisk til USA, der man først og fremst finner HIV blant homoseksuelle.

Intact America slår fast at AAP-rapporten er tydelig på at omskjæring ikke ser ut til å hindre spredning av HIV blant homoseksuelle i USA. Dermed blir forskningen blant heteroseksuelle i Afrika irrelevant for USA, mener de.

Intact America mener også AAP gjør en etisk blunder.

– AAP bruker forskning på heteroseksuelle i Afrika til i realiteten å anbefale omskjæring for nyfødte guttebarn i USA, selv om de selv innrømmer at disse to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre. Hvor er etikken i det? spør de.

Organisasjonen kritiserer videre det etisk forkastelige i å skjære bort den friske forhuden til et nyfødt guttebarn basert på sykdomsrisiko han eventuelt vil få ved usikker sex når han blir voksen. De mener det hadde vært mer forsvarlig hvis AAP heller hadde anbefalt kondom og god hygiene.

Overfor New York Times, bekrefter en av forskerne bak rapporten, Dr. Douglas S. Diekema, at Intact Americas innvendinger er riktige. De studiene som tillegges største vekt i rapporten, HIV-studiene blant heterofile i Afrika, har klart mindre relevans i USA enn i Afrika, sier han.

Blandede reaksjoner

Også på AAPs nettside kritiseres rapporten. Chris S. Booker er nevrologiforsker ved Universitetet i Otago, New Zealand. Han kritiserer rapporten for å forsterke foreldres misforståelser snarere enn å gjøre forsøk på å rette dem opp.

– Mange foreldre velger omskjæring på grunn av at de tror inngrepet er viktig for hygienen. Hadde det ikke vært bedre om man heller oppfordret foreldrene til å lære barna å vaske seg? Slik rapporten er lagt opp bygger den opp under foreldrenes misforståelser, snarere enn å gi dem råd som ville ha løst problemet uten omskjæring, understreker Booker.

Han mener også at rapporten kommer med en skjult trussel til foreldre om at de setter barnet sitt i fare hvis de dropper omskjæring.

– Dermed undergraves barnets rett til selvbestemmelse, noe som er fundamentalt i medisinsk etikk, skriver han.

Andre kommentarer gratulerer AAP med et fornuftig standpunkt.

En gruppe forskere med professor Brian J. Morris i spissen, gratulerer AAP med kursendringen og skriver at nyere forskning tyder på at mannlig omskjæring gir 76 prosent beskyttelse mot HIV, hvilket, ifølge Morris &co, gjør inngrepet like effektivt som influensavaksine. Videre slår de fast at omskjæring reduserer risikoen for kjønnsvorter (HPV-virus) med 98 prosent.

De viser videre til en utregning fra John Hopkins-universitetet som finner at hvis andelen omskjærte gutter synker med ti prosentpoeng, så vil dette koste USAs helsesystem 4,4 millioner dollar (over 25 millioner kroner) pga. økt sykelighet. De argumenterer også for at omskjæring er mest lønnsomt og helsebringende hvis den skjer på nyfødte.

Omskjæring på vei ned

Den omstridte rapporten til American Academy of Pediatrics kommer i en tid da tradisjonen med omskjæring er på vei ned både i USA og i Europa.

I USA har andelen omskjæringer falt fra 62,7 prosent i 1999 til 54,5 prosent i 2009. I Tyskland slo nylig en domstol fast at omskjæring er å forvolde alvorlig fysisk skade. En regjeringsoppnevnt etikkomite overprøvde rettskjennelsen, noe den tyske barnelegeorganisasjonen betegnet som en skandale.

Her i Norge har både Barneombudet og Human-Etisk Forbund gått inn for å forby alle former for omskjæring for barn under 15 år.

Les hele rapporten her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Kommunestyret oppretter sannsynligvis en ren omsorgsstilling isteden. Saken avgjøres i kveld.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...