Kontakt
Et økende antall amerikanske jøder velger vekk omskjæring og har heller et ritual uten skalpell. Ritualet kan inneholde vasking av den nyfødtes føtter, som et symbolsk tegn på den jødiske pakten og en velkomst til livet. Foto: intactnews.org
Amerikanske Jason Maas er overbevist om at jødiskhet ikke sitter i forhuden og valgte det omskjæringsfrie ritualet Brit Shalom for sin nyfødte sønn. Norske Ervin Kohn vil ikke ta ritualet i betrakning.
Frida Skatvik
Publisert: 20.05.2014 kl 12:33
Sist oppdatert: 21.05.2014 kl 11:40
– Da jeg fikk min første sønn for 17 år siden, begynte jeg å diskutere omskjæring med venner i synagogen jeg går til. Det viste seg at flere av foreldrene hadde latt være å omskjære sønnene sine, selv om det var få som snakket høyt om det, forteller Jason Maas (43) på telefonen fra Oregon, USA.
Han er en av et økende antall jøder verden over som har begynt å stille spørsmål ved selvfølgeligheten i omskjæringsritualet.
I tiden rundt sønnens fødsel kom han over boken Questioning Circumcision: A Jewish Perspective. Maas ble overbevist om at sønnens jødiskhet ikke satt i forhuden, men i troen, og fortalte familien at han ønsket å la sin førstefødte forbli intakt. Han ville heller feire Brit Shalom – eller fredspakt, som er betydningen av det hebraisk begrepet.
– Jeg vet at det finnes jødiske miljøer som er sterkt kritiske til å erstatte Brit Milah (rituell omskjæring) med Brit Shalom, men i min omgangskrets var det ingen som kritiserte vårt valg, sier Maas, som i dag er aktiv i organisasjonen Jews Against Circumcision.
Om ritualet var relativt ukjent da Maas fikk sin første sønn for 17 år siden, er det stadig flere som har tenkt det samme som den amerikanske doktorgradsstipendiaten fra Oregon. Brit Shalom, det humanistiske ritualet som erstatter kniv og skalpell med vasking av den nyfødtes føtter, er blitt et reelt alternativ for liberale jøder – i alle fall i Israel, USA, Canada, Ungarn, Tyskland, Mexico og Storbritannia, der over hundre rabbinere har sagt seg villige til å lede den alternative seremonien.
– Ideelt sett skulle jeg gjerne sett et forbud mot omskjæring av mindreårige, slik at både gutter, jenter og tvekjønnede ikke blir utsatt for omskjæring uten samtykke. Men reelt sett kan jeg forstå at et eventuelt forbud også kan virke mot sin hensikt. Etter forbudet mot å omskjære jentebarn ser vi eksempler på at jenter fremdeles blir omskåret, enten i hemmelighet eller ved at de fraktes til land der praksisen fremdeles er lov, uten medisinsk hjelp.
Maas mener likevel at et forbud mot omskjæring vil hjelpe mange, også foreldre som tviler, men følger praksisen av redsel for å bli utstøtt fra familien og samfunnet.
– Brit Shalom er fremdeles kontroversielt, men jeg er overbevist om at flere jødiske foreldre vil velge bort tradisjonell omskjæring i fremtiden. Dessverre er omskjæringsproblematikken nok et tema som splitter jødedommen i liberale og konservative leirer, sukker Maas, og legger til at homofili, homoekteskap, Palestina og kvinners rettigheter allerede har skapt store splittelser i jødiske samfunn i og utenfor Israel.
De to leirene – for og imot omskjæring av åtte dager gamle guttebarn – ser heller ikke ut til å skulle forsones med det første. I disse dager har den den amerikansk-jødiske skuespilleren Alicia Silverstone høstet både støtteerklæringer og fornærmelser i israelske aviser, etter det ble kjent at hun valgte Brit Shalom for sin førstefødte sønn. Silverstone er langt på langt nær like radikal som den jødiske dokumentarskaperen Victor S. Schonfeld, som i samme aviser argumenterer for at det bør innføres lovforbud mot Brit Milah i Israel. Det eneste hun har bedt om er at jødiske og amerikanske foreldre tenker seg om både én og to ganger før de viderebringer tradisjonen for tradisjonens skyld. Og akkurat dét ser det ut til at mange allerede har gjort: Mens to tredjedeler av guttebarn født på amerikanske sykehus på 1980 og 1990-tallet ble omskåret, falt antallet til under halvparten i perioden 2006-2009.
Superstjerner til tross – leder av det mosaiske trossamfunnet i Norge, Ervind Kohn, er ikke enig i at Brit Shalom er blitt en «trend».
– Det er helt normalt at det er uenigheter i den jødiske befolkningen, men Brit Shalom er et så marginalt fenomen at det i grunnen bare er tøys, sier Kohn.
– Det finnes ingen andre religiøse forpliktelser som har så massiv oppslutning som Brit Milah. At det er en eller annen som vil finne på noe annet er helt greit, men det kommer ikke til å rokke ved det omskjæringsritualet vi har.
Kohn har aldri fått forespørsel om utføre Brit Shalom i Norge, og vil heller ikke ta det i betraktning om han får en. Han mener at bevegelsen er for liten til å få vind i seilene, at den verken vil skape splittelser i den jødiske befolkningen eller føre til at omskjæringsraten går ned.
– Tvert imot. Jeg tror at det kommer til å bli vanligere å omskjære guttebarn i Norge om tjue år, rett og slett fordi vi ser at de positive helseeffektene ved tidlig, mannlig omskjæring overgår alt annet.
Stortinget holdt i dag formiddag en åpen høring i helse- og omsorgskomiten i forbindelse med regjeringens forslag til Lov om rituell omskjæring av gutter (Prop. 70 L (2013-2014)). Til stede var faginstanser som Barneombudet, Norsk barnelegeforening, Norsk sykepleierforbund og Den norske jordmorforening, i tillegg til Human-Etisk Forbund og Stopp omskjæringen. Et flertall av de tilstedeværende høringsinstansene krevde bedre utredning og ny høring.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.