Et økende antall amerikanske jøder velger vekk omskjæring og har heller et ritual uten skalpell. Ritualet kan inneholde vasking av den nyfødtes føtter, som et symbolsk tegn på den jødiske pakten og en velkomst til livet. Foto: intactnews.org

Flere jødiske foreldre velger ritual uten skalpell

Amerikanske Jason Maas er overbevist om at jødiskhet ikke sitter i forhuden og valgte det omskjæringsfrie ritualet Brit Shalom for sin nyfødte sønn. Norske Ervin Kohn vil ikke ta ritualet i betrakning.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.05.2014 kl 11:40

– Da jeg fikk min første sønn for 17 år siden, begynte jeg å diskutere omskjæring med venner i synagogen jeg går til. Det viste seg at flere av foreldrene hadde latt være å omskjære sønnene sine, selv om det var få som snakket høyt om det, forteller Jason Maas (43) på telefonen fra Oregon, USA.

Han er en av et økende antall jøder verden over som har begynt å stille spørsmål ved selvfølgeligheten i omskjæringsritualet.

I tiden rundt sønnens fødsel kom han over boken Questioning Circumcision: A Jewish Perspective. Maas ble overbevist om at sønnens jødiskhet ikke satt i forhuden, men i troen, og fortalte familien at han ønsket å la sin førstefødte forbli intakt. Han ville heller feire Brit Shalom – eller fredspakt, som er betydningen av det hebraisk begrepet.

– Jeg vet at det finnes jødiske miljøer som er sterkt kritiske til å erstatte Brit Milah (rituell omskjæring) med Brit Shalom, men i min omgangskrets var det ingen som kritiserte vårt valg, sier Maas, som i dag er aktiv i organisasjonen Jews Against Circumcision.

Om ritualet var relativt ukjent da Maas fikk sin første sønn for 17 år siden, er det stadig flere som har tenkt det samme som den amerikanske doktorgradsstipendiaten fra Oregon. Brit Shalom, det humanistiske ritualet som erstatter kniv og skalpell med vasking av den nyfødtes føtter, er blitt et reelt alternativ for liberale jøder – i alle fall i Israel, USA, Canada, Ungarn, Tyskland, Mexico og Storbritannia, der over hundre rabbinere har sagt seg villige til å lede den alternative seremonien.

– Ideelt sett skulle jeg gjerne sett et forbud mot omskjæring av mindreårige, slik at både gutter, jenter og tvekjønnede ikke blir utsatt for omskjæring uten samtykke. Men reelt sett kan jeg forstå at et eventuelt forbud også kan virke mot sin hensikt. Etter forbudet mot å omskjære jentebarn ser vi eksempler på at jenter fremdeles blir omskåret, enten i hemmelighet eller ved at de fraktes til land der praksisen fremdeles er lov, uten medisinsk hjelp.

Omskjæring splitter jødedom

Maas mener likevel at et forbud mot omskjæring vil hjelpe mange, også foreldre som tviler, men følger praksisen av redsel for å bli utstøtt fra familien og samfunnet.

– Brit Shalom er fremdeles kontroversielt, men jeg er overbevist om at flere jødiske foreldre vil velge bort tradisjonell omskjæring i fremtiden. Dessverre er omskjæringsproblematikken nok et tema som splitter jødedommen i liberale og konservative leirer, sukker Maas, og legger til at homofili, homoekteskap, Palestina og kvinners rettigheter allerede har skapt store splittelser i jødiske samfunn i og utenfor Israel.

De to leirene – for og imot omskjæring av åtte dager gamle guttebarn – ser heller ikke ut til å skulle forsones med det første. I disse dager har den den amerikansk-jødiske skuespilleren Alicia Silverstone høstet både støtteerklæringer og fornærmelser i israelske aviser, etter det ble kjent at hun valgte Brit Shalom for sin førstefødte sønn. Silverstone er langt på langt nær like radikal som den jødiske dokumentarskaperen Victor S. Schonfeld, som i samme aviser argumenterer for at det bør innføres lovforbud mot Brit Milah i Israel. Det eneste hun har bedt om er at jødiske og amerikanske foreldre tenker seg om både én og to ganger før de viderebringer tradisjonen for tradisjonens skyld. Og akkurat dét ser det ut til at mange allerede har gjort: Mens to tredjedeler av guttebarn født på amerikanske sykehus på 1980 og 1990-tallet ble omskåret, falt antallet til under halvparten i perioden 2006-2009.

– Brit Shalom kommer ikke til Norge

Superstjerner til tross – leder av det mosaiske trossamfunnet i Norge, Ervind Kohn, er ikke enig i at Brit Shalom er blitt en «trend».

– Det er helt normalt at det er uenigheter i den jødiske befolkningen, men Brit Shalom er et så marginalt fenomen at det i grunnen bare er tøys, sier Kohn.

– Det finnes ingen andre religiøse forpliktelser som har så massiv oppslutning som Brit Milah. At det er en eller annen som vil finne på noe annet er helt greit, men det kommer ikke til å rokke ved det omskjæringsritualet vi har.

Kohn har aldri fått forespørsel om utføre Brit Shalom i Norge, og vil heller ikke ta det i betraktning om han får en. Han mener at bevegelsen er for liten til å få vind i seilene, at den verken vil skape splittelser i den jødiske befolkningen eller føre til at omskjæringsraten går ned.

– Tvert imot. Jeg tror at det kommer til å bli vanligere å omskjære guttebarn i Norge om tjue år, rett og slett fordi vi ser at de positive helseeffektene ved tidlig, mannlig omskjæring overgår alt annet.

Stortinget holdt i dag formiddag en åpen høring i helse- og omsorgskomiten i forbindelse med regjeringens forslag til Lov om rituell omskjæring av gutter (Prop. 70 L (2013-2014)). Til stede var faginstanser som Barneombudet, Norsk barnelegeforening, Norsk sykepleierforbund og Den norske jordmorforening, i tillegg til Human-Etisk Forbund og Stopp omskjæringen. Et flertall av de tilstedeværende høringsinstansene krevde bedre utredning og ny høring.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Det blir trolig ingen «kommuneprest» på Kongsberg

Kommunestyret oppretter sannsynligvis en ren omsorgsstilling isteden. Saken avgjøres i kveld.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...