Ifølge humanismen skal ethvert menneske selv kunne velge sitt livssyn når man er gammel nok til det. Dette utfordres sterkt av jøders og muslimers tradisjon for omskjæring av gutter.

På søndag var det en debatt om dette, under Human-Etisk Forbunds landskonferanse på Gardermoen. Bakgrunnen er at Human-Etisk Forbunds landsstyre i juni 2012 vedtok å gå inn for forbud mot omskjæring av gutter.

Prinsippet om at ethvert menneske selv må få velge sin egen vei gjennom livet, inkludert livssyn, er et svært sentralt element i det humanistiske livssynet. Det ble tydelig i debatten også.

– At man blir en del av et fellesskap gjennom en irreversibel fysisk omskjæring er prinsipielt feil. Det er hvert enkelt menneskes privilegium å velge livssyn når man selv blir gammel nok til det. Kvinneundertrykking er også en lang tradisjon. Synes tradisjonsforsvarerne at jeg bør stille meg «åpen for det»? spurte Gunn-Hild Lem.

Robert Rustad, som sitter i Human-Etisk Forbunds hovedstyre, understreket at det som er viktig for Human-Etisk Forbund, er at hver enkelt får velge selv.

– Human-Etisk Forbund har ikke gått inn for forbud mot omskjæring. Vi har gått inn for at alle skal få velge selv, når de har såkalt samtykkekompetanse. Derfor ønsker vi en aldersgrense. Dette handler om barnets rett til ikke å bli fysisk merket for livet på grunn av foreldrenes religiøse tradisjon. Det er vår jobb som humanister å protestere mot en skadelig og religiøst begrunnet praksis, understreket han.

– At man blir en del av et fellesskap gjennom en irreversibel fysisk omskjæring er prinsipielt feil.

– Jøder omskjærer fordi det er smart

Det var Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn som dominerte debatten. Han avviste kategorisk at dette handler om «å brennmerke barn til en spesiell religion» og reagerte også på HEF-representanters ordbruk om å «skjære i friske barns kropper» og all ordbruk som går i retning av at dette er et overgrep.

Kohns poeng er at når jøder omskjærer guttebarna sine, så er det fordi det er smart og har medisinske fordeler. Den religiøse begrunnelsen er også viktig, men den er sekundær, mente han.

– Javisst er det et religiøst påbud, men hvis det hadde vært skadelig så ville vi ha sluttet med det. Men det gjør vi ikke fordi det har betydelige fordeler. Nesten alle jøder i verden praktiserer dette, uansett hva de ellers mener. Det er ikke horder av jødiske menn som klager på at de ble omskåret som barn. Da ville tradisjonen ha dødd ut av seg selv. Men slik er det altså ikke. Tradisjonen har tilnærmet allmenn oppslutning blant jøder, konstaterte han.

Kohn beskrev jøder som bærere av moderniteten, og at den jødiske kulturen har dyp tradisjon for å endre seg når tidene forandrer seg. Derfor er det mange religiøse påbud i det gamle testamentet som jøder ikke praktiserer lenger, fordi de er urimelige, barbariske eller utdaterte på annet vis. Men tradisjonen med omskjæring består altså.

– Det er fordi vi har ugjendrivelig dokumentasjon på at omskjæring er en medisinsk fordel, konstaterte han.

– Uvitenskapelig å si at det er skadelig

Kohn karakteriserte norske og europeiske leger, som konkluderer med at omskjæring er skadelig, som uvitenskapelige.

– De som er imot omskjæring er uredelige. Det er uvitenskapelig å hevde at det er skadelig. De driver med finplukking av studier som bekrefter det de allerede har bestemt seg for. Helsefordelene ved omskjæring er ikke omdiskutert. Den vitenskapelige diskusjonen går på hvor store fordelene er, slo Kohn fast.

Han fortalte at FN for eksempel har satt i gang et stort prosjekt for omskjæring av gutter i Afrika fordi det er dokumentert at omskjæring hindrer spredning av aids.

– Dette er ikke relevant for Norge

Robert Rustad og Gunn-Hild Lem var sterkt uenig i Kohns bruk av forskning.

– Spredning av hiv-smitte i Afrika har ingenting med Norge å gjøre. Det er ikke relevant å si at det som gjelder i Afrika skal gjelde her. Dette veier ikke opp for prinsippet om at man ikke skal skjære i friske barns kropper. Det er et grunnleggende verdistandpunkt, sa Lem.

Robert Rustad understreket at dette med hiv-smitte i Afrika er en tallmessig bagatell som blir gjort til en stor og viktig symbolsak, og som uansett lar seg løse hvis folk lar seg omskjære når de er gamle nok til å bestemme det selv.

– Det er jo ikke så mange som er seksuelt aktive før de er 15 år uansett, poengterte han.

Ervin Kohn repliserte med at hiv-smitte i Afrika bare er ett enkelt eksempel. Omskjæring er også dokumentert effektivt mot problemer med trang forhud som rammer en av sju gutter i Norge, samt at det er effektivt mot urinveisinfeksjoner. Jødiske menn har ikke disse problemene, slo han fast.

Kohn minnet også om at når over 60 prosent av alle gutter i USA er omskåret, så er det ikke bare av religiøse årsaker.

Som svar på Human-Etisk Forbunds krav om at omskjæringen bør utsettes til barnet kan bestemme selv, svarte Kohn at det er et langt mindre alvorlig inngrep å omskjære et nyfødt guttebarn enn en 15 år gammel gutt.

Kohn hadde også litt å si om jødedommen som religion. Den handler nemlig i mindre grad om «troen på noe overnaturlig» enn mange tror.

– Hvis du spør jøder om tro, blir de gjerne litt glassaktige i blikket. Men hvis du spør om praksis, blir det noe annet. Jødedommen er ikke bare en religion. Den er også et folk og en kultur. Når man er jøde tar man del i et kollektivt kulturelt prosjekt. Det finnes for eksempel ateistiske jøder. Det er helt ok. Man må ikke tro på Gud for å være jøde. Men felles for alle disse undergruppene, inkludert ateistene, er at de praktiserer omskjæring. Det sier litt om hvor sterkt praksisen står, konstaterte Kohn.

– Også de ateistiske jødene praktiserer omskjæring

– Mennesket er et relasjonelt vesen

Kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke, Trude Evenshaug, var også representert i debatten. Hun protesterte mot Human-Etisk Forbunds ide om at et barn er frittstående og skal kunne velge alt selv.

– Hva er et nyfødt menneske? Er dette bare et selvstendig, frittstående individ som ikke fødes inn i en kultur? I en familie? Jeg mener at mennesket er et relasjonelt vesen som fødes inn i en historisk tradisjon. Det er foreldrenes rett å gi barnet det beste de kan, og sosialisere det inn i fellesskapet, slo hun fast.

Evenshaug poengterte at Den norske kirke ikke støtter et forbud mot omskjæring av gutter, slik Human-Etisk Forbund har gått inn for. Kirken anser dette for å være et brudd på religionsfriheten.

Gunn Hild Lem fikk anledning til å svare på dette helt til slutt.

– Selvsagt er barn født inn i et fellesskap. Jeg skal oppdra barna mine, men de skal selv få velge sitt livssyn. Det er helt grunnleggende for en humanist, repliserte hun.