Det ble mer temperatur under søndagens omskjæringsdebatt enn under lørdagens bispebesøk. Fra venstre: HEFs fagsjef Bente Sandvig, Gunn-Hild Lem, Ervin Kohn, Trude Evenshaug og Robert Rustad. Foto: Even Gran

Het debatt om omskjæring

Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn var krystallklar under debatten om gutteomskjæring på Human-Etisk Forbunds landskonferanse søndag: – Det er en medisinsk fordel!

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.10.2013 kl 11:39

Ifølge humanismen skal ethvert menneske selv kunne velge sitt livssyn når man er gammel nok til det. Dette utfordres sterkt av jøders og muslimers tradisjon for omskjæring av gutter.

På søndag var det en debatt om dette, under Human-Etisk Forbunds landskonferanse på Gardermoen. Bakgrunnen er at Human-Etisk Forbunds landsstyre i juni 2012 vedtok å gå inn for forbud mot omskjæring av gutter.

Prinsippet om at ethvert menneske selv må få velge sin egen vei gjennom livet, inkludert livssyn, er et svært sentralt element i det humanistiske livssynet. Det ble tydelig i debatten også.

– At man blir en del av et fellesskap gjennom en irreversibel fysisk omskjæring er prinsipielt feil. Det er hvert enkelt menneskes privilegium å velge livssyn når man selv blir gammel nok til det. Kvinneundertrykking er også en lang tradisjon. Synes tradisjonsforsvarerne at jeg bør stille meg «åpen for det»? spurte Gunn-Hild Lem.

Robert Rustad, som sitter i Human-Etisk Forbunds hovedstyre, understreket at det som er viktig for Human-Etisk Forbund, er at hver enkelt får velge selv.

– Human-Etisk Forbund har ikke gått inn for forbud mot omskjæring. Vi har gått inn for at alle skal få velge selv, når de har såkalt samtykkekompetanse. Derfor ønsker vi en aldersgrense. Dette handler om barnets rett til ikke å bli fysisk merket for livet på grunn av foreldrenes religiøse tradisjon. Det er vår jobb som humanister å protestere mot en skadelig og religiøst begrunnet praksis, understreket han.

– At man blir en del av et fellesskap gjennom en irreversibel fysisk omskjæring er prinsipielt feil.

– Jøder omskjærer fordi det er smart

Det var Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn som dominerte debatten. Han avviste kategorisk at dette handler om «å brennmerke barn til en spesiell religion» og reagerte også på HEF-representanters ordbruk om å «skjære i friske barns kropper» og all ordbruk som går i retning av at dette er et overgrep.

Kohns poeng er at når jøder omskjærer guttebarna sine, så er det fordi det er smart og har medisinske fordeler. Den religiøse begrunnelsen er også viktig, men den er sekundær, mente han.

– Javisst er det et religiøst påbud, men hvis det hadde vært skadelig så ville vi ha sluttet med det. Men det gjør vi ikke fordi det har betydelige fordeler. Nesten alle jøder i verden praktiserer dette, uansett hva de ellers mener. Det er ikke horder av jødiske menn som klager på at de ble omskåret som barn. Da ville tradisjonen ha dødd ut av seg selv. Men slik er det altså ikke. Tradisjonen har tilnærmet allmenn oppslutning blant jøder, konstaterte han.

Kohn beskrev jøder som bærere av moderniteten, og at den jødiske kulturen har dyp tradisjon for å endre seg når tidene forandrer seg. Derfor er det mange religiøse påbud i det gamle testamentet som jøder ikke praktiserer lenger, fordi de er urimelige, barbariske eller utdaterte på annet vis. Men tradisjonen med omskjæring består altså.

– Det er fordi vi har ugjendrivelig dokumentasjon på at omskjæring er en medisinsk fordel, konstaterte han.

– Uvitenskapelig å si at det er skadelig

Kohn karakteriserte norske og europeiske leger, som konkluderer med at omskjæring er skadelig, som uvitenskapelige.

– De som er imot omskjæring er uredelige. Det er uvitenskapelig å hevde at det er skadelig. De driver med finplukking av studier som bekrefter det de allerede har bestemt seg for. Helsefordelene ved omskjæring er ikke omdiskutert. Den vitenskapelige diskusjonen går på hvor store fordelene er, slo Kohn fast.

Han fortalte at FN for eksempel har satt i gang et stort prosjekt for omskjæring av gutter i Afrika fordi det er dokumentert at omskjæring hindrer spredning av aids.

– Dette er ikke relevant for Norge

Robert Rustad og Gunn-Hild Lem var sterkt uenig i Kohns bruk av forskning.

– Spredning av hiv-smitte i Afrika har ingenting med Norge å gjøre. Det er ikke relevant å si at det som gjelder i Afrika skal gjelde her. Dette veier ikke opp for prinsippet om at man ikke skal skjære i friske barns kropper. Det er et grunnleggende verdistandpunkt, sa Lem.

Robert Rustad understreket at dette med hiv-smitte i Afrika er en tallmessig bagatell som blir gjort til en stor og viktig symbolsak, og som uansett lar seg løse hvis folk lar seg omskjære når de er gamle nok til å bestemme det selv.

– Det er jo ikke så mange som er seksuelt aktive før de er 15 år uansett, poengterte han.

Ervin Kohn repliserte med at hiv-smitte i Afrika bare er ett enkelt eksempel. Omskjæring er også dokumentert effektivt mot problemer med trang forhud som rammer en av sju gutter i Norge, samt at det er effektivt mot urinveisinfeksjoner. Jødiske menn har ikke disse problemene, slo han fast.

Kohn minnet også om at når over 60 prosent av alle gutter i USA er omskåret, så er det ikke bare av religiøse årsaker.

Som svar på Human-Etisk Forbunds krav om at omskjæringen bør utsettes til barnet kan bestemme selv, svarte Kohn at det er et langt mindre alvorlig inngrep å omskjære et nyfødt guttebarn enn en 15 år gammel gutt.

Kohn hadde også litt å si om jødedommen som religion. Den handler nemlig i mindre grad om «troen på noe overnaturlig» enn mange tror.

– Hvis du spør jøder om tro, blir de gjerne litt glassaktige i blikket. Men hvis du spør om praksis, blir det noe annet. Jødedommen er ikke bare en religion. Den er også et folk og en kultur. Når man er jøde tar man del i et kollektivt kulturelt prosjekt. Det finnes for eksempel ateistiske jøder. Det er helt ok. Man må ikke tro på Gud for å være jøde. Men felles for alle disse undergruppene, inkludert ateistene, er at de praktiserer omskjæring. Det sier litt om hvor sterkt praksisen står, konstaterte Kohn.

– Også de ateistiske jødene praktiserer omskjæring

– Mennesket er et relasjonelt vesen

Kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke, Trude Evenshaug, var også representert i debatten. Hun protesterte mot Human-Etisk Forbunds ide om at et barn er frittstående og skal kunne velge alt selv.

– Hva er et nyfødt menneske? Er dette bare et selvstendig, frittstående individ som ikke fødes inn i en kultur? I en familie? Jeg mener at mennesket er et relasjonelt vesen som fødes inn i en historisk tradisjon. Det er foreldrenes rett å gi barnet det beste de kan, og sosialisere det inn i fellesskapet, slo hun fast.

Evenshaug poengterte at Den norske kirke ikke støtter et forbud mot omskjæring av gutter, slik Human-Etisk Forbund har gått inn for. Kirken anser dette for å være et brudd på religionsfriheten.

Gunn Hild Lem fikk anledning til å svare på dette helt til slutt.

– Selvsagt er barn født inn i et fellesskap. Jeg skal oppdra barna mine, men de skal selv få velge sitt livssyn. Det er helt grunnleggende for en humanist, repliserte hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...