Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

I dag åpner årets landsmøte i Human-Etisk Forbund, men bildet er fra landsmøtet i 2017, med hovedstyremedlem Terese Svenke på talerstolen. Foto: Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbunds landsmøte 2019:

Klima, livssynsbetjening eller folkeopplysning – hva skal være forbundets satsningsområder de neste to årene?

I dag starter Human-Etisk Forbund 2019. Blant sakene delegatene skal ta stilling til, er hvilke to tema forbundet skal satse særlig på de neste to årene. Skal det bli en ny Ingen liker å bli lurt-kampanje? Skal det være å øke tilbudene av livssynssamtaler? Eller bør forbundet legge seg i selen for klimasaken?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.06.2019 kl 13:07

Når Human-Etisk Forbunds landsmøtedelegater samles i dag, skal de i løpet av helgen blant annet vedta arbeidsprogram for 2019–2021. Arbeidsprogrammet er styringsdokument for organisasjonen og inneholder konkrete målsetninger for perioden som forbundet skal arbeide for å oppnå på de ulike områdene, fordelt på nasjonalt og regionalt/lokalt nivå.

Nytt i år er at landsmøtet også skal velge to tema som skal være særlige satsningsområder for arbeidet de neste to årene – for eksempel gjennom kampanjer, som overordnet tema for seminarer, landskonferanser, Humanistisk uke og på annet vis få søkelyset satt på.

Etter idémyldring i organisasjonen er det valgt ut fem «runner up»-tema, som er relativt kjente i Human-Etisk Forbund-sammenheng:

• Livssynsbetjening

• Folkeopplysning

• Livssynsåpne seremonirom

• Bioteknologi og etikk

• Etiske utfordringer knyttet til klima og miljø

Gjennom arbeidsgrupper utenfor plenum, skal landsmøtedelegatene diskutere temaene, for å komme opp med de beste argumentene for de beste alternativene. Slik at alternativene står tydelige fram når det skal stemmes over forslagene.

Etiske utfordringer knyttet til klima og miljø

Et av temaene som velges, bør være klima og miljø, mener avtroppende leder i Humanistisk Ungdom, Kristoffer Stokkeland. Men han tror ikke seminarer og resolusjoner fra Human-Etisk Forbund vil ha noen betydning, hvis man ikke også tar et oppgjør med eget klima-avtrykk.

I et innlegg på Fri tanke kritiserer han Human-Etisk Forbund, som på landsmøtet i 2015 vedtok å vektlegge klimasaken eksternt og internt, for ikke å ta sitt eget vedtak på alvor. I vedtaket heter det blant annet «det må tas nødvendige klimavalg og klimakutt på alle nivå og samfunnssektorer i Norge».

Stokkeland skriver i innlegget sitt:

«Human-Etisk Forbund er en relativt stor aktør i sivilsamfunnet med 90 000 medlemmer, og er trolig verdens største humanistorganisasjon. Forbundet omsetter for hundre og tjue millioner. Man arrangerer utallige seremonier, mange seminarer og har mye aktivitet landet rundt.

Hvilke sentrale tiltak gjennomføres i dag som sørger for at vi gjør alt dette så klimavennlig som overhodet mulig?

Jeg kjenner ikke til noen.»

Les hele innlegget: – Det trengs mer enn tomt prat og gode ord for klima

Kristoffer Stokkeland.


Stokkeland ønsker at Human-Etisk Forbund skal ta klimatrusselen på alvor gjennom konkret handling.

– Jeg tenker at forslaget tydeligere må kreve handling fra forbundets side relatert til utslipp man er med på å skape – og egentlig at det på mange måter er mer viktig enn at Human-Etisk Forbund skal ta en tydelig støtterolle. Uten handling betyr ordene lite og man risikerer å bare fremstår hyklersk, poengterer Stokkeland, som har sentralstyret i Humanistisk Ungdom i ryggen på sitt standpunkt.

I innlegget skisserer Stokkeland at Human-Etisk Forbund kan spise mer klimavennlig; vektlegge at alt materiell skal være klima- og miljøvennlig; at bruken av flyreiser kan redusere, blant annet.

– Jeg mener utfordringen er altfor stor til at det er forsvarlig å legge ansvaret til fylkes- og lokallag eller enkeltpersoners egen moral.

– Hva tenker du om de som sier at det er feil av Human-Etisk Forbund å skulle være en klimaorganisasjon?

– Jeg tenker at – Human-Etisk Forbund må ta klimahensyn i egen drift for å kunne ta sitt eget livssyn på alvor. Det er greit nok at HEF ikke kommer til å være organisasjonen som kommer med de mest radikale klimastandpunktene, men vi må ta inn over seg at klimaendringer skjer og at man som en stor samfunnsaktør som verdsetter humanisme må bidra til å avverge at de blir katastrofale.

Om ikke klima blir et av satsningsfeltene, vil Stokkeland og HU likevel argumentere for at forbundet skal ta sitt klimaansvar konkret på alvor i sin virksomhet.

Livssynsbetjening

Nylig ble Lone Ellingvåg Knutsen tilsatt i en prosjektstilling som studenthumanist i Volda, ansatt og lønnet av Human-Etisk Forbund. Hun den første som er blitt tilsatt i en slik stilling helknyttet til forbundet. Tidligere har vi sett frivillige samtalepartnere sykehushumanist i vikariat ved St. Olavs hospital i Trondheim, felthumanist-ansettelse i Forsvarets feltprestkorps – med Human-Etisk Forbund som «sendeorganisasjon», og HEF-tilknyttete studenter på samtalekurs.

Les også: Human-Etisk Forbund vil tilby livssynsbetjening

Det nye ordet «livssynsbetjening» er blitt en del av forbundets vokabular de siste årene, og generalsekretær Trond Enger skrev i sin papirutgave-spalte at «Et seriøst livssyn bør på ulike måter hjelpe folk til i å skape (og gjenskape) mening i livet. Ikke ved å ha universelle og absolutte svar på livets store spørsmål, men ved å tilby møteplasser og aktiviteter der folk kan undre seg, filosofere, prøve seg frem i egen tenkning, og delta i undersøkende fellesskap sammen med andre mennesker».

Les hele kommentaren her: Livssynsbetjening i støpeskjeen

Hvis Human-Etisk Forbunds landsmøte velger livssynsbetjening som et av to særlige satsningsområder, vil vi kunne se et enda større fokus på dette arbeidet framover. Da vil forbundet bruke flere ressurser på kompetansebygging og påvirkning av nasjonale myndigheter, blant annet.

Sverre Støren.


Fylkesleder i Møre og Romsdal, Sverre Støren, håper på det, og det har han fylkeslaget sitt i ryggen på.

– Vi er nå gode på seremonier og vi er gode på livssynspolitikk, men vi har kun spredte tilbud på livssynsbetjening. Behovet er tydelig – et flertall av befolkningen er anser seg nå som ikke-religiøse, mens vårt offentlige tilbud er basert på prester.

Han understreker at arbeidet med livssynsbetjening må gå langs flere akser:

– Vi må både sikre et bredere offentlig tilbud, prestene har nærmest monopol innenfor helsevesenet og i militæret. I tillegg må vi utvikle egne tilbud.

Pilotprosjektet med studenthumanist i Volda har studenter som primærmålgruppe, men skal også se på tilbud til medlemmer. Det kan både handle om samtaletilbud og treffpunkter eller aktiviteter. Human-Etisk Forbund i fylket er også involvert i andre typer samtaletilbud, blant annet med filosofisk samtalegruppe for eldre.

Folkeopplysning

Kritisk tenkning er en av grunnpilarene i det humanistiske livssynet, slik Human-Etisk Forbund definerer det. Og nå foreslås folkeopplysning å kunne være et av neste periodes særskilte satsningsområder. Kanskje kan det lede til en ny kampanje a la «Ingen liker å bli lurt» fra 2011. Den gang fikk alternativ medisin mye fokus, i dag vil det være mer nærliggende å rette søkelyset mot falske nyheter, konspirasjonsteorier og populisme.

Haakon Gunleiksrud.


En av dem som ønsker at Human-Etisk Forbund løfter folkeopplysning, er Haakon Gunleiksrud, tidligere aktiv HU’er og nå landsmøtedelegat fra Trøndelag, samt foreslått til varaplass ved valget til nytt hovedstyre.

– Kritisk tenkning er kanskje viktigere enn noen gang. Vaksinemotstand, falske nyheter og pseudovitenskap er bare noen få av problemstillingene vi står overfor. Jeg tror et større fokus på folkeopplysning vil kunne gjøre en forskjell, mener han.

– Folkeopplysning er et område som Human-Etisk Forbund har stor troverdighet på. Det er et rom her som forbundet kan fylle med all den kompetansen og de tradisjonene vi har.

– Når fakta blir relativistisk mister vi grunnlaget i vår humanistiske virkelighetsforståelse. Kritisk tenkning er det beste forsvaret for en faktabasert og rasjonell diskurs.

Livssynsåpne seremonirom

Arbeidet for verdige seremonirom for alle er noe Human-Etisk Forbund har drevet med i flere år, med varierende hell. Fortsatt er det få kommuner som har gode nok seremonirom som er livssynsåpne, samtidig som behovene for dette øker en stadig mer livssynsmangfoldig befolkning og stadig færre ikke-kristne og ikke-religiøse. Det er særlig ved gravferd det å finne verdige seremonirom er en utfordring.

Mange steder er det ikke andre alternativer enn den lokale kirken eller skolens gymsal, når gravferd skal arrangeres. Det gjør at det blir vanskeligere å velge ikke-kristen gravferd, selv om det egentlig er ønsket.

I regjeringens Granavollen-plattform heter det at regjeringen er enig om å «Gjennomgå ordningene for bygg som brukes som forsamlingslokaler for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, herunder legge til rette for at det kan bygges flere livssynsnøytrale seremonirom». Den lovede stortingsmeldingen om tros- og livssynspolitikk som skal komme i juni, vil kunne gi gass til en slik satsning for Human-Etisk Forbund.


Hovedstyrets Anveig Bjordal Halkjelsvik har ansvaret for fremlegging av dette alternativet på landsmøtet i helgen.

– Jeg er litt opptatt av at vi ikke nødvendigvis må rope på nye lokaler, men at mange kommuner har eksisterende bygninger og rom i for eksempel kulturhus, som med enkle grep kan legges godt til rette for verdige seremonier.

Det har HEF lokalt lyktes med å få politikere med på å få kartlagt blant annet i Ålesund.

Hun håper på mange gode ideer for hvordan Human-Etisk Forbund kan arbeide videre med dette når landsmøtedelegatene samles i gruppearbeid, og at det vil være viktig med konkrete forslag om aktiviteter og aksjoner.

– Det å «jobbe for» blir diffust, understreker hun.

Bioteknologi og etikk

Mennesket har alltid «tuklet» med naturen og gjort forsøk på å forbedre resultatet av millioner av år med evolusjonen, blant annet gjennom avl og medisinsk utvikling. Men ny teknologi gir etiske utfordringer som ikke var der før. Aldri har det eksistert så mange muligheter til å manipulere levende organismers arvestoff, og aldri har det vært så vanskelig å forstå hvordan det gjøres. Gentesting, fosterdiagnostikk, stamcelle-forskning, avansert genredigering som CRISPR – teknologien har kommet svært langt i løpet av kort tid, men har den etiske debatten klart å holde tritt?

Dette er bakgrunnen for at bioteknologi og etikk er foreslått som et av alternativene til satsningsområder.

Terese Svenke.


Terese Svenke, nåværende og mangeårig hovedstyremedlem i Human-Etisk Forbund, mener dette er en debatt forbundet må ta del i.

– Bioteknologi er et område der det tas etiske beslutninger som vil kunne få store konsekvenser for enkeltmennesker. Det er også et veldig komplisert fagområde der utviklingen går stadig fortere, og det derfor er mer viktig enn noen gang at Human-Etisk Forbund er på banen.

Fjorårets landskonferanse i Human-Etisk Forbund viste at holdningene blant deltagerne - som hovedsaklig var medlemmer i forbundet - var generelt liberale til bioteknologi.

– Vi må være med på, og påvirke, utviklingen fordi det er sterke konservative krefter som har interesser rundt dette som ofte drar utviklingen i en annen retning enn det vi kan ønske. Dette gjelder både hva som er etisk riktig, hva som skal være lov og hva staten skal betale for.

Det mest aktuelle eksempelet her er nattens vedtak i Stortinget om å stramme inn abortloven.

Hun tror dessuten at Human-Etisk Forbund kan bidra på folkeopplysningsfeltet.

– Mye på dette fagfeltet kan være vanskelig tilgjengelig, så vi trenger å hjelpe til med å «oversette» faktabasert informasjon slik at våre medlemmer og folk flest kan danne seg egne meninger.

Kanskje kan Human-Etisk Forbund bidra på ulike nivå av politisk påvirkning.

– Da trenger vi fokus internt i organisasjonen, kombinert med opplæring. Vi kan utvikle konsepter for etisk diskusjon og fakta-oversikter., slik for at medlemmer kan få den informasjonen de trenger for å kunne fatte egne beslutninger. Det er spesielt viktig fordi dette ofte kan være temaer der det ikke er én riktig løsning for alle.

Etter at helgens landsmøte er over, vil det altså være klart hvilke to tema som det skal satses særskilt på de neste to årene.

Siste med #etikkVis flere

Økende motstand blant nederlandske leger mot å yte dødshjelp

Dødshjelpdebatten:

Økende motstand blant nederlandske leger mot å yte dødshjelp

Det lar seg ikke gjøre å trekke entydige konklusjoner

Dødshjelpdebatten:

Det lar seg ikke gjøre å trekke entydige konklusjoner

Bytt ut norsk gavegalopp med «Dutch party»*

Bytt ut norsk gavegalopp med «Dutch party»*

For å redde verden – la oss inspireres av nederlendernes julefeiring, skriver vår etikkspaltist, filosof Norunn Kosberg.

Siste med #bioteknologiVis flere

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

GMO del 4:

Advarer mot skremselspropaganda rundt GMO

– Oppsummert tyder forskningen på at de GMO-ene vi har sett så langt, inkludert de fra Monsanto, ikke er farlige, sier Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet.

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Siste med #klimaVis flere

Det gode diktaturet – kan demokratiet redde verden fra klimakrisa?

Det gode diktaturet – kan demokratiet redde verden fra klimakrisa?

Bytt ut norsk gavegalopp med «Dutch party»*

Bytt ut norsk gavegalopp med «Dutch party»*

For å redde verden – la oss inspireres av nederlendernes julefeiring, skriver vår etikkspaltist, filosof Norunn Kosberg.

- Klima viktigere enn ferier og arbeidsplasser

Fullt hus under klimafestival:

- Klima viktigere enn ferier og arbeidsplasser

Det var både klimaoptimister og -pessimister på Litteraturhuset under gårsdagens fullsatte klimamøte. Men enighet om at Norge driver bakspeilspolitikk. – Vi må tørre å kreve politisk og strukturell endring. (9.1.2015)

Siste med #LivssynsbetjeningVis flere

Nå kan studentene i Volda oppsøke studenthumanisten

Nå kan studentene i Volda oppsøke studenthumanisten

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Kan sykehuspresten ivareta alle?

Debattmøte om religionenes plass i framtidens Norge:

Kan sykehuspresten ivareta alle?

– Ikke alle tros- og livssynssamfunn har kompetansen til å snakke med alvorlig syke mennesker, hevder prest Anne Hege Grung.(1.2.2013)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...