– Det er interessant å utforske hva eksistensielle samtaler gjør med oss. Hvordan samtalene utvikler oss, i positiv forstand, sier Lone Ellingvåg Knutsen, dialogstudent og potensielt kommende studenthumanist.

HEF-studie

11. mars markerer Universitetet i Oslo og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn etableringen av en ny mastergrad for ledere i tros- og livssynssamfunn.

Masterprogrammet skal gi utdanning i tros- og livssynsbetjening innen helsesektoren, forsvaret og kriminalomsorgen, i tillegg til å kunne gi tros- og livssynsledere økt kompetanse som ledere og aktører i det norske samfunnet.

I programmet inngår også emnet «Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger», og Human-Etisk forbund (HEF) utlyste i høst stipend til utdanningen. Emnet begynte nå i januar, og studenter med HEF-tilknytning møttes mandag til for-samling på hovedkontoret i Brugata. Men hvorfor støtter HEF opp om dette studiet?

– Human-Etisk Forbund har i 60 år utviklet seg som seremonileverandør, og har valgt det som satsingsområde. Nå ligger det an til bred enighet i organisasjonen om at neste steg blir å satse på livsynsbetjening, sier sjef for Human-Etisk Forbunds livsynsavdeling, Hans Christian Nes.

– Hva betyr livsynsbetjening i denne sammenheng?

– Det er det på mange måter opp til forbundet å definere. Her er vi begrepsmessig alene, ettersom den internasjonale betegnelsen «chaplainsy» er etablert som en fellesbetegnelse, uavhengig av tro og livssyn, for en type samtale- eller sjelesorgtjenester i institusjoner som sykehus, forsvaret, sykehjem, universiteter og høyskoler, sier han.

– Tjenestene er basert på at mange mennesker har vanskeligheter i sitt liv, uten at det betyr at de er syke og trenger helsehjelp. Det kan være snakk om etiske, eksistensielle og moralske dilemmaer, altså et supplement til helsevesenet for tilfeller der det ikke dreier seg om psykisk eller fysisk sykdom. Det er når ting butter du skjønner at det kan være godt å ha noen å samtale med.

Utvidet samtaletjeneste

For Human-Etisk Forbund vil det ifølge Nes dermed kunne defineres som en samtaletjeneste, primært rettet mot fengsler, sykehus og høyere utdanning, som har slike tjenester i dag, men hvor det nesten uten unntak kun er statkirkelige prester som virker i tjenesten. Unntakene er felthumanisten i forsvaret, og sykehushumanisten som vikarierte for sykehuspresten ved St. Olavs hospital i fjor.

– På sykehusene vil det også kunne bli snakk om mer enn bare samtale. Sykehushumanisten erfarte at hun måtte organisere enkle seremonier, eller markeringer og andre møtepunkt for pårørende, med humanistisk innhold.

– Slike møter med mennesker i krise dekker noen menneskelige behov. Religion har dekket disse tidligere, men det er like fullt menneskelige behov. Tanken vår er at disse behovene ikke forsvinner, selv om mange mennesker ikke lenger vil følge trossamfunnenes tradisjoner. Mennesker kan ha det vanskelig innimellom, og da finnes det behov vi bør hjelpe folk med.

Filosofisk praksis

I første omgang tenker Nes at tjenestene skal rettes mot medlemmer i Human-Etisk Forbund, men målet er å kunne betjene alle som ønsker det. For å komme dit må det imidlertid skolering til, og det er altså her kurset ved Teologisk fakultet kommer inn i bildet.

Kurset bygger på filosofisk praksis, og HEF har også vært rådgivende organ og kommet med innspill til utformingen av kursinnholdet.

– Studentene skal utdannes i samtale på et livsynsåpent grunnlag, gjennom et opplegg utviklet av filosofer. Seks av studentene er tilknyttet Human-Etisk Forbund, fire frivillige og to ansatte, en av dem er generalsekretær Trond Enger. Det er en sped start, men det er en begynnelse.

– For å få innpass i institusjonene, må vi vise at vi duger. Utdanning er én side av det. Pilotprosjekter på fylkesnivå der ulike tjenester testes ut, vil være noe annet. Vi har to fylker som har søkt om å starte opp dette. Et av dem er Møre og Romsdal, som har søkt internt om få starte opp et pilotprosjekt allerede fra høsten av.

#Pilot for studenthumanister

Prosjektet vil være ved en utdanningsinstitusjon i fylket, og tilbudet vil være rettet mot studenter. Frivillig Lone Ellingvåg Knutsen i Human-Etisk Forbund Møre og Romsdal er en av initiativtakerne til pilotprosjektet. Hun er også en av studentene i Oslo.

Knutsen kan foreløpig ikke si så mye om selve innholdet i piloten ettersom det er en del som gjenstår før det kan igangsettes, men arbeidet for å få på plass en studenthumanist er foranledningen til at hun søkte Borghild Ros studiefond i 2019 til studiet «Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger».

– Jeg vil lære mer om dialog, og lære mer om eksistensielle samtaler, hva det kan være og hvordan det kan brukes inn mot studenthumanist-prosjektet, sier Knutsen.

For henne er det samtidig snakk om en videreutdanning. Knutsen har master i rådgiving, og har arbeidet som mestringsveileder på NTNU i Trondheim.

– Ville du tatt kurset om det ikke var for prosjektet?

- Ja. Jeg jobber for tiden som stipendiat, med forskning, men vil gjerne tilbake til å arbeide med veiledning. Da Trond (Enger, generalsekretær i HEF, red.anm.) besøkte Ålesund i høst snakket han om et annet dialogkurs, som min kollega har gått på. Så da muligheten for å ta dette kurset dukke opp, var jeg allerede klar, uavhengig av om vi hadde begynt å tenke på pilotprosjektet.

Informasjon om kurset fikk hun fra fylkeslederen, mens stipendet så hun annonsert på lokallagets Facebook-side. Dette var imidlertid egentlig i seneste laget for å få plass på studiet, men venteliste ble, som hun sier, heldigvis til studieplass.

– Hva håper du å sitte igjen med etter studiet?

– Masse gode erfaringer med dialogsamtaler. Det har jeg allerede også fått, etter en samling. Det har vært veldig spennende, og det er det studiet handler om; erfaringer og ikke bare teoretisk kunnskap. Kunnskapen kan man lese seg til selv, men man trenger praksis for å gjøre seg erfaringene.

Erfaringene hun trekker frem er blant annet hva en slik samtale kan gjøre med den andre, men også med henne selv.

– Det er interessant å utforske hva eksistensielle samtaler gjør med oss, og utvikler oss, i positiv. Jeg har som rådgiver alltid vært klar over at det er viktig å sette ord på ting, og si ordene høyt, men dette gi en dypere forståelse på et annet nivå.

Godt HEF-samarbeid

Møtet på mandag var for øvrig en del av den obligatoriske undervisningen. Studentene hadde i oppgave å gjøre samtaler i praksis, som øvelse.

– Vi øver på den type samtale vi hadde forrige samling på universitet. Vi er også så heldige at vi har filosofen Morten Fastvold til å være mentor og veilede oss gjennom dagen. Det er luksus. Vi blir tatt godt vare på av Human-Etisk Forbund i dette.

– De fleste som tar dette emnet er fra Oslo, og har lettere for å møte i mellom seminarene. Vi tre som kommer utenfra må ta det når vi er her for undervisningen.

Studentmassen er for øvrig mangfoldig, med studenter fra både teologi og filosofi og med ulike livssynstilhørighet.1

– Vi vil blande oss med de andre også. Det synes jeg er viktig.