Avtroppende sykehushumanist ved St. Olavs hospital, Cathrine Bang Hellum, og Forsvarets eneste felthumanist, Ida Helene Henriksen, kan få følge av flere når Universitetet i Oslo nå tilbyr relevant utdanning. Foto: privat

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig. Universitetet i Oslo etablerer en ny mastergrad som skal gi kompetanse til å jobbe med livssynsbetjening i institusjoner.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Det er omtrent 100 sykehusprester, 55 feltprester og 30 sykehjemsprester og 30 fengselsprester i Norge, men bare én skarve felthumanist.

Det kan det etter hvert ligge bedre til rette for å få en endring på, når Universitetet i Oslo nå etablerer en ny mastergrad som skal kvalifisere til å jobbe med livssynsbetjening i institusjoner. Målet er å bygge opp kompetanse som kan nærme seg det faglige nivået til dagens fengselsprester og sykehusprester.

Allerede fra høsten av vil det være mulig å ta enkeltemne om Dialog og profesjonelle samtaler i et tros- og livssynsmangfoldig samfunn. Og fra høsten 2019 blir det mulig å ta en hel mastergrad, enten på heltid eller på deltid. Søknadsfristen for høstens enkeltemne er allerede 1. august.

Mangfoldets behov

I dag er det altså nesten utelukkende prester fra Den norske kirke som tilbyr samtaler, «sjelesorg», seremonier og lignende i offentlige institusjoner som fengsler, sykehus, sykehjem og i Forsvaret. Unntakene er sykehusimamen i Bergen (en halv stilling) og feltimamen og felthumanisten i Forsvaret. I tillegg vikarierte Cathrine Bang Hellum som sykehushumanist i en av St. Olavs Hospitals sykehusprestestillinger ut juni i år, da den fast ansatte sykehuspresten kom tilbake.

Livssynsrådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund var sentral da forbundet var med og utviklet stillingen som felthumanist i Forsvaret, og har også arbeidet med spørsmålet om humanistisk livssynsbetjening i andre institusjoner. Han fornøyd med at Universitetet nå skal tilby dette studiet og mener det er et klart behov for videreutvikling av tilbudet om livssynsbetjening i det offentlige.

– I og med at de fleste innbyggerne i Norge ikke lengre er religiøst troende, er det behov for å tilpasse de offentlige livssynstjenestene det mangfoldige Norge. Dagens fordeling av slike stillinger er basert på å betjene en befolkning hvor Den norske kirke hadde 98% som medlemmer. Det er lenge siden Norge var slik, poengterer han.

Likebehandling

Helgestad framhever at prinsippet om ikke-diskriminering og likebehandling må gjelde også på dette området.

– Dette understreket også likestillings- og diskrimineringsombudet i sin uttalelse på en konferanse i februar i år: «I den grad staten legger til rette for at medlemmer av Den norske kirke, eller andre kristne får utøve sin tro, så vil det være en plikt til også å legge til rette for at andre får mulighet til å utøve sin tro eller sitt livssyn. Her gjelder altså prinsippet om ikke-diskriminering og likebehandling», sa ombud Hanne Bjurstrøm. Dette handler altså om et likeverdig offentlig tjenestetilbud, understreker han.

Fram til nå har det ikke vært mulig å utdanne seg til å jobbe i slike stillinger annet enn ved å ta teologisk utdanning, altså å bli prest. Etter at Kunnskapsdepartementet fra i år har gitt en ny, årlig bevilgning som blant annet skal gå til denne nye mastergradsutdanning, vil det bli en endring på dette. Nå vil også humanister, muslimer og andre livssynsminoriteter ta denne utdanningen og kvalifisere seg slik slike stillinger.

Erfaringer

Helgestad forteller at Human-Etisk Forbund har kontakt med Universitetet i Oslo for å sikre at utdanningen blir relevant også for humanister. Masteren vil antagelig inneholde emner som tar opp humanistisk seremonipraksis og også et emne om filosofisk praksis.

Erfaringene som felthumanist Ida Helene Henriksen og avtroppende sykehushumanist Cathrine Bang Hellum har gjort seg, vil også være viktige i utviklingen av den humanistiske komponenten i utdanningen.

Mastergraden vil også inneholde praksis ved fengsler og sykehus, for å øve på denne typen samtaler.

– Jeg tror dette kan bli veldig bra og relevant. Jeg oppfordrer interesserte som kan se for seg å jobbe med dette en gang i fremtiden til å søke, avslutter Helgestad.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...