– Hva betyr det at man har en religiøs myndighetsalder som er lavere enn alminnelig myndighetsalder, hvorfor er den det, og hva kan - eller ikke kan det - gjøre for barns religionsfrihet, og konsekvenser for eksempel når det kommer til valg av medisinsk behandling?

Nina Fjeldheim svarer med et knippe spørsmål når Fri tanke spør hvilke humanistiske emner hun er særlig opptatt av.

Og i forlengelsen av dette kommer hun med enda et spørsmål: Hva gjør vi med konfirmantene når de er konfirmert?

Engasjement for skole

Rektoren ved Humanistskolen i Oslo er ett av de nye navnene på listen over kandidater når nytt hovedstyre i Human-Etisk Forbund (HEF) skal velges på landsmøtet kommende helg. Hun forteller at arbeidet, først med å etablere og deretter drifte skolen, har gitt henne mer tid til å reflektere over så vel eget livssyn, som ungdommens livssynslandskap. Noe som igjen altså har gitt et gryende engasjement for forbundets virke.

– Jeg har fått innsyn i en del saker jeg mener det kan være viktig at HEF griper fatt i. Jeg er aktiv på mange andre fronter. Nå vil jeg bruke engasjementet inn mot livssynsaker jeg synes er viktig. Dette handler spesielt om utfordringene rundt oppstart av friskoler og religion i skolen.

Humanistskolen møtte blant annet en rekke hinder på vei mot etablering. Fem år tok det fra søknad ble sendt til skolen for fem år siden ble startet opp. Avslagene i forkant ble blant annet begrunnet i at humanismen ikke er noen religion - i betydningen har en gudstro - noe friskoleloven, som den heter i dag, den gang faktisk krevde.

Les mer om skolen her, her og her.

– Jeg forstår at mange engasjerer seg når det kommer til skolegudstjenester. Det er symboltungt. Men jeg mener det finnes viktigere ting. Det ville for eksempel vært kjempefint om alle elever i Norge hadde vært mer i kirker, moskeer, synagoger og templer i andre situasjoner enn for å kose seg til jul, og heller opplevd religion for å forstå religionen bedre.

– Det vil gjøre det mulig å møte kirkens og religionenes budskap med et mer kritisk blikk.

Kunnskap om humanisme

Fjeldheim er derfor begeistret for at forbundet de siste årene har beveget seg mot folkeopplysning som fokusområde.

– Human-Etisk Forbund spiller, og kan spille, en veldig viktig rolle når det kommer til å fremme kritisk tenkning både generelt, og når det kommer til alternativ medisin spesielt. Jeg vil gjerne bidra til dette.

Informasjon inn mot skolene anser hun som en forlengelse av dette arbeidet. Fjeldheim savner et synlig Human-Etisk Forbund i undervisningen. Hun tror noe av dette skyldes at det - etter hennes erfaring - er vanskelig å finne god kunnskap om det humanistiske livssynet på forbundets egne nettsider.

– Presentasjonen av det humanistiske livssyn er ikke lett å finne, og det som står der er for kjedelig og for dårlig, sier hun kontant, og mener at her har forbundet mye å gå på.

– Mange lærere vet ikke hva livssynshumanisme er for noe. Undervisningen blir dermed ofte redusert til hva som står i KRLE-bøkene, som i beste fall er misvisende. Der må vi levere mye bedre. Det overrasker meg faktisk at dette ikke lettere tilgjengelig på nettsidene, siden det er på skolen de fleste får mulighet til å lære om livssyn. Det gjør det enda viktig at vi i HEF leverer godt innhold.

Bli mer synlig

– Er det noe mer du mener at Human-Etisk Forbund kan gjøre annerledes enn i dag?

– Ja, selvsagt. Ellers ville det jo vært rart å stille til valg. Mitt håp er at Human-Etisk Forbund kan bli en aktør det er naturlig for mediene å ringe til, også utover når de skal ha en kommentar på skolegudstjenester til jul. HEF burde være mer interessant å invitere i en rekke verdidebatter, sier Fjeldheim.

– Jeg savner HEFs stemme i mange debatter. Det betyr ikke at HEF trenger å mene noe bestemt når det kommer til for eksempel aktiv dødshjelp eller abort, men snarere være en stemme som kan si noe om hva vi egentlig diskuterer, og nyansere problemstillingene. HEF trenger ikke ha svarene, men må i hvert fall stille spørsmålene. Når debattene blir polarisert mister de ofte sin verdi, og her kan HEF ta en motvirkende rolle.

Selv vil hun, dersom hun blir valgt, arbeide for at det skal legges bedre til rette for å få fram de ressursene hun ser at allerede finnes i organisasjonen, men som ikke får ut sitt potensiale for synlighet. For eksempel ønsker hun seg bedre kunnskap om hva ikke-medlemmer tror og mener om organisasjonen.

– Vi kan også være mer tydelig i konkret religionskritikk når vi faktisk mener at religionen har fått definere for mye, eller er unødvendig feilplassert. Det vil gi en annen synlighet.

– For å bli en større og sterkere organisasjon, som vi ønsker å bli, må man være mer tydelig på eget budskap. De fleste nordmenn trekker kun på religion i de store øyeblikkene i livet. Det er derfor naturlig og viktig at vi tilbyr seremonier, men jeg håper virkelig at vi ikke bare blir en seremonimester for dem som ikke synes kirken passer til bryllup og begravelser. På seremoni har vi levert godt, men vi må stille oss spørsmålet om hva alle disse menneskene som benytter vårt tilbud gjør årets 364 andre dager.

Kritisk venn

Fjeldheim mener at en av hennes styrker er at hun kommer med et utenfra-blikk inn i organisasjonen, med en evne til å kaste opp mange baller, som hun også har entusiasmen til å hente ned igjen.

– Jeg har vært medlem lenge, men ikke vært aktiv før. Jeg tror at jeg dermed kan fungere som en slags kritisk venn, selv om det selvsagt også vil komme situasjoner der jeg vil ta opp saker som allerede kanskje er gjennomdebattert.

– Hva er årsaken til at du ikke har engasjert deg tidligere?

– Det er litt tilfeldig, som det meste annet i livet. Jeg har engasjert meg i andre ting, men samtidig har jeg ikke sett hvordan jeg skulle kunne bruke mitt engasjement for HEF. Jeg følte ikke at det var noe sted jeg kunne henvende meg for å finne ut hva lokallaget driver med, så det jeg endte med var å bli konfirmantkursleder. Men det gjorde det ikke lettere. Jeg følte aldri at det ble gitt noen åpninger for å gjøre noe annet eller mer.

– Dette er jo også en erfaring jeg vil ta med meg inn i styret. Vi må se konfirmantkurslederne og andre frivillige bedre, slik at de fortsetter eller tar på seg andre oppgaver. Og gjøre veien inn lettere for alle som vil engasjere seg.

Et tilfeldig møte med generalsekretær Trond Enger, som Fjeldheim kjenner fra felles fortid i Europabevegelsen, var for øvrig årsaken til at hun nå stiller til valg.