Fordi det ikke finnes livssynsnøytrale seremonirom, ender mange gravferder opp her; i kirken. Foto: CC0 Public Domain. Pxhere.com

– Hver uke velger folk kirkelig gravferd fordi det ikke finnes livssynsnøytrale seremonirom

– Livssynsnøytrale seremonirom er et reelt behov i befolkningen. Vi opplever det hele tiden, sier daglig leder i Svanholm begravelsesbyrå i Trondheim.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.01.2018 kl 09:56

Lars Svanholm, daglig leder i Svanholm begravelsesbyrå i Trondheim, mener det er synd at så få kommuner utenfor de store byene kan tilby livssynsnøytrale seremonirom.

Hans erfaring er at mangelen på slike seremonirom legger klare føringer på hvilken gravferd folk velger.

– Folk på bygdene rundt Trondheim, der vi holder til, ønsker ofte en humanistisk eller livssynsåpen gravferd. Men når de får høre at det ikke finnes egnede seremonirom lokalt, så ombestemmer de seg og velger heller kirkelig gravferd. Jeg vil si vi opplever dette ukentlig, sier han.

Svanholm understreker at dette ikke bare har med reisetid å gjøre.

– For de fleste er det viktig at seremonien holdes på hjemstedet, i lokalmiljøet der avdøde bodde. Folk ønsker ikke å å holde seremonien i byen eller i nabokommunen hvis avdøde ikke bodde der. Og da er det som regel ingen andre alternativer enn kirken, sier han.

– Livssynsnøytrale seremonirom er et reelt behov

Begravelsesbyrålederen er skuffet over at regjeringen har trappet ned satsingen på livssynsnøytrale seremonirom.

– Vi vet at det er et behov. Vi opplever det hele tiden. Jeg skjønner at det er urealistisk å få bygget et livssynsnøytralt seremonirom i hver eneste bygd rundt i landet, men det er definitivt behov for å få bygget flere enn vi har i dag, sier han.

Svanholm begravelsesbyrå har selv bygget et eget livssynsnøytralt seremonirom på Moholt i Trondheim.

– Men som sagt, dette er ikke et problem i byen. Trondheim har kanskje fire eller fem kommunale livssynsnøytrale seremonirom, pluss det ene vi har bygget. Problemet er rundt på bygdene, sier han.

Han bekrefter at dette er et problem over hele landet, og ikke bare i Trøndelag.

– Det er mitt klare inntrykk av at gravferdsbyråer over hele landet har samme opplevelse; Folk velger bort de ikke-religiøse alternativene fordi det ikke finnes gode nok seremonirom lokalt, sier han.

Flere velger livssynsåpent enn humanistisk

Lars Svanholm forteller ellers at deres begravelsesbyrå, i møtet med pårørende som planlegger en gravferd, informerer så nøytralt som mulig om de tre gravferdalternativene som finnes; kirkelig, humanistisk eller livssynsåpent,

– Tidligere var det nok litt sånn at vi fra gravferdsbyrået tok det for gitt at folk skulle ha kirkelig gravferd, mens borgerlig/humanistisk gravferd var noe de kunne få hvis de spurte. Nå er vi bevisste på å ikke ta noe for gitt. Vi spør ganske enkelt og nøytralt hva slags gravferdstype folk ønsker seg, og så lister vi opp alternativene. Vi ønsker ikke å legge noen føringer på dette, sier han.

Grovt sett vil han si at rundt 70 prosent av deres kunder velger kirkelig gravferd. Mellom 15 og 20 prosent velger livssynsåpen gravferd, mens 10-15 prosent velger humanistisk.

Livssynsåpen gravferd er et tilbud som ble lansert i 2011, og som har blitt stadig vanligere de siste årene. På mandag denne uka uttalte Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbund til Fritanke.no at dette tilbudet trolig er noe av årsaken til at litt færre har valgt Humanistisk gravferd de siste to årene.

– Samtidig velger mange også Humanistisk gravferd uten å være medlem i Human-Etisk Forbund. Dette utgjør rundt 40 prosent av de humanistiske gravferdene. Har du noen forklaring på det?

– Det opplever vi ofte. Det skyldes gjerne at folk har vært på en humanistisk seremoni og synes det var fint. Og så vil de gjerne ha det samme, selv om avdøde ikke var medlem, sier Lars Svanholm.

Gravferd handler generelt sett lite om religion og livssynstilhørighet for de fleste, poengterer han.

– Det handler mer om tradisjon, hva folk er vant til og liker. Mange synes for eksempel det er viktig kirkeorgel og salmer. Da faller naturlig nok valget på kirken for mange, selv om det religiøse innholdet ikke nødvendigvis er så viktig for dem, sier han.

Svanholm forventer at livssynsnøytral gravferd vil øke framover.

– Stadig flere står utenfor Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene, og dette er jo et godt tilbud for dem. Men i gravferdssammenheng går det sakte. Folk velger tradisjon og trygghet framfor det nye, sier Lars Svanholm.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...