Kulturdepartementet utvider forsøksordningen med prosjektmidler til livssynsnøytrale seremonirom slik at flere fylker kan søke støtte. Bodin seremonirom i Bodø er eksempel på et livssynsnøytralt lokale, dog bygd uten midler fra forsøksordningen. Foto: Even Gran

– Gulrot til nye seremoniromprosjekter

Kulturdepartementet utlyste denne uken to millioner til livssynsnøytrale seremonirom som alle fylker kan søke på. Fin tanke, men for kort søknadsfrist, mener HEF-rådgiver.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Offentlige midler til livssynsnøytrale seremonirom er en forsøksordning startet i 2012 for å stimulere til etablering av flere seremonirom som alle kan bruke. For 2013 var midlene (10 millioner kroner) søkbare for forsøksfylkene Oslo, Akershus, Rogaland, Sør-Trøndelag og Troms. For 2014 splittes midlene slik at de fem forsøksfylkene kan søke på 8,3 millioner kroner. I tillegg er to millioner kroner satt av i en pott som prosjekter fra alle andre fylkene kan søke på.

— Dette er en gulrot til prosjekter utenfor de fem prøvefylkene. Det er en god tanke fra departementets side. Men jeg hadde trodd de ville utvide med antall fylker eller stilt hele potten søkbar for hele landet, sier seniorrådgiver Vinjar Tufte i Human-Etisk Forbund.

Få søkere

Tilskuddet skal bidra til at det blir opprettet flere livssynsnøytrale seremonirom og kan benyttes til blant annet nøytralisering/tilpassing, modernisering og utsmykning av seremonirom, men ikke til vedlikehold og drift. Kommuner og kirkelige fellesråd, interkommunale aktører og frivillige organisasjoner – herunder tros- og livssynssamfunn – kan nå også søke om tilskudd. Søknadsfristen er satt til 10. november i år.

Tufte tror at oppsplittingen med en mindre pott for andre fylker kan ha sammenheng med et lavt antall søkere i de fem forsøksfylkene. I Oslo var det ved forrige søknadsfrist kommet inn to søknader. I følge avdelingsleder Wenche Eriksson hos gravferdsetaten i Oslo måtte en av søknadene også avvises fordi trossamfunnet bak hadde misforstått ordlyden i utlysningen.

— Vi fikk inn én søknad som var innenfor målgruppen. Det var Bekkelagshjemmet som ville bygge om hele kjelleren. Det er ikke så store midler, og dette var et stort prosjekt, så de fikk hele potten, sier Eriksson.

Hun er usikker på hvorfor det ikke kom inn flere søknader, men peker på at ordningen er ny, og kanskje derfor ikke godt nok kjent. Etaten hadde imidlertid lyst ut midlene i avisen, på hjemmeside og via kommunen som hadde sent epost ut til etatene.

– Hadde dere forventet større pågang?

— Ja, vi hadde nok det. Vi hadde ikke regnet med at det ville komme mange søknader, men vi håpet det ville komme noen flere. Men det var et godt prosjekt som fikk midlene.

Kort søknadsfrist

Tufte har vært i kontakt med departementet flere ganger for å få dem til å informere bedre. Etter hans oppfatninger har ikke forsamlingshuseiere, kirkeråd og andre som ville vært naturlige søkere fått den informasjonen de bør ha. Han hadde ønsket at departementet kunne ha markedsført og bekjentgjort midlene og søknadsfristen på sin hjemmeside i bedre tid.

— Den nye regjeringen beholdt prosjektpotten på 10,3 millioner kroner i sitt statsbudsjett for 2014 som den forrige regjeringen la opp til, og det er meget bra. La oss håpe at kommunene fremover viser sin besøkelsestid for å nyttiggjøre seg disse prosjektmidlene. Kanskje Human-Etisk Forbunds fylkes- eller lokallag kan bidra med å gi sine kommuner eller andre eiere av lokaler noen prosjektideer, sier Tufte.

I Akershus kom det inn i alt fire søknader til en pott på drøye to millioner. Tre fikk innvilget støtte. Den siste ble ikke ansett som livsnøytral og fikk dermed ikke ta del i midlene. Etter det Fritanke.no erfarer mener Kulturdepartementet at seks uker holder for en utlysning av denne typen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...