Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Trond Enger er generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Livssynsbetjening i støpeskjeen

Min visjon er at vi styrker oss som livssynssamfunn gjennom å bygge gode fellesskap. Derfor ønsker jeg flere samtalebaserte livssynstjenester og møteplasser i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.06.2019 kl 12:17

Human-Etisk Forbund (HEF) har brukt de første seksti årene til å bygge seg opp som seremonileverandør for humanistiske seremonier. Dette har vært en riktig prioritering. Seremonier for de store begivenhetene i livet er viktig for mange mennesker. De bidrar til å ramme inn vårt livsløp. De kan hjelpe oss til å se livet som et hele, fra fødsel til død.

Seremoniene har en eksistensiell funksjon som strekker seg ut over den enkelte seremoni. Dette har de religiøse samfunnene forstått. Vi humanister har derfor mye å lære av dem. Som forvaltere av allmennmenneskelige behov har de store religionene gitt mennesker hjelp til å se sitt liv i en større sammenheng.

Man trenger ikke å tilhøre en religion for å ville se sitt eget liv i en større sammenheng. Vi humanister har ingen forestillinger om en meningsgiver som står bak verden. Derfor må vi skape oss en annen type en «fast grunn» i tilværelsen. Det er en livsoppgave hver og en av oss må løse etter beste evne, men for de stadig flere som ønsker våre tilbud, er det vår jobb å stå klar.

Trossamfunn og livssynssamfunn har litt ulike tilnærminger til grunnleggende spørsmål i menneskenes liv. Ser vi til samfunnsfagene, og da særlig religionssosiologien, har den historisk vært opptatt av religionens funksjon: Hvordan religion fyller et behov for individet og for fellesskapet.

Vi lever i en tid der religion er på vikende front i Norge, men behovet for å være en del av noe større blir ikke borte av den grunn.

For mange mennesker er en slik tilhørighet grunnleggende for et meningsfullt liv. Derfor er et humanistisk livssyn, livsløpsseremonier og Human-Etisk Forbund viktigere enn noen gang.

Den eksistensielle utfordringen for mange livssynshumanister er å stå i det åpne og uavklarte, men samtidig ha en opplevelse av at vi er på «sikker grunn».

Et seriøst livssyn bør på ulike måter hjelpe folk til i å skape (og gjenskape) mening i livet. Ikke ved å ha universelle og absolutte svar på livets store spørsmål, men ved å tilby møteplasser og aktiviteter der folk kan undre seg, filosofere, prøve seg frem i egen tenkning, og delta i undersøkende fellesskap sammen med andre mennesker.

Denne typen fellesskap er annerledes enn debatter og felleskap basert på vennskap eller familiebånd. Denne typen livsfilosofiske fellesskap hjelper oss til å stoppe opp og tenke etter. Der det å vinne ny innsikt er viktigere enn å vinne debatten. Dette er en type fellesskap som helt klart hører hjemme i en humanistisk livssynsorganisasjon.

Min visjon som generalsekretær i Human-Etisk Forbund er at vi styrker oss som livssynssamfunn gjennom å bygge gode fellesskap. Derfor ønsker jeg at vi satser på å utvikle flere samtalebaserte livssynstjenester og møteplasser.

Samtidig er en av de viktigste oppgavene å bryte prestemonopolet i offentlige institusjoner som sykehus, fengsel, sykehjem, utdanningsinstitusjoner og forsvaret.

Felthumanisten i forsvaret er i så måte en pioner. Hun kan fortelle at etterspørselen etter hennes tjenester er stor. Hun har etter kort tid i tjeneste møtt mange mennesker som har gitt uttrykk for stor takknemlighet over å endelig få en samtalepartner de føler seg «hjemme» hos.

Det er per i dag omkring 250 institusjonsprester i Norge. De gjør en viktig og god jobb – for dem som ønsker en kristen sjelesørger. Problemet er at vi blir stadig flere som er fremmede for religion, og når livet røyner på, har også vi behov for en «sjelesørger» eller livsveileder. Da ønsker man gjerne å møte en person som deler ens eget livssyn, og som har de beste forutsetningene for å forstå akkurat ens egen situasjon.

En humanistisk livsveileder skal være et supplement til den offentlige helsetjenesten. Det er mange som opplever vanskeligheter i livet, men som ikke er syke av den grunn. Tvert imot. Død, sorg, meningsløshet, ensomhet og vanskelige valg hører livet til. Dette er tilstander som ikke bør sykeliggjøres, men som mange mennesker sliter med i løpet av livet.

Derfor må Human-Etisk Forbund satse på humanistisk livsveiledning, og fullt ut ta spranget fra seremonileverandør til livssynssamfunn.

Først publisert i Fri tankes papirutgave Vår 2019