Anne Hege Grung, postdoktor ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo (i midten) og Trond Bakkevig, prost i Den norske kirke, peker begg på utfordringene ved å etablere andre livssynsmessige ordninger tilsvarende det sykehuspresten tilbyr i dag. HEF-rådgiver Kaja Melsom er redd for økende «livssynsoppsplitting» av befolkningen. Foto: Anniken Fleisje

Debattmøte om religionenes plass i framtidens Norge:

Kan sykehuspresten ivareta alle?

– Ikke alle tros- og livssynssamfunn har kompetansen til å snakke med alvorlig syke mennesker, hevder prest Anne Hege Grung, med støtte fra prost Trond Bakkevig. HEF-rådgiver Kaja Melsom undres på om sykehusprestene trengs hvis de først og fremst ivaretar allmenmenneskelige behov som et livsynsuavhengig tilbud også kan ivareta.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.02.2013 kl 11:15

Bør ordningen med sykehusprester fortsette? Hvordan kan den enkeltes livssynsmessige behov ivaretas? Hva er religionens plass i framtidens pluralistiske Norge? Dette og andre spørsmål var oppe på debatt da fylkeslagene i Oslo og Akerhus startet sine ukentlige tema- og debattmøter i 2013. Sist onsdag ble årets første møte avholdt på Litteraturhuset, og et bredt panel bestående av representanter for blant annet Stålsett-utvalget, Human-Etisk Forbund og Den norske kirke debatterte om livssynsbetjening i offentlige institusjoner for fullsatt sal.

Får Jesus med på kjøpet

– I dag har alle helsetiltak en form for prestetjeneste, innleder Bente Sandvig, nestleder i Stålsett-utvalget.

– Vi har sykehusprester fra Den norske kirke ansatt i institusjonene, som ofte har utvidede oppgaver, som for eksempel etisk rådgivning. Presten selges ofte inn som at han kan ivareta alle, uavhengig av om man er kristen.

Sandvig mener at prestenes ansvarsområder i større grad bør tillegges selve institusjonen. Videre stiller hun spørsmålstegn ved hvorvidt sykehusprestens stilling egentlig bør innehas av en prest.

Hun får støtte av Kaja Melsom, seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund:

– Vi i Human-Etisk Forbund er opptatt av alle landets borgere skal få et livssynsnøytralt helse- og omsorgstilbud. Flere steder i Norge er det nærmest umulig å få rusomsorg eller familieterapi uten å få Jesus med på kjøpet.

Både Melsom og Sandvig understreker at bruk av sykehusprester og annen religions- og livssynsmessig praksis i institusjonene må svare til pasientenes behov og etterspørsel. I tillegg bør det etableres ordninger som gjør det lettere for andre tros- og livssynssamfunn å tilby sine tjenester på lik linje med prester fra Den norske kirke. Dette gjelder også for andre offentlige institusjoner, som fengsel, skole og Forsvaret.

– I dag er det stort sett medlemmer av Den norske kirke som får sikret livssynsmessig betjening i offentlige institusjoner. Dette rimer dårlig med at det for eksempel i Oslo bare er 56 prosent av befolkningen som er medlem av Den norske kirke, sier Melsom.

Ut med presten?

Trond Bakkevig, som er prost i Den norske kirke, og Anne Hege Grung, postdoktor ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, peker på utfordringene ved å etablere andre livssynsmessige ordninger tilsvarende det sykehuspresten tilbyr i dag.

– Det er ikke alle tros- og livssynssamfunn som har kompetansen til å snakke med alvorlig syke mennesker, sier Grung, supplert av Bakkevig:

– For tiden sitter den erfaringen hos prester.

Grung og Bakkevig påpeker at dersom representanter fra andre trossamfunn skal kunne tillegges dette ansvaret, må de utdannes til det.

– Og så må vi spørre oss sjøl: Skal presteyrket være modell for alle, eller skal vi tenke nytt? Skal alle imamer eller alle fra Human-Etisk Forbund bli som prester? spør Grung retorisk.

Melsom tar ordet:

– Når sykehusprester forteller om samtalene de har med pasienter, er det ofte om allmennmenneskelige temaer. Det er sjelden det handler om særegne religiøse behov.

– Jeg vil reise spørsmålet: er det mulig å tenke seg at noen av behovene for livssynsmessig betjening kunne vært betjent av en mer nøytral funksjon, for eksempel en filosof? Slik kan vi også unngå den uheldige tendensen å splitte befolkningen i jøder, muslimer og human-etikere, som alle må snakke med «sine egne».

Religionens plass i framtidens Norge

Toleranse, mangfold og likebehandling på tvers av livssyn. Dette er paneldeltakernes samstemte ønske for framtidens norske samfunn.

Menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner mener staten bør være upartisk med hensyn til religion og livssyn, og sikre like rettigheter for alle, uavhengig av trosretning.

– Staten bør ikke identifisere seg med ett bestemt trossamfunn. Demokrati, menneskerettigheter og rettsstat er det som bør være statens verdigrunnlag.

– Vi i Human-Etisk Forbund ønsker oss en livssynsnøytral stat, uttaler Melsom. – Men det må ikke forstås dithen at vi ønsker oss et samfunn fritt for religion.

– Hvis vi human-etikere får det som vi vil, skal den livssynsnøytrale staten gi stort rom for at religionen skal kunne blomstre i det norske samfunnet. Men da oppfordrer vi de religiøse selv til å få til denne blomstringen, og praktisere religionen sin.

– Vi må gi rom for flere uttrykk og mangfoldet innenfor de forskjellige tradisjonene, istemmer Sandvig.

– Men hvis vi skal klare å leve sammen med dette mangfoldet, må vi også få lov til å kritisere hverandre. Vi skal utfordre hverandre og stille hverandre til ansvar for hvordan vi behandler homofile, kvinner og barn. Da tror jeg vi kan nærme oss et frodig, pluralistisk samfunn hvor religionene og livssynene får den plass som tilhengerne av de forskjellige livstolkningene ønsker å gi dem.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...