Muhammed Usman Rana synes det er viktig å erkjenne hva kristendommen har betydd for Norge, og tror henvisningen til kristen arv kan virke beskyttende for minoritetsreligionene. Foto: Frida Sebina Skatvik

Rana vil heller ha kristen dominans

Mohammad Usman Rana allierte seg med Bondevik på tirsdag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.09.2014 kl 15:27

Grunnlovsjubileet er overalt, også på Litteraturhuset. Men denne tirsdagskvelden kan det virke som om jubelen har stilnet, for både i første og i tredje etasje er det duket for nasjonal selvpisking. I første etasje står Håkon Harket og forklarer hvordan Grunnlovens største skamplett, jødeparagrafen, ble innført og opphevet av far og sønn Wergeland. Samtidig, i tredje etasje, har ytringsfrihetsorganisasjonen PEN samlet til debatt om kristendommens særstilling i den samme paragrafen – den beryktede paragraf to.

Etter siste revisjon i mai i år går ordlyden som følger:

«Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»

Med årene er det blitt mindre innlysende at statskirken skal nyte særstilling i en stat der befolkningen stadig blir mindre homogen, og både humanismen og menneskerettighetene har fått innpass i lovteksten. Skal vi ikke så være fornøyde?

Det synes ikke Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund.

– Jeg liker å tro at vi tilhører folket, men jeg tilhører ikke folkekirken. Grunnloven har gjort meg, og mange andre, til avvikere, sier Brun-Pedersen.

Han mener at paragrafen og den utøvelse er altfor ekskluderende.

– Også i Norge har majoriteten en tendens til å være blinde for egen maktutfoldelse. For eksempel er det fremdeles kirken som forvalter gravferd i nesten alle kommuner i landet. Kommunene har ikke engang anledning til selv å bestemme hvem som skal forvalte gravferdsordningen!

«Kristen arv» er maktspråk

Kjell Magne Bondevik er enig i at gravferdsordningen er problematisk. Men grunnlovens kristne orientering, den støtter han.

– Grunnloven er en ramme for samfunnsordningen og et verdigrunnlag. Kristen tro og tanke har vært en del av folks liv, og enten man liker det eller ikke. Det er historieløst å hevde noe annet, sier Bondevik, som i dag er leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

– Hver gang det henvises til «den kristne arv», er det et maktspråk som brukes for å befeste majoritetens hegemoni, sier Brun-Pedersen opphisset.

Deretter lar han publikum få vite hva han synes om «fritaksordningen» i skolen.

– Ja, vi har fritaksordninger, men hvordan i all verden skal de få et likeverdig tilbud til en vakker, opplyst kirke? Det er en skam at religionsutøvelse tillates i den offentlige skolen, som skal være inkluderende. Det er ikke engang slik at de som skal være med på gudstjenesten melder seg på, nei, det er livssynsminoritetene som må melde seg av! Lærere og foreldre blir nødt til å eksponere sin livssynstilhørighet, og det er menneskerettighetsstridig, hevder Brun-Pedersen.

Berit Reisel, psykolog og forhenværende leder av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, nikker gjenkjennende til Brun-Pedersens fremstilling. Hun har selv opplevd hvordan hun, som jøde og humanist, sluses inn i den norske kristendommens rammer.

– Jeg var i banken her om dagen for å opprette en konto til et nytt barnebarn, og det eneste jeg fikk tilbud om var en dåpskonto. Det var jeg ikke så interessert i. I likhet med Bondevik er jeg opptatt av historien, men mitt perspektiv er et annet, forteller hun.

Siden den jødiske minoriteten har hatt dårlig erfaring med skiftende, kristne regimer i Europa gjennom tidene, er Reisels syn også et annet en Mohammad Usman Rana sitt. Rana, lege og samfunnsdebattant, er enig i at man skal ha øynene åpne for majoritetens maktutfoldelse. Men kristen statsfundamentalisme, det har han verken hørt om eller sett i de tiårene muslimer har bodd i Europa.

Heller kristendom enn fundamentalistisk sekularisme

Selv heller Rana mot Bondeviks syn.

– Det er viktig å erkjenne hva kristendommen har betydd for Norge. Dessuten kan henvisningen til kristen arv også virke beskyttende for andre minoritetsreligioner, mener Rana.

Skrekkeksemplet er Frankrike, der religiøse (muslimske) uttrykk stenges ute fra offentligheten under dekke av sekularisme.

– Ofte er det en aggressiv og kristen fundamentalisme som skjuler seg bak krav om sekularisme, sier Rana, og nevner forslag om forbud mot omskjæring av guttebarn som eksempel.

Han han ingen problemer med de tilbakeskuende elementene i den norske paragrafen, men ser gjerne over vannet til USA.

– Da jeg besøkte moskeer i USA var det vanlig å be for landet. Det gjør vi ikke i norske moskeer.

Ja, hva vil det egentlig si å være norsk? Og hvordan definerer man egentlig en nasjonal identitet?

– Gro Harlem Brundtland sa at det var typisk norsk å være god. Utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen forsøkte seg med «ski, natur, flagg, kongehus og likestilling», sier ordstyrer Ann-Margit Austenå.

– Men så har jo du, Mohammad, det vanligste guttenavnet i Oslo.

– Typisk norsk, parerer Mohammad, til spredte klappsalver fra publikum.

Når Lars Gule griper ordet for å lange ut mot maktspråk og tradisjonsargumenter, blir Bondeviks tålmodighet satt på prøve. Han vil gjerne se resultatene av kveldens landskamp, og svarer raskt og vennlig på Molde-mål:

– I Norge har 80-90 prosent av befolkningen en tilknytning til kristen arv. Minoritetslivssynene beskyttes av religionsfriheten. Om minoritetene føler seg forbigått, så lytter jeg gjerne til det. Men Grunnloven konstaterer bare et faktum. Den er både tilbakeskuende og fremadskuende. Folk trenger en identitet, og det vil være et feilgrep å fjerne kristendommen fra Grunnloven, sier den tidligere statsministeren fra KrF.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...