Kontakt
Det trengs absolutt en utredning om aktiv dødshjelp, mener Levi Fragell. Foto: NTB-Scanpix/Shutterstock
Ja, vi må se bak tallene – og derfor er det bra med en utredning av aktiv dødshjelp, mener Levi Fragell.
Levi Fragell
Tidligere leder i Human-Etisk Forbund og Retten til en verdig død
Publisert: 30.08.2019 kl 14:45
Sist oppdatert: 30.08.2019 kl 15:05
Takk til Morten Horn for en saklig og balansert imøtegåelse av mitt innlegg om leger og dødshjelp i Nederland.
Jeg er enig i at «vi må se på mer enn bare tallene» for dem som støtter/ikke støtter aktiv dødshjelp, og «vi må også se på hva som ligger bak». De erfaringer vi har fra dødshjelp-praksis Nederland, Belgia, Luxemburg, Sveits, USA, California og Australia, viser at de medisinske, yrkesrelaterte, juridiske, empatiske og sosiale faktorer varierer fra land til land, og en kritisk evaluering bør være en selvfølge.
Dette kan nettopp være grunnen til at Human-Etisk Forbund, i likhet med deler av det politiske ungdomsmiljø, nå ber om en offentlig utredning. Morten Horns kloke morfar og Human-Etisk Forbunds stifter, Kristian Horn, ba allerede i 1974 om «en gjennomarbeidet utredning (…..) med sikte på å nå frem til legalisering av euthanasi etter kriterier som er forsvarlig medisinsk og etisk underbygd og definert».
Det er riktig som Morten Horn skriver, at Human-Etisk Forbunds grunnlegger for flere tiår siden ikke kunne kjenne den praksis og de forhold dette ville kunne utvikle seg til. Men jeg mener han stilte almengyldige faglige og etiske krav, som vil ha samme gyldighet og effekt i dag som for 40 år siden. Og det kan være en honnør til hans vurderingsevne at oppslutningen fra leger i land der dødshjelp nå praktiseres er stor og sterk, og folkets støtte i «opplyste» land er overveldende.
Der det stadig foretas statistiske undersøkelser må vi selvsagt regne med noen svingninger i tallsøylene. Morten Horn undres på hvor jeg hadde prosenttallet «ca. 90» fra når det gjaldt støtte fra leger. Han skriver selv at det i 2001 bare 11 prosent som aldri ville yte dødshjelp. Det betyr 89 prosent villige utøvere – et tall som riktignok sank til 84 prosent i 2016.
Jeg mener at slike svingninger kan ha ulike årsaker, og ser ikke bort fra at det kan være grunn til å se nærmere på mulige forklaringer. Men at dødshjelpen er kommet for å bli der den nå gis (med eventuelle justeringer) er jeg trygg på. Og det er godt å vite at den dag mine etterkommere kan trøste sine besteforeldre med at Kristian Horns krav om legalisering er imøtekommet også i Norge, har humanismen tatt et nytt skritt for menneskets beste også i vårt land.
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.