Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Det trengs absolutt en utredning om aktiv dødshjelp, mener Levi Fragell. Foto: NTB-Scanpix/Shutterstock

Levi Fragell: Dødshjelp krever utredning

Ja, vi må se bak tallene – og derfor er det bra med en utredning av aktiv dødshjelp, mener Levi Fragell.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.08.2019 kl 15:05

Takk til Morten Horn for en saklig og balansert imøtegåelse av mitt innlegg om leger og dødshjelp i Nederland.

Jeg er enig i at «vi må se på mer enn bare tallene» for dem som støtter/ikke støtter aktiv dødshjelp, og «vi må også se på hva som ligger bak». De erfaringer vi har fra dødshjelp-praksis Nederland, Belgia, Luxemburg, Sveits, USA, California og Australia, viser at de medisinske, yrkesrelaterte, juridiske, empatiske og sosiale faktorer varierer fra land til land, og en kritisk evaluering bør være en selvfølge.

Dette kan nettopp være grunnen til at Human-Etisk Forbund, i likhet med deler av det politiske ungdomsmiljø, nå ber om en offentlig utredning. Morten Horns kloke morfar og Human-Etisk Forbunds stifter, Kristian Horn, ba allerede i 1974 om «en gjennomarbeidet utredning (…..) med sikte på å nå frem til legalisering av euthanasi etter kriterier som er forsvarlig medisinsk og etisk underbygd og definert».

Det er riktig som Morten Horn skriver, at Human-Etisk Forbunds grunnlegger for flere tiår siden ikke kunne kjenne den praksis og de forhold dette ville kunne utvikle seg til. Men jeg mener han stilte almengyldige faglige og etiske krav, som vil ha samme gyldighet og effekt i dag som for 40 år siden. Og det kan være en honnør til hans vurderingsevne at oppslutningen fra leger i land der dødshjelp nå praktiseres er stor og sterk, og folkets støtte i «opplyste» land er overveldende.

Der det stadig foretas statistiske undersøkelser må vi selvsagt regne med noen svingninger i tallsøylene. Morten Horn undres på hvor jeg hadde prosenttallet «ca. 90» fra når det gjaldt støtte fra leger. Han skriver selv at det i 2001 bare 11 prosent som aldri ville yte dødshjelp. Det betyr 89 prosent villige utøvere – et tall som riktignok sank til 84 prosent i 2016.

Jeg mener at slike svingninger kan ha ulike årsaker, og ser ikke bort fra at det kan være grunn til å se nærmere på mulige forklaringer. Men at dødshjelpen er kommet for å bli der den nå gis (med eventuelle justeringer) er jeg trygg på. Og det er godt å vite at den dag mine etterkommere kan trøste sine besteforeldre med at Kristian Horns krav om legalisering er imøtekommet også i Norge, har humanismen tatt et nytt skritt for menneskets beste også i vårt land.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...