Norunn Kosberg skisserte seks ulike tema partene er uenige om i aktiv dødshjelp-debatten. Foto: Arnfinn Pettersen

Debatten om aktiv dødshjelp handler om seks ulike tema

Forfatter Norunn Kosberg går gjennom dem alle, og mer til, i en ny debattbok om hvorvidt det bør bli tillatt å ta livet av mennesker som ønsker det selv.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.03.2018 kl 09:33

Humanist forlags Pro et Contra-serie tar for seg vanskelige etiske debatter. Målet er å presentere de ulike argumentene for og mot på en balansert måte, slik at folk kan lære og kanskje gjøre seg opp sin egen mening.

I går kveld ble det lansert en ny bok i serien. Denne gangen er temaet aktiv dødshjelp.

Temaet splitter Human-Etisk Forbund. Forbundet har ikke tatt stilling til saken. Dette i motsetning til humanistorganisasjoner i de fleste andre land, der legalisering av aktiv dødshjelp er et omtrent like selvsagt standpunkt som kampen for et skille mellom kirke og stat.

To hovedtyper, med og uten selvhjelp

Under lanseringsarrangementet på Litteraturhuset i Oslo i går kveld, innledet forfatter Norunn Kosberg med å klargjøre de to hovedtypene for aktiv dødshjelp som finnes:

  • Eutanasi: En lege går aktivt inn og gir et dødbringende middel etter at pasienten har ytret ønske om dette. Pasienten trenger ikke medvirke fysisk.
  • Assistert selvmord: At legen gir pasienten et dødbringende middel som vedkommende må ta selv, uten hjelp.

Den første løsningen brukes blant annet i Nederland og Belgia, mens den siste modellen brukes i de amerikanske delstatene som tillater aktiv dødshjelp. Den kalles også «Oregon-modellen» etter den første amerikanske delstaten som legaliserte dette.

I de to hovedmodellene er det også i praksis forskjeller på hvor strenge kravene er til lidelse og sykdom for å få innvilget aktiv dødshjelp.

I USA må det være en sykdom du vil dø av i løpet av seks måneder hvis du ikke får behandling, mens i Nederland og Belgia kreves det bare at du har en «uutholdelig lidelse» som det ikke er noe håp om å bli frisk av. Det kreves ikke at den er dødelig.

Les mer om utviklingen i Nederland her.

Seks hovedtema i debatten

Norunn Kosberg skisserte seks hovedtema som går igjen i debatten, der legaliseringstilhengere og motstandere stiller seg på hver sin side. Temaene er utførlig drøftet i boken.

1. Autonomi: Legaliseringstilhengere legger vekt på selvbestemmelse, mens motstandere problematiserer hvor stor selvbestemmelse man egentlig har.

2. Menneskeverd: Begge parter løfter fram menneskeverdet, men kommer til ulike konklusjoner.

3. Lidelse ved livets slutt: Legaliseringstilhengerne ønsker å stoppe unødig lidelse, mens motstanderne sier de fleste ikke vet hvor mye som kan oppnås med lindrende behandling.

4. Helsepersonellets rolle: Motstandere av legalisering mener det er helsepersonells oppgave å redde liv, ikke å ta det. Tilhengerne av aktiv dødshjelp mener helsepersonellets jobb er å hindre lidelse, og understreker at leger selvsagt må ha full reservasjonsrett.

5. Mulige skråplaneffekter: Motstandere advarer mot en utglidning og hevder dette er i ferd med å skje i Nederland og Belgia, mens legaliseringstilhengerne mener dette er overdrevet og teoretisk. I tillegg er det ikke nødvendigvis problematisk at flere får aktiv dødshjelp, mener de. For da er det jo også flere som får hjelp.

6. Få det inn i ordnede former: Tilhengerne mener legalisering vil hindre selvmord og gi flere en verdig avslutning på livet. Motstanderne tror selvmord vil skje uansett.

«Et iskaldt signal»

Humanist forlag hadde invitert tre deltagere, i tillegg til forfatter Norunn Kosberg, til å debattere saken.

Den kristne legen Morten Magelssen startet. Han er tydelig motstander av legalisering og slo fast at et tilbud om eutanasi i Norge ville sende et «iskaldt signal om at livet ditt kan være så lite verdt at det er like greit å avslutte».

– Det åpner for at livet vurderes i plusser og minuset. Går regnskapet for mye i minus, er det ikke lenger verdt noe. Da kan det oppstå et press om å avslutte, mente han.

Magelssen fikk svar fra en annen lege, Andreas Wahl Blomkvist, som er legaliseringstilhenger.

Blomkvist mente religion ser ut til å være en viktig komponent for de som sier nei, og trakk fram at selvbestemmelse må være det avgjørende her. Han nevnte en pasient han selv hadde hatt som hadde tørstet seg til døde, og poengterte at vi ikke kan ha det slik.

Blomkvist var imidlertid mer usikker når det gjelder det praktiske, for eksempel hvordan en lovgiving som åpner for aktiv dødshjelp skal utformes.

Gunn-Hild Lem var også invitert. Hun er tydelig tilhenger av legalisering og fortalte om sin tidligere ektemann, Steinar Lem, som døde av kreft i 2009. Hans siste dager var et helvete, fortalte hun, og han tryglet om å få slippe. Han orket ikke flere netter, og til slutt var det ikke annet å gjøre enn å kutte vanntilførselen.

Anerkjente motpartens argumenter

Hensikten med lanseringsmøtet var å få til en god, balansert samtale om temaet, og ikke en opphisset debatt. Ordstyrer Kirsti Bergh spurte derfor deltagerne om noen av dem kunne se at den andre siden hadde noen gode argumenter.

Gunn Hild Lem var først ut og sa at hun er usikker på hvordan ting skal løses i praksis. Hun var også redd for at noen skulle begynne å regne på hvor mye penger samfunnet kunne spare hvis man tillater aktiv dødshjelp. Lem presiserte videre at det må flere personer inn for å vurdere hvert enkelt tilfelle. Det er ikke nok at bare én lege vurderer saken.

Andreas Wahl Blomkvist syntes motparten hadde gode argumenter når det gjelder hvorvidt selvbestemmelsen er reell, ettersom ingen valg tas i et vakuum og at pasienter følgelig kan presses til å si ja til aktiv dødshjelp.

Morten Magelssen innrømmet at han synes argumentet om selvbestemmelse har en viss vekt, men at han likevel ikke synes det blir tungtveiende nok til å få ham til å endre mening. Han kommenterte videre at Oregon-modellen (som krever aktiv medvirkning) er mer akseptabel enn eutanasi, samtidig som Oregon-modellen neppe ville være akseptabel i Norge ettersom den diskriminerer mellom de som er istand til å hjelpe seg selv, og de som ikke er det.

Befolkningen mer liberal enn legene

Man skulle kanskje tro at de som ønsker å beholde dagens forbud, ikke ønsker seg en offentlig debatt om saken. Men alle i panelet ønsket debatten velkommen.

Magelssen presiserte imidlertid at det er viktig at debatten er kunnskapsbasert, og at alle parter bør få meg seg for eksempel hvor mye man kan gjøre med lindrende behandling.

De fire ble også spurt om hvorvidt det er generasjonsendringer på gang. Er ungdommen mer liberal til aktiv dødshjelp enn de eldre?

Magelssen svarte at leger har blitt litt mer liberale de siste 30 årene, men at en fersk undersøkelse viser at dette for eksempel ikke gjelder de som er medisinstudenter i dag. Det er med andre ord ingen selvfølge at dette vil skje.

Det kom også fram at befolkningen er langt mer liberal enn legene. Bildet er omtrent snudd på hodet. Rundt 70 prosent av legene er motstandere av aktiv dødshjelp, mens den samme prosentandelen i befolkningen er tilhengere, kommenterte Magelssen.

Gunn Hild Lem var i grunnen fornøyd med at legene er restriktive.

– Jeg synes det er fint at aktiv dødshjelp ikke er det første de tenker på når de får inn en pasient, sa hun.

Norunn Kosberg nevnte Frps holdning til aktiv dødshjelp som et eksempel på hvor motsetningsfull debatten kan være.

– Da Frp gikk inn for aktiv dødshjelp i 2009, presiserte de at aktiv dødshjelp bare skulle tillates i noen «ytterst få, helt spesielle tilfeller», samtidig som de også mente det skulle være «opp til hver enkelt». Det skulle altså være strengt regulert men samtidig fritt fram, kommenterte Kosberg.

Hun synes det er en god ide at det settes ned et utvalg som kan utrede en mulig åpning for aktiv dødshjelp i Norge.

Morten Magelssen var uenig og mente dette er godt nok utredet og utprøvd i andre land.

Aktiv dødshjelp også for depresjoner?

Avslutningsvis kom det fram en liten uenighet mellom dødshjelptilhengerne. Gunn Hild Lem mente depresjoner som man ikke nødvendigvis dør av, men som likevel er «uutholdelige», burde være god nok grunn til å få aktiv dødshjelp.

Andreas Wahl Blomkvist var mer nølende og mente man heller burde konsentrere seg om sykdommer med dødelig utgang i første omgang.

Til slutt ville ordstyrer Kirsti Bergh vite hvorfor Magelssen ikke ville følge folkeviljen, når det tross alt er rundt 70 prosent i befolkningen er positive til aktiv dødshjelp.

– Jo, men det er jo merkelig at politikerne ser annerledes på det. For der er det massiv motstand. Jeg tenker at det er de folkevalgts oppgave å tenke grundigere på dette, svarte han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...