Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Direktør i Levenseindekliniek, Steven Pleiter, understreker at man ikke må være dødelig syk for å få eutanasi i Nederland.
 Foto: Levenseindekliniek

Direktør i Levenseindekliniek, Steven Pleiter, understreker at man ikke må være dødelig syk for å få eutanasi i Nederland. Foto: Levenseindekliniek

Nederlandsk klinikk søker flere leger som kan hjelpe folk med å dø

En nederlandsk klinikk som har spesialisert seg på eutanasi trenger minst hundre nye leger for å møte sterkt økende etterspørsel.

Publisert:

– Det virker som om tabuet er borte. Etterkrigsgenerasjonen er i ferd med å bli gamle nå, og de har et mye tydeligere ønske om selv å få bestemme hvordan og når de skal dø enn tidligere generasjoner, sier Steven Pleiter til The Guardian.

Han er direktør på «Levenseindekliniek» – en klinikk i Nederland som har spesialisert seg på å hjelpe folk som ønsker å dø, men som har blitt avvist av fastlegen i det offentlige helsevesenet. Det er meningen at Levenseindekliniek skal ta seg av de vanskelige sakene. Klinikken drives på veldedig grunnlag og utgiftene dekkes av offentlige helsemidler.

Kraftig økning av eutanasitilfeller i 2017

I 2002 legaliserte Nederland eutanasi – aktiv dødshjelp – men det har blitt praktisert siden midten av 1970-tallet etter den såkalte Postma-saken.

Dagens lov sier at en lege kan sette en dødelig injeksjon på en pasient hvis vedkommende ønsker det selv og har en «uutholdelig lidelse» som det ikke er noe håp om å kurere eller hvor det ikke kan forventes bedring.

Eutanasi-tallene i Nederland har økt sakte siden legaliseringen i 2002, men gjorde et voldsomt hopp i 2017. I 2012 avsluttet nesten 4200 livet i Nederland ved aktiv dødshjelp, mens i 2017 økte dette til over 7000. Totalt rundt 18.000 personer søkte om å få avslutte livet med dødelig injeksjon i 2017, noe som betyr at litt over 60 prosent fikk avslag.

Utlendinger kan ikke reise til Nederland for å avslutte livet. Tilbudet gjelder bare folk som er registrert som innbyggere i landet.

Steven Pleiter i Levenseindekliniek sier til The Guardian at klinikken bruker mye tid på hver person som ønsker å dø. Kandidatene må gjennom opp mot femten intervjuer. Klinikken henter inn synspunkter fra andre og sykehistorien til den enkelte blir nøye gjennomgått. En uavhengig komite må deretter godkjenne dødsønsket før det kan bli utført.

Deretter kan det gå dager eller måneder før medikamentet som legger pasienten i koma, og deretter det neste medikamentet som fører til at lungene slutter å virke, blir gitt, skriver den britiske avisa.

Vil ikke ansette folk på heltid

Levenseindekliniek trenger nå flere leger og sykepleiere som er villige til å dra hjem til folk som er godkjent for eutanasi, og gi dem en dødelig injeksjon. Direktør Steven Pleiter har allerede 57 leger på tilkallingslista, men trenger mer enn hundre flere i løpet av 2018 for å møte etterspørselen.

For å greie det har han blant annet annonsert i medisinske tidsskrifter, henvendt seg direkte til folk på epost og hatt flere radio- og tv-opptredener.

Pleiter er bekymret for at det skal bygge seg opp ventelister, men understreker likevel at han ikke vil ansette aktive dødshjelpere på heltid.

– Vi ønsker at legene skal jobbe for oss mellom åtte til 16 timer i uka. Å jobbe på heltid med folks død er trolig litt i meste laget, og da er «trolig» ment som en underdrivelse, sier han til The Guardian.

Har åpnet etterforskning av fem eutanasi-saker

Den kraftige økningen i eutanasi i Nederland har ført til en del tilfeller der folk har blitt avlivet uten at det er sikkerhet for at lovens krav om kompetent samtykke og/eller kravet om «uutholdelig og ikke-kurerbar lidelse uten håp om bedring» har blitt oppfylt.

Nederlandsk politi etterforsker, ifølge en annen Guardian-artikkel, følgende eutanasisaker som ble fullbyrdet i 2017:

  • En 74-år gammel kvinne som blir beskrevet som «alvorlig dement» og ute av stand til å gi samtykke.
  • En 67 år gammel kvinne som var rammet av Alzheimers i den grad at legen ikke kunne være sikker på om aktiv dødshjelp var frivillig og ønsket fra hennes side.
  • En 84 år gammel kvinne som hevdet at livet hennes var «håpløst» på grunn av ulike fysiske sykdommer som hadde rammet henne.
  • En 72 år gammel kvinne som hadde kreft med spredning, men som gikk inn i et koma, hvilket gjorde at legen ikke kunne forsikre seg om at ønsket om å dø var frivillig og veloverveid.
  • En 84 år gammel kvinne som fikk hjelp med å dø i februar 2017 fordi hun mente bevegelsesfriheten hennes hadde blitt alvorlig innskrenket på grunn av lungeemfysem. Påtalemyndigheten mener legen var for rask til å konkludere med at denne tilstanden er alvorlig nok til å godkjenne eutanasi.

Ikke noe krav om dødelig sykdom

Direktør Stephan Pleiter fra eutanasi-klinikken Levenseindekliniek presiserer at loven ikke krever at sykdommen må være dødelig.

– Loven krever bare at det skal være en uutholdelig lidelse uten håp om bedring. Det er ikke noe krav om at det må være dødelig kreft i avslutningsfasen. Hvis vi kan hjelpe disse menneskene slipper de unna sine lidelser. Vi er ikke «Doktor død». Vi hjelper folk i en veldig vanskelig situasjon, sier Pleiter til The Guardian.

Han nevner et eksempel på en 60 år gammel mann som hadde en psykiatrisk tvangslidelse som fikk ham til å bruke timer hver dag til å vaske kjøkkenbenken og jevnlig skade seg selv med et barberblad. Til slutt henvendte han seg til klinikken og ba om hjelp til å komme ut av sitt «livslange helvete». Det går ikke fram av artikkelen hvorvidt mannen fikk innvilget eutanasi.

Human-Etisk Forbund har ikke tatt stilling

Humanistorganisasjoner rundt om i verden har en klart positiv holdning til legalisering av aktiv dødshjelp. Human-Etisk Forbund har imidlertid ikke tatt stilling.

«På et humanistisk grunnlag er det mulig både å forsvare og å motsette seg legalisering av aktiv dødshjelp, og Human-Etisk Forbund har ikke tatt et standpunkt i saken», heter det på Human-Etisk Forbunds nettsider.

Debatten har gått høyt i forbundet tidligere, men siden et landsmøtevedtak om saken i 2013 har det vært stille. Partene ser ut til å ha slått seg til ro med at det er to syn og at forbundet følgelig ikke tar stilling.

I neste uke lanseres filosof Norunn Kosbergs bok om aktiv dødshjelp i Humanist Forlags Pro et Contra-serie. Følg med på Fritanke.no.