Morten Horn frykter at Brittany Maynards omgivelser framskyndet selvmordet hennes, og i praksis fikk henne fra å prøve lindrende behandling. Foto: Even Gran

Overlege i nevrologi:

– Noe skurrer med historien om Brittany Maynard

Overlege Morten Horn frykter at Brittany Maynard har blitt brukt i et spill for å få legalisert aktiv dødshjelp i California.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.09.2015 kl 16:32

Overlege i nevrologi ved Ullevål universitetssykehus, Morten Horn, ønsker ikke å fjerndiagnostisere. Det er ikke spesielt velansett blant leger. Men når en sykehistorie i så stor grad har blitt brukt politisk som Brittany Maynards, også av henne selv mens hun levde, må det være lov til å ta de delene av sykehistorien som er offentlig kjent og se om bitene passer sammen, mener han.

Det har Morten Horn gjort, og han synes det er noe som ikke stemmer.

Det er spesielt intervjuet med Maynard, tatt opp kort tid før hun tok sitt eget liv, samt informasjonen om hennes tur til Grand Canyon i samme periode, som får Horn til å stusse.

– Ifølge offentliggjorte røntgenbilder, hadde Maynard på dette tidspunktet en stor svulst i venstre frontallapp der språksenteret sitter. Likevel snakker hun uten problemer. Hun greier fint å balansere kopp og glass i hver sin hånd uten å søle. Hun er helt våken og oppmerksom, og virker ikke forvirret. Dette harmonerer svært dårlig med å ha en så stor svulst i hjernen som røntgenbildene tyder på, sier Horn.

Han tenker at med en så stor hjernesvulst burde man forvente både språkvansker, balanseproblemer, oppmerksomhetssvikt og problemer med å kontrollere følelser.

– Videointervjuene av henne viser en litt deprimert kvinne med et svartsyn på egen prognose. Men spørsmålet er om prognosen hennes egentlig var fullt så svart som hun trodde selv. Funksjonsnivået hennes tyder på at hun hadde mye lenger tid igjen enn hun åpenbart trodde selv, sier Horn.

– Ble hun lurt til å ta sitt eget liv?

– Så langt vil jeg ikke gå, men hvis vi skal feste lit til det som er offentlig kjent, er det grunn til å tro at hun har vært dårlig informert av legene, sier han.

Mindre akutt enn hun trodde?

En konkret feilvurdering Horn peker på, er at hun fikk «dødsdommen» allerede i april 2014. Da mente legene hennes at hun hadde seks måneder igjen å leve.

– Dette var jo feil. I starten av november samme år ble hun jo intervjuet helt oppegående, uten noe funksjonstap på grunn av hjernesvulsten, og uten at den hadde blitt behandlet i mellomtiden. Filmene viser en pasient som opprettholder et bemerkelsesverdig funksjonsnivå, selv om hun på dette tidspunktet angivelig er sent ute i forløpet. Dette gir grunn til å spørre om diagnosen er korrekt, sier Horn.

Han mener det er en mulighet for at hjernesvulsten hennes var mindre akutt livstruende enn det som har blitt oppgitt.

– Maynard var klart yngre enn normalt for pasienter med denne typen hjernesvulst. Diagnosen ble angivelig stilt på grunnlag av MR, men ble ikke bekreftet med biopsi. Dermed er det en mulighet for at hun hadde en mindre farlig svulst, som feilaktig ble vurdert som en farligere type (glioblastom). Hvis det er sant, kunne hun ha levd i ett til to år, kanskje flere, selv om hun nok måtte ha regnet med både epileptiske anfall og etterhvert et økende funksjonstap i perioden, sier Horn.

Omgivelsene framskyndet selvmordet

Han mener det hadde vært mulig å gi Brittany Maynard et godt liv i tiden hun hadde igjen, forholdene tatt i betraktning. Horn forklarer at mennesker som rammes av alvorlig sykdom ofte forandrer sitt perspektiv på hva som er et leveverdig liv.

Horn frykter at omgivelsene til Maynard, og spesielt de som brukte hennes historie politisk for å få legalisert dødshjelp i California, kan ha hindret henne i å tilpasse seg og mestre sykdommen.

– Dødshjelpstilhengerne framstilte henne konsekvent som en ung kvinne som «visste hva hun ville og verdsatte det å være fysisk aktiv og selvhjulpen», og så videre, sier Horn.

Dermed ble det skapt et inntrykk av at det var spesielt utålelig for akkurat henne å bli rammet av invalidiserende sykdom.

– Men dette er jo ikke noe unikt. De fleste verdsetter det å være fysisk aktiv og selvhjulpen. Men noen ganger rammes friske og aktive mennesker av sykdom og funksjonstap, og da er det viktig å håndtere dette på en best mulig måte. Når man har omgivelser som konsekvent understreker hvor utålelig det er å oppleve funksjonstap, blir dette vanskeligere. Det man trenger i en slik situasjon er hjelp til å mestre og tilpasse seg den nye situasjonen, men når omgivelsene heller peker på selvmord som den beste utveien, kan det fort bli det man ender opp med, sier Horn.

Han påpeker at han ikke kan prakke et slikt liv på noen som ikke ønsker det, men vil heller ikke gå med på at et slikt liv ikke er leveverdig.

– Problemet i Maynards tilfelle var at hun var forespeilet en snarlig død som kanskje var feilaktig. Erfaringer fra praktisk lindrende behandling, er at mange pasienter blir overrasket over hvor mye som faktisk kan gjøres. Men det å prøve ut lindrende behandling krever en vilje til å forsøke. Dersom det eksisterer en enklere og raskere løsning - at pasienten tar livet av seg - kan det fort føre til nettopp selvmord blir løsningen for flere, tror Horn.

– Maynard ville ikke tilfredsstilt Californias nye lov

Morten Horn mener Californias nye lov som tillater legeassistert selvmord har mange svakheter. Kriteriet om at to leger må være enig om at pasienten har «seks måneder eller kortere igjen å leve» er helt ubrukelig, mener han.

– Ingen kan fastslå en prognose i et slikt tidsperspektiv, med tilstrekkelig grad av sikkerhet. Dette gir legene en større makt enn de bør ha. Dette blir problematisk for pasientene som ber om dødshjelp fordi legene enkelt kan sno seg unna en forespørsel om dødshjelp ved å si at prognosen er lengre enn seks måneder, uten at dette kan overprøves medisinsk på noen måte, slår han fast.

I motsatt fall, og mer alvorlig, kan legene feilaktig fastslå en kortere prognose, og dermed legge til rette for at pasienten tar sitt eget liv, selv om forventet levetid kanskje er lenger.

Det er dette Horn frykter har skjedd i Brittany Maynards tilfelle. Han påpeker også at hun ikke ville ha fått dødshjelp med den loven California nå har vedtatt, til tross for at hennes tilfelle kan sies å være hovedgrunnen til at det hele gikk gjennom. Få dager før hun tok sitt eget liv, gjorde hun det nemlig klart at «tiden ikke er inne ennå».

– Loven har et klart premiss om at pasienten må være sikker i sin sak. En slik ambivalens er i seg selv diskvalifiserende. Egentlig er Maynard en illustrasjon på Oregon-modellens svakheter, men nå har hun altså inspirert California til å adoptere en lignende lov. Det er et paradoks, sier Morten Horn.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...