Levi Fragell har både vært leder og generalsekretær i Human-Etisk Forbund, og deretter leder i foreningen Retten til en verdig død, og han mener Morten Horn gir misvisende inntrykk av at støtten til den mangeårige adgang til dødshjelp er på tilbakegang i Nederland. Foto: Arnfinn Pettersen
Overveldende majoritet for dødshjelp blant nederlandske leger
Og humanistene var pådrivere i kampen for legalisering, skriver tidligere leder i Human-Etisk Forbund og Retten til en verdig død, Levi Fragell, i en replikk til Morten Horn.
Publisert: 15.08.2019 kl 11:10
«Økende motstand blant nederlandske leger mot å yte dødshjelp» er overskriften på Morten Horns svar til Andreas Wahl Blomkvist i den pågående debatt om aktiv dødshjelp. Både overskriften og det fremstilte faktagrunnlaget kan gi et misvisende inntrykk av at støtten til den mangeårige adgang til dødshjelp er på tilbakegang i Nederland.
Riktignok kan det være mulig at det nå er 16 prosent av landets leger som selv ikke vil utføre dødshjelp, mens det for endel år siden bare var 11 prosent som ikke ønsket å yte hjelpen. Med andre ord så svaier viljen til selv å praktisere denne ytelsen rundt 90 prosent (nå 86), avhengig av endringer i praksis, struktur, alder og spørsmålstilling.
Det vesentlige faktum er at en overveldende majoritet av leger støtter legal aktiv dødshjelp i landet som har Europas lengste erfaring med fenomenet. Selv har jeg vært positivt overrasket over denne 90 prosentsoppslutningen blant leger i et land med både sterke katolske og kalvinistiske tradisjoner. Riktignok var humanistene klare pådrivere i kampen for legalisering, men disse var uansett en minoritet i forhold til kirkefolket.
I Norge var for øvrig også Human-Etisk Forbunds ledere tidlig ute med støtte til dødshjelp blant annet med bakgrunn i den internasjonal humanistunions gjentatte resolusjoner. Med tanke på Human-Etisk Forbunds nylige erklæring om at spørsmålet nå bør utredes, er det interessant å lese Kristian Horns notat om nettopp dette fra august 1975. Han skriver:
«Vi mener at dette spørsmål er av en så enestående art og så betydningsfullt at det krever en gjennomarbeidet utredning i forhold til de legale krav og plikter (...) med sikte på å nå fram til legalisering etter kriterier som er forsvarlig medisinsk og etisk underbygd og definert.»
Les også:
Debatt Vis flere
– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.