Grue har misforstått kampen for aktiv dødshjelp

– Vi kjemper ikke for et samfunn der staten skal hjelpe alle til å dø hvis lykkeindeksen ikke holder mål, skriver Ole Peder Kjeldstadli, styreleder i Foreningen Retten til en verdig død.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.11.2016 kl 13:50

DEBATT: Jan Grue har skrevet en bok om en uhyggelig framtid der staten tilbyr støtteordninger for folk som sliter med livskvalitet og lykke, slik at de kan avslutte sitt meningsløse liv, og insinuerer at vi som kjemper for selvbestemt frivillig livsavslutning går inn for et samfunn der staten skal hjelpe alle hvis lykkeindeksen ikke holder mål.

Staten dreper ingen i Grues bok, men det finnes en rekke insentiver og pressmidler for å få folk til selv å velge en verdig avslutning hvis tallene på lykkeindeksen ikke holder mål, og han hevder at aktiv dødshjelp graderer menneskeverdet.

Dette viser at Grue fullstendig har misforstått hva Foreningen Retten til en verdig død kjemper for. Vi kjemper sammen med det internasjonale nettverket Fellowship of Right to Die Societies. Over hele verden arbeider små og store grupper for å skape verdige forhold for døende med uutholdelige lidelser ved å påskynde utviklingen av lindrende behandling – men også ved å kjempe for den enkelte pasients rett å bli hørt når” nok er nok”. Og dette handler ikke om at samfunnet graderer menneskeverdet.

Jeg kan forstå motstanden mot dødshjelp av den typen som krever at en lege eller annen person aktivt utfører den dødende handlingen. Jeg respekterer dem som ikke ser dette som ett alternativ for egen del, men jeg kan ikke se noen grunn til la dem råde over andre menneskers liv og død. Det fører til en umenneskelig og lei behandling av mennesker som allerede lider mer enn nok og forgifter ikke bare den siste tiden i livet, men også de måneder eller år som kunne ha vært relativt anstendige til tross for sykdommen.

Aktiv dødshjelp handler om at noen medvirker til at en annen, på dennes oppfordring, befris fra et liv i håpløs lidelse. Det er to hovedformer: Legeassistert selvmord, der en lege på pasientens anmodning skriver ut resept på et dødbringende medikament som pasienten selv kan velge å benytte seg av. Ved den andre formen, eutanasi, setter legen en dødbringende injeksjon.

I tillegg til å distribuere dokumentet Mitt Livstestament til foreningens medlemmer, arbeider vi for at norsk straffelov blir endret slik at leger kan utstede livsavsluttende medisiner til håpløst døende med store lidelser og antatt kort gjenværende levetid -i samsvar med den såkalte Oregon-modellen.

Bakgrunnen for vårt engasjement er at håpløst syke og døende pasienter har den svakeste av alle svake stemmer i den offentlige debatt, selv om enkeltskjebner med års mellomrom blir kjent gjennom dramatiske oppslag i media. Foreningen Retten til en verdig død ønsker å representere de mange tusen som føler angst og uro ved at de taper sin rett til å fatte avgjørelser om sin egen skjebne i livets siste fase.

I løpet av få år har forkjempere for retten til en verdig død oppnådd å influere lovgivningen i flere land, Livstestamentet har fått gyldig status og retten til selvbestemmelse er noen steder blitt utvidet til også å gjelde tidspunktet for opphøret av en uutholdelig dødsprosess. Stadig flere innser at den positive utvikling av medisinsk teknologi også har en bivirkning: formålsløse og krenkende forlengelser av uhelbredelige tilstander.

I Europa tillates nå dødshjelp i Sveits, Nederland, Belgia, Luxemburg og til dels i Tyskland. I USA er det åpnet opp i 5 stater, senest i den mest folkerike, California. Ca. hver 10. amerikaner bor i en stat som åpner for dødshjelp, og det arbeides aktivt i rekke stater for å få til en legalisering. Colombia fikk sin dødshjelpslov i 2015, og også i Canada er forbudet mot dødshjelp nå opphevet.

Kjernekriteriene er at det skal foreligge en uhelbredelig og lidelsesfull tilstand hos pasienten og at man ikke har noen behandling å tilby som i vesentlig grad vil bedre tilstanden. Videre må den syke være godt informert om sin sykdom og dens (manglende) behandlingsmuligheter og hun/han må være beslutningsdyktig (kompetent). En en stabil, grundig overveiet og bevitnet anmodning om eutanasi må foreligge.

Det humanistiske verdensforbundet (International Humanist and Ethical Union, IHEU) vedtok alt for 40 år siden å gi sin støtte til aktiv dødshjelp. Amsterdamerklæringen av 9. august, 1974 avsluttes slik: ”We appeal to an enlightened public opinion to transcend traditional taboos and to move in the direction of a compassionate view toward needless suffering in dying”.

Mitt håp er at denne holdningen vil vinne frem og med tiden og få politisk gjennomslagskraft, slik at døende kan slippe unødvendig lidelse og få en human og menneskeverdig livsavslutning.

Foreningen Retten til en verdig død har en visjon om at legevitenskap og sykepleie i positivt samspill med etikere og lovgivere kan skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når dette er vårt høyeste ønske.

I vår tid er de færreste redde for selve døden, det ikke å eksistere, selv om de aller fleste klamrer seg til livet og finner glede i dagen og drømmer om enda bedre morgendager. Men det vi alle frykter er en livsavslutning i uutholdelig lidelse, under forhold vi kan oppleve som vedvarende nedverdigelse. Takket være et stadig bedre helsestell vil bare de færreste oppleve den siste tid på en slik måte.

Men vi kan ikke vite! Vi har alle sett eksempler som skremmer.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...