Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Lege Andreas Wahl Blomkvist svarer Morten Horn. Han mener Horn og andre dødshjelpmotstandere er unyanserte i sine argumenter mot eksisterende dødshjelplover. Foto: NTB-Scanpix/Shutterstock

Dødshjelpdebatten: Nyansene forbigås i stillhet

Dødshjelpsdebatten blir ikke bedre av en utredning hvis aktørene ikke er villig til å ta lærdom av den, mener lege Andreas Wahl Blomkvist, som her svarer lege Morten Horn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.06.2019 kl 14:13

Morten Horn stiller seg kritisk til hva en utredning om dødshjelp skal føre til, etter at landsmøtet i Human-Etisk Forbund vedtok å ta «et aktivt initiativ ovenfor de politiske myndigheter med det formål om å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede dødshjelp basert på kunnskap, forskning og statistikk».

Bortsett fra språkbagatellen («overfor», ikke «ovenfor»?), er det vanskelig å være motstander av en utredning. Det er heller ikke Horn, som dessuten rettmessig påpeker at utvalgets mandat og sammensetning kan få en avgjørende betydning. Det betyr imidlertid ikke at Horn skal fortsette å være upresis i sine kommentarer om dødshjelp.

Karikert

For eksempel karikerer han det svenske Statens medicinsk-etiska råds (SMER) utredning som et «partsinnlegg» der «verdivurderinger» tok overhånd. Som andre motstandere av dødshjelp, er ikke Horn konkret om hva det er med SMER-rapporten som er så tendensiøst. Rapporten gjør et eksplisitt skille – i den grad det er mulig – mellom verdiargumenter (värdeargument) og fakta-argumenter, og har gjort en møysommelig vurdering av datagrunnlaget for sistnevnte. At rapporten ikke har falt i god jord hos motstandere av dødshjelp ser nå ut til å handle om at flere fakta-argumenter mot dødshjelp enten tilbakevises eller nyanseres.

Om sistnevnte er det eksempelvis dokumentert at ulike reguleringsmodeller fører til ulike konsekvenser, og at det derfor «inte går att svara på vad som blir konsekvenserna av att införa dödshjälp utan att precisera vilken modell man talar om» (s. 15 i SMER-rapporten). Dessverre ser det ikke ut til å ha særlig innvirkning på den norske debatten, der det har blitt vanlig å plukke ut eksempler og generalisere på tvers av landene, uten så mye som en fotnote.

Horn, for eksempel, sier at dødshjelp etterfølges av «eskalerende dødshjelpstall, glidning med hensyn til hvordan vage avgrensninger praktiseres, og samfunnsendringer med krav om enda mer liberale lover; dødshjelpstilbud til stadig større grupper.» Hvilket land sikter han til? Under hvilken reguleringsmodell er dette uunngåelig? Nyansene forbigås i stillhet.

Kriteriene ligger fast

I virkeligheten «eskalerer» ikke dødshjelpstallene på tvers av landene, og pasientdemografien tilsier ingen betydelig endring med Oregon-modellen, men kanskje med BeNeLux-modellen. Kriteriene i Nederland er helt uendret og uforsvarlig praksis forblir en sjeldenhet, ifølge dødshjelpskomiteene i landet. Dette må da være relevante og positive betraktninger? Loven har aldri hatt krav om levetid eller spesifikk diagnose, så det er ingenting nytt med hvem som kan eller ikke kan få dødshjelp i Nederland. I Belgia derimot, ble aldersgrensen fjernet i 2014.

Jeg vet ikke hva Horn sikter til med «samfunnsendringer med krav om enda mer liberale lover», men det kritiserte lovforslaget i Nederland om dødshjelp til eldre som er «trette av livet» er nærliggende. Hvor relevant dette er om dødshjelp generelt er vanskelig å si, men som SMER-rapporten og andre kunnskapsoppsummeringer påpeker, finnes det ikke undersøkelser som gir grunnlag for å hevde urovekkende «samfunnsendringer».

Ikke lenger uløst

Horn hevder også at foreslåtte kriterier er «vilkårlig og udefinerbare». Her er det mange fagfolk som er uenige, særlig fra land der det foreligger erfaring med dødshjelp. En rekke helse- og sosialtjenester gis dessuten på bakgrunn av likeså eller mer upresise kriterier enn de som er foreslått om dødshjelp. Det er også feil å hevde, som Horn gjør, at «motsetningen» mellom selvbestemmelse og lovgiverens rett til å avvise ønsker om dødshjelp fortsatt er «uløst». Om ikke empirien fra ulike land viser at det i det minste er mulig i praksis, så foreligger det en teoretisk løsning i boken Aktiv dødshjelp: Etikk ved livets slutt av Ole Martin Moen og Aksel Braanen Sterri. Den er altså løst, men kanskje ikke til Horns tilfredsstillelse.

Alle disse poengene burde for lengst vært inkorporert i en moden faktabasert debatt om dødshjelp. Om en norsk utredning vil hjelpe debatten er for tidlig å si, men en ting er sikkert: Den vil ikke hjelpe hvis debattaktørene ikke er villige til å ta lærdom av den.

Siste med #EutanasiVis flere

Dødshjelpsdebatten – uenige om selv det mest grunnleggende

Dødshjelpsdebatten – uenige om selv det mest grunnleggende

Human-Etisk Forbund går inn for offentlig utredning om dødshjelp

Human-Etisk Forbund går inn for offentlig utredning om dødshjelp

– Ikke to likeverdige prinsipper

HEF-landsmøtet og eutanasisaken

– Ikke to likeverdige prinsipper

– Jeg har virkelig problem med å se gyldigheten av at «prinsippet om selvbestemmelse og prinsippet om hensynet til våre medmennesker er likeverdige» i denne sammenhengen, skriver tidligere generalsekretær Kari Vigeland om landsmøtets eutanasi-vedtak. (24.6.2013)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...