Et flertall i Norge støtter aktiv dødshjelp for døende og uhelbredelig syke. Foto: Shutterstock

Ny undersøkelse bekrefter flertall for aktiv dødshjelp

Men det holder ikke å være «livstrett».

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.04.2016 kl 19:43

Nobas – Norwegian Bioethics Attitude Survey er navnet på en ny norsk undersøkelse som skal måle nordmenns holdninger til ulike bioetiske problemstillinger.

I forrige uke kom de med et utkast til en rapport som bekrefter det mange tidligere undersøkelser har vist; Et forholdsvis stort flertall i Norge mener aktiv dødshjelp bør avkriminaliseres.

73 prosent av de spurte sa seg svært eller litt enig i påstanden «Legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid».

På den andre siden erklærte 20 prosent at de var svært eller litt uenig.

Støtten øker hvis situasjonen beskrives

Forskerne delte respondentene inn i to undergrupper som ble presentert med innholdsmessig like påstander, men der formuleringene og begrepsbruken var litt ulik.

Den første påstanden om «Legeassistert selvmord», som nevnt over, ble stilt til undergruppe 1.

Undergruppe 2 fikk en beskrivelse av hva legeassistert selvmord går ut på. Da gikk støtten til aktiv dødshjelp opp.

Tilsammen 78,5 prosent sa seg svært eller litt enig i påstanden: «En pasient er døende med store smerter. Hvor enig eller uenig er du i at en lege, etter grundig overveielse, da skal ha lov til å skrive ut en dødelig dose medisin som pasienten selv kan velge å ta for å unngå store lidelser, dersom pasienten selv ber om det?»

Den viktigste forskjellen mellom påstandene var fordelingen mellom de som sa seg «svært» og «litt» enig. På den siste påstanden er det mange flere som sa seg «svært enig» enn på den første.

Oppdatert: Sistnevnte påstandsformulering var ment som en "positiv framing" av spørsmålet for å se om det fikk noen effekter på svarene. Forskerne bak rapporten forklarer i denne artikkelen.

Folk med lav utdannelse mer positiv

Forskerne har også undersøkt hvordan støtten til aktiv dødshjelp endrer seg når alvorligheten av tilstanden til personen som ønsker å dø, avtar.

Da avtar også støtten til aktiv dødshjelp. Støtten til aktiv dødshjelp sank 25 prosentpoeng da folk ble spurt om de støtter aktiv dødshjelp til en person som er «uhelbredelig syk, men ikke døende». Rundt halvparten sa seg litt heller svært enig i dette.

Undersøkelsen avslører at aktiv dødshjelp til psykisk syke eller folk som er «livstrette og ønsker å dø» har lav støtte. Her er flertallet på den andre siden.

Det er ellers bred støtte til noe som allerede praktiseres i norsk helsevesen, nemlig å avslutte behandling for døende pasienter, og la dem dø naturlig. 84 prosent er svært eller litt enig i at dette er riktig.

Forskerne finner at yngre og ikke-religiøse er klart mer positive til legalisering av aktiv dødshjelp enn eldre og religiøse. De med lavere utdannelse er også noe mer positive enn de med høyere utdannelse.

Ikke sammenlignbar med tidligere undersøkelser

I den midlertidige rapporten som ble lansert 20. april, går det fram at svarprosenten har vært lav. Forskerne mener likevel den er representativ, men kan ikke utelukke skjevheter.

De presiserer også at man ikke bør bruke disse tallene til å si noe om utvikling over tid, siden tidligere undersøkelser på området har vært utformet på en annen måte.

Etterlyser handling fra politikerne

Foreningen Retten til en verdig død er fornøyd med resultatet.

– Dette er helt i tråd med, og en liten økning i forhold til, andre undersøkelser som er gjort de siste 10 årene på dette området. Det er også helt i samsvar med tilsvarende undersøkelser som er gjennomført i en rekke andre vestlige land, skriver de i en pressemelding.

Forekningen mener norske politikerne i stor grad har holdt seg unna å drøfte problemstillingen, men at det med bakgrunn i undersøkelser som denne er det på tide å få saken på bordet igjen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...