Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Dødshjelpdebatten som pågår blant «folk flest» viser at det slett ikke er åpenbart at det er feil å gi dødshjelp til personer med demens, som ikke selv kan be om det, skriver lege Morten Horn. Foto: NTB-Scanpix/Shutterstock

– Dødshjelputredning er krevende

Hvis vi legaliserer dødshjelp i Norge vil vi måtte si ja eller nei til mennesker som vil avslutte sitt liv. Hvordan skal vi begrunne svaret, og hvem er vi til å svare?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.09.2019 kl 18:17

Fri Tanke har i sommer, prisverdig, viet god plass til dødshjelpsdebatt. Jeg skulle ønske debatten hadde kommet før HEFs (Human-Etisk Forbund) landsmøte vedtok kursendring om dødshjelp. Det hadde òg vært fint med mer enn tre deltakere. Mange HEF-medlemmer har antakelig tanker om dødshjelp, som burde komme til uttrykk. Det finnes vel også blant HEFs medlemmer flere leger som er for, mot eller midtimellom i synet på dødshjelp – det hadde vært gjevt om også de grep ordet.

Det vært interessant å få høre fra mine pro-dødshjelps-kolleger i HEF: Hvordan tenker dere at dødshjelp skal avgrenses, dersom det blir lov? Hvordan forsvare at vi leger skal avgjøre at ett menneske skal få hjelp til selvmord, mens et annet skal få nei? Hvordan tenker skal hensynet til pasientens rett til nødvendig helsehjelp, veies opp mot legens rett til samvittighetsfrihet?

Debatten i HEFs spalter illustrerer mitt poeng: Jovisst trengs en utredning, en avklaring av faktagrunnlaget – selv de rene tall er vi uenige om. Men se hvor krevende det vil være å få til en nøytral, balansert utredning av et så polarisert spørsmål. Når vi ikke en gang blir enige om tallene – tenk når vi skal begynne å fortolke dem.

Lege for retten

Samtidig som vi diskuterer tall her i Norge, skjer dette i Nederland: En lege står tiltalt for å ha utført eutanasi på en 74 år gammel kvinne med langt framskreden demens. Kvinnen hadde tidligere ytret at hun ville dø, og hadde et livstestament som gikk i den retning. Men da legen skulle eutanasere henne vegret hun seg: Legen måtte sløve henne ned med sovemiddel i kaffen, og de pårørende måtte holde henne så legen fikk satt den dødbringende sprøyta.

Legen fikk en reprimande fra review-komitéen som gransker dødshjelpssaker, og står nå tiltalt for å ha utført dødshjelp mens pasienten strittet imot. Men interessant nok ytrer påtalemakten: Loven er ikke veldig klar på dette punktet, og det er ikke rettferdig å straffe legen for dette lovbruddet. Det er ingen tvil om at legen handlet i beste hensikt.

Dom i saken faller om et par uker, det er uklart hvilken vei den vil gå. Men det forteller oss noe viktig, at så vel review-komitéen som aktor i saken mener legen ikke fortjener straff, selv om hun teknisk sett kanskje brøt loven. Etablering og utvidelse av dødshjelp i Nederland har tradisjonelt skjedd gjennom slike test-rettssaker, der leger med hell har kunnet forsvare seg med at de handlet i pasientens interesse da de brøt loven.

Tvunget til å si ja eller nei

Det er et faktum at dette skjer i Nederland, som gjennom flere tiår har gjennomført et sosialt eksperiment med legalisert, institusjonalisert og normalisert dødshjelp. Så vidt vi vet skjer det ikke i Norge. Ingen kan vite hva som vil skje om Norge følger i Nederlands spor og legaliserer dødshjelp. Men dødshjelpsdebatten har vist oss at det slett ikke er klart at alle synes det er feil å gi dødshjelp til personer med demens, som ikke selv kan be om det eller samtykke.

Dersom vi fjerner forbudet mot at leger kan ta livet av mennesker som lider uutholdelig pga. kreft eller annen fysisk sykdom, vil vi tvinges til å forklare hvorfor vi ikke skal vise samme barmhjertighet med mennesker som er så hardt rammet at de ikke en gang kan be om den siste nåde.

Vi – lovgivere og samfunn, men særlig vi helsearbeidere – vil bli tvunget til å si ja eller nei til fortvilte mennesker som ber om hjelp til å dø, fordi deres eget liv ikke lenger oppleves som verdifullt – for dem det gjelder. Da må vi kunne gi et bedre svar enn at et sted må grensen gå.

Vi vet ikke hva som vil skje om vi legaliserer dødshjelp, det er ikke sikkert vi finner ut uten å prøve. Men debatten – og en eventuell utredning – kompliseres av at vi ikke er enige om hvordan erfaringen fra land som Nederland skal forstås. Eller om det ville være et problem om det gikk med oss, som det har gått med dem. Jeg tror utfallet av en offentlig utredning av dødshjelp vil avhenge av om de som lager den er for eller mot. Da er kanskje noe av vitsen borte.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...