– Skolen er en arena for læring og formidling av kunnskap. Det er her barna skal lære kritisk tenkning og utvikle forskeren i seg. I et slikt bilde er det ikke plass til trosopplæring.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

– Norsk skole og staten skal behandle alle elever og hele befolkningen med den samme grunnleggende respekten og likebehandlingen. Da er det nødvendig at vi gjør de nødvendige endringene i «slik vi alltid har gjort det», fastslår Christian Lomsdalen, lærer og medlem av Human-Etisk Forbunds hovedstyre.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2018 kl 13:55

Skolen er en arena for læring og formidling av kunnskap. Det er her barna skal lære kritisk tenkning og utvikle forskeren i seg. I et slikt bilde er det ikke plass til trosopplæring, eller forkynning av et livssyn som riktigere enn andre livssyn.

Likevel bruker skolene masse tid på hvert klassetrinn i samarbeid med kirken, og benytter seg av deres opplegg – som ofte er utarbeidet av de som er ansatt for å drive trosopplæring.

Sammenblanding av skole og kirke

Presten som leder klassen gjennom bibelhistorien og Palestinas geografi på Jesu tid i KRLE-timen. Klasse 4B som priser Gud i kirken under fremføringen av Lukas evangelium. Kantoren som leder SFO-tilbudet om kor i kirken. Årlige seremonideltagelse i kirken, men ingen besøk til andre kirkesamfunn, trossamfunn eller livssyn.

Årshjul og samarbeidsavtaler hvor skolen og kirken fordeler temaer, emner og ansvar seg imellom. Visualisering og dramatisering av bibelhistorier som sannheter, gjerne i kirken.

Når man leser om disse sakene – som dukker opp over hele landet og hvert eneste år – er det vanskelig å tro at det er snart femti år siden skolen ikke lenger skulle være Den norske kirkes trosopplæringsarena.

Majoritetsblindhet dømt

I 1969 mistet den offentlige skolen dette ansvaret, og det ble kirken som selv måtte stå for dette, gjennom for eksempel søndagsskoler, konfirmasjonskurs og andre ungdomstilbud. Derfor har Den norske kirke fått mange hundre millioner kroner ekstra hvert eneste år som en del av den såkalte trosopplæringsreformen, nettopp for å kompensere for bortfallet av skolen som arena for denne opplæringen.

Særlig besynderlig er det at vi fremdeles ser dette etter KRL-dommen. Her er det nettopp Den norske kirkes status i norsk lovverk, i Opplæringsloven, og som største (og mest særbehandlede) trossamfunn, som er noe av det som danner grunnlaget for dommen mot Norge i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Majoritetsblindheten ble for stor og fordelsbehandlingen av luthersk kristendom ble for stor i den norske skolen.

Denne forskjellsbehandlingen finner vi i stor grad fremdeles, og det er kanskje derfor alle regjeringene i ettertid har sagt nei til å evaluere RLE- og KRLE-fagene.

Gudstjeneste sminket som skolefag

Ekstra problematisk er det at når foreldre, lærere, skoler, og andre interesserte prøver å ta opp disse temaene så feies det under teppet. Det blir sminket som noe annet enn en gudstjeneste, eller det reageres mot de som tar opp disse temaene.

Den norske skolen og staten skal behandle alle elever og hele befolkningen med den samme grunnleggende respekten og likebehandlingen. Da er det nødvendig at vi gjør de nødvendige endringene i «slik vi alltid har gjort det». Dette må innebære at skolene ikke lenger sender alle elevene til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid, at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen, og at forkynnelse ikke lenger hører hjemme i skolen.

I flere år har debatten om disse temaene rast på og om Voss-skolene. Debatten har til og med nådde Danmark. Torsdag 31. mai tar jeg turen til Voss for å få med meg debatten om forkynnelse i skolen. befinner du deg i passelig nærhet har du også mulighet til å være med og ta debatten.

Jeg håper flest mulig ønsker å komme.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...