Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Det ble mer av dette i 2018, men i snitt møtte det opp færre skolebarn på hver gudstjeneste. Foto: Scanpix/Gorm Kallestad

Antall skolegudstjenester økte med åtte prosent i fjor

Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund har en anelse om hvorfor.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.11.2019 kl 09:28

Tallene på deltagelse i Den norske kirke går jevnt nedover. Stadig færre møter opp på gudstjenester og bruker de kirkelige seremoniene.

På ett område kan imidlertid kirken notere seg plusstall. Fra 2017 til 2018 er det en tydelig økning i antall skolegudstjenester. Etter å ha ligget noenlunde stabilt noen år, økte det fra 2886 skolegudstjenester i 2017 til 3118 året etter, i 2018.

Det er en økning på rundt åtte prosent.

Oppmøtet på skolegudstjenestene økte også, men svært lite sammenlignet med økningen i antall arrangerte skolegudstjenester. Ifølge SSB var det 554 176 deltagere på skolegudstjenester i 2018. Det er 1698 flere enn året før – en økning bare på 0,3 prosent.

Oppsummert: Mens antall skolegudstjenester økte med åtte prosent, økte oppmøtet bare med 0,3 prosent. Det betyr at gjennomsnittlig oppmøte på skolegudstjenestene gikk ned med 7,3 prosent, fra 194 til 178.

Ny veileder kan være årsaken

Hva kan økningen i antall skolegudstjenester i 2018 skyldes, når de aller fleste andre piler peker nedover for kirken?

Sjef for politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, tror han har svaret. I 2018 lanserte nemlig Utdanningsdirektoratet en ny veileder for skolegudstjenester. De to viktigste endringene var som følger:

  • Det ble lagt inn en oppfordring til skolene om å tilby skolegudstjenester.
  • Den tidligere anbefalingen om å ha aktiv påmelding til skolegudstjenester ble fjernet.

Endringene kom som et resultat av at KrF høsten 2017 satte i gang en prosess for å få Stortinget til å pålegge alle skoler å arrangere skolegudstjenester. Forslaget skapte motstand i regjeringen, spesielt fra Venstre, og det hele munnet høsten 2018 ut i en oppdatert veileder med den nevnte anbefalingen og en fjerning av anbefalingen om aktiv påmelding. Human-Etisk Forbund applauderte naturlig nok ikke noen av disse endringene.

Helgestad tror den oppdaterte veilederen er hovedårsaken til at antall skolegudstjenester har økt.

– Ja, det er vanskelig å se for seg noen andre grunner. I tillegg til det som står i selve veilederen, har endringen blitt misforstått til at skoler nå er forpliktet til å arrangere skolegudstjenester samt at det ikke lenger er lov til å ha aktiv påmelding. Begge deler er feil, men retningen den oppdaterte veilederen signaliserte, og måten dette har blitt kommunisert på, har tydeligvis hatt en effekt likevel, sier han.

Ingen grunn til å rope hurra for KrF

Helgestad minner om at det er sterke tradisjoner for skolegudstjenester blant flertallet i Norge, og at hvis man vil bryte med dette for å sikre en inkluderende skole, må det tydelige signaler til.

– Hvis man letter på kravene, og til og med sier at skolegudstjenester er noe man ønsker, ligger strukturene veldig til rette for det. Da kommer man fort tilbake til det gamle kristne opplegget som flertallet ønsker seg, sier han.

– Og da er det kanskje på sin plass å gratulere KrF med en vellykket aksjon?

– Jeg synes ikke det er så mye å rope hurra for. Jeg vil anta at målet for KrF er å få flere skolebarn inn i kirken, og slik sett er jo resultatet nokså magert. Oppmøtet økte jo bare med 0,3 prosent. Her har altså skolene og kirken brukt masse ekstra ressurser for å oppnå svært lite. Det er vanskelig å erklære det som noen suksess, sier Helgestad.

Nedgang i Oslo

Hovedstaden bryter med mønsteret. I Oslo ble det en reduksjon både på antall skolegudstjenester og oppmøte på rundt fem prosent, den nye veilederen til tross.

Helgestad synes ikke det er noe merkelig.

– I Oslo er bare rundt 50 prosent av befolkningen medlem i Den norske kirke. Dermed er ikke det strukturelle presset for å holde en slik tradisjon i hevd like sterkt. Endringer i veilederen får da mindre å si, sier han.