Å delta her er en forutsetning for å forstå det norske samfunnet, mener Krf. – Hvis de mener det burde de fjerne fritaksretten, mener HEFs styremedlem Christian Lomsdalen. Foto: Den norske kirke

Lagt fram for Stortinget denne uka:

Krf vil ha gudstjenestetvang for skoler

– Hvorfor står Krf fast på at elevene skal ha fritaksrett? Den logiske følgen av argumentene deres er å innføre obligatorisk gudstjeneste for alle, mener HEFs styrerepresentant Christian Lomsdalen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.11.2017 kl 07:38

Krf la denne uka fram forslaget sitt om å pålegge rektorer på alle norske skoler å arrangere skolegudstjenester hvis den lokale menigheten inviterer.

I representantforslaget argumenterer Krfs Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Steinar Reiten og Kjell Ingolf Ropstad for at hvis man vil forstå det norske samfunnet, er det helt nødvendig å forstå «landets kristne røtter». Videre konstateres det at julen en viktig norsk tradisjon, og at man ikke vil forstå stort av julen hvis man ikke også forstår «hvorfor vi feirer jul».

Krf-representantene er videre bekymret for at «noen få foreldre i foreldreutvalg eller rektor alene» takker nei når menigheten inviterer til skolegudstjeneste, ofte fordi «høyrøstede motstanderne av julegudstjenester prøver å presse troen ut av alle samfunnets fellesrom».

Dette skaper «unødvendige og tilfeldige forskjeller mellom skoler, kan vi lese, noe som igjen fører til at mange barn «står i fare for ikke å få kunnskap om eller erfaring med hva religion kan bety for mennesker og i samfunnet».

Alt dette fører til at Krf mener det er riktig å pålegge skolen å invitere til skolegudstjeneste.

«De stedene der Kirken ønsker å invitere, mener forslagsstillerne at skolen skal takke ja og gi elevene tilbud om å delta», heter det i forslaget.

Hvis de var konsekvente, ville de fjernet fritaksretten

Til tross for at Krf framstiller kristendommen som helt uunnværlig hvis man skal forstå det norske samfunnet – en forståelse skolen definitivt er pålagt å formidle til elevene – så mener partiet fortsatt at elevene skal ha fritaksrett som i dag.

Dette synes hovedstyrerepresentant i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen, er underlig.

– Hvordan kan de stå fast på fritaksretten når de mener at det å delta i skolegudstjeneste er helt avgjørende for å forstå det norske samfunnet? Det henger ikke på greip å ha en så opphøyd tro på skolegudstjenesten, og så mene at det skal være fritaksrett. Det hadde vært ryddigere om de var konsekvente og foreslo obligatorisk skolegudstjeneste for alle, mener han.

Så lenge Krf aksepterer valgfrihet, stusser Lomsdalen på at Krf bekymrer seg så veldig for at enkelte barn «ikke får et tilbud om å gå i kirken».

– Den norske kirke arrangerer gudstjenester hele tiden. Dette er et tilbud til alle, også alle skolebarn i Norge. Det er bare å møte opp, sier han.

Krf er ellers bekymret for «høyrøstede krefter» i samfunnet prøver å «tone ned den kristne kulturarven i møte med andre religioner og kulturer for ikke å støte noen». De påpeker også at det sjelden er muslimer som står fremst på barrikadene for å «presse troen ut av alle samfunnets fellesrom».

Lomsdalen rister på hodet over framstillingen.

– Human-Etisk Forbund beskyldes ofte for «å skyve muslimer foran seg», blant annet av Krf-leder Knut Arild Hareide i fjor, men det er ikke sant. Den gruppen som øker mest i Norge er ikke muslimer, men de som ikke har noen religion. Poenget vårt er at en livssynsnøytral skole er best for alle og for samfunnet som helhet. Dette handler ikke bare om muslimer, men hvordan vi skal ha det sammen, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...