Det vil trolig ikke være i strid med den nye diskrimineringsloven å gi Den norske kirke enerett på å tvinge skoler til å si ja til gudstjeneste. Foto: Even Gran + Wikipedia commons@Trond Strandsberg

Krf-forslag om gudstjenestetvang trolig ok

Den nye diskrimineringsloven beskytter ikke lenger tros- og livssynsorganisasjoner mot diskriminering. Dermed kan trolig Den norske kirke lovlig gis enerett til å pålegge skolene å møte opp på gudstjeneste.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.11.2017 kl 17:32

Human-Etisk Forbunds styremedlem Christian Lomsdalen spør i Dagbladet i dag om det blir ulovlig diskriminering hvis man skal følge Krfs kontroversielle forslag og gi Den norske kirke enerett til å overprøve rektor og tvinge en skole til å delta på gudstjeneste.

Lomsdalen antyder i innlegget dette vil være lovstridig diskriminering å bare la Den norske kirke få en slik myndighet.

– Hvis Den norske kirke skal ha en slik rett, må det jo åpenbart være slik at også menigheter, trossamfunn og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal kunne tvinge skolene til å akseptere invitasjoner til deres religiøse seremonier, mener han.

Organisasjoner kan ikke lenger hevde seg diskriminert

Vi tok kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet og spurte om staten kan gi en slik enerett til Den norske kirke uten å gi andre tros- og livssynssamfunn samme rettighet.

Vil dette være lovstridig diskriminering?

Ombudet kjenner ikke detaljene i Krfs forslag og vil ikke uttale seg om dette. Generelt sett informerer de imidlertid om følgende:

Ved nyttår trer den nye diskrimineringsloven i kraft. Tidligere har diskrimineringslovgivingen gitt også organisasjoner og virksomheter («juridiske personer») rett til å hevde seg diskriminert, men dette har blitt fjernet i den nye loven.

Det betyr at Krfs forslag om å gi Den norske kirke rett til å pålegge skoler å arrangere gudstjeneste, uten å gi samme rett til de andre, trolig ikke kan påklages av de andre tros- og livssynsorganisasjonene. I et slikt tilfelle vil det jo nettopp være tros- og livssynsorganisasjoner som blir diskriminert, og den nye diskrimineringsloven verner altså ikke organisasjoner mot diskriminering.

Svekket diskrimineringsvern

I høringsnotatet til den nye loven fra oktober 2015 er Barne- og likestillingsdepartementet klar på at diskrimineringsvernet blir svekket hvis organisasjoner og virksomheter ikke lenger kan hevde seg diskriminert (se side 33-34).

Departementet støtter likevel en slik omlegging, og mener usaklig forskjellsbehandling av organisasjoner og virksomheter heller kan reguleres andre steder. De konkluderer med at diskrimineringsloven kun bør verne enkeltpersoner.

I høringsrunden var mange tunge aktører imot dette. Hovedargumentet er at det svekker diskrimineringsvernet. Motstanderne var blant annet Bufdir, IMDi, Amnesty, Unio, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), samt Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg. (se side 78-79).

Human-Etisk Forbund var imidlertid blant de som var enige med departementet i at diskrimineringsvernet fra nå av skal være forbeholdt enkeltpersoner.

– Juridiske personer (virksomheter) kommer litt dårligere ut enn med dagens lovgivning. Denne endringen har likevel vår støtte, da vi er enige med departementet i at det er fysiske personer som skal ha diskrimineringsvern. Dette vil også være i tråd med øvrig lovverk, heter det i Human-Etisk Forbunds høringsuttalelse.

– Ikke gitt at politikerne må bruke muligheten

Christian Lomsdalen, som tar opp saken i Dagbladet i dag, er skuffet hvis det er slik at norsk lovgiving etter nyttår ikke lenger beskytter den typen diskriminering som oppstår hvis Den norske kirke gis enerett til å pålegge skolene å legge til rette for skolegudstjeneste.

– Hvis det er slik at man har lov til å diskriminere norske tros- og livssynssamfunn på denne måten, så er det ikke gitt at politikerne bør benytte seg av muligheten. Den norske skolen skal være er en fellesskole for alle, noe den ikke vil være hvis ett trossamfunn får en eksklusiv rett til å tvinge skolene til å komme på gudstjeneste, sier han.

– Hva tenker du om at HEF - organisasjonen du i dag sitter i styret til - var med på å svekke organisasjoners diskrimineringsvern i sin høringsuttalelse høsten 2015?

– Jeg er enig med HEF i prinsippet om at det først og fremst er enkeltpersoner som kan hevde seg diskriminert, men da må man jo ha tillit til at politikerne ønsker å videreføre likebehandlingslinjen. Hvis politikerne går inn for et brudd med dette, så viser de seg ikke tilliten verdig. Jeg håper de andre politiske partiene skjønner at Krfs forslag er diskriminerende, i tillegg til at det selvsagt er et angrep på rektors styringsrett og det kravet som foreligger i Utdanningsdirektoratets regelverk for gudstjenester om at foreldre skal være med å avgjøre om en skal takke ja til en slik invitasjon, sier han.

Lomsdalen legger til at det også kan være andre årsaker til at Krfs forslag blir funnet i strid med regelverket.

– Det er et krav i regelverket for gudstjenester i skoletiden som sier at skolene, om de ønsker å takke ja til en invitasjon til gudstjeneste, må gjøre dette i samarbeid med foreldrene på hver enkelt skole. Dette er fundert blant annet i KRL-dommen, i menneskerettighetene og i opplæringsloven. Dette er et viktig aspekt som forsvinner i gudstjenestetvangforslaget til Kristelig Folkeparti, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...