Human-Etisk Forbunds styremedlem Christian Lomsdalen spør i Dagbladet i dag om det blir ulovlig diskriminering hvis man skal følge Krfs kontroversielle forslag og gi Den norske kirke enerett til å overprøve rektor og tvinge en skole til å delta på gudstjeneste.

Lomsdalen antyder i innlegget dette vil være lovstridig diskriminering å bare la Den norske kirke få en slik myndighet.

– Hvis Den norske kirke skal ha en slik rett, må det jo åpenbart være slik at også menigheter, trossamfunn og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke skal kunne tvinge skolene til å akseptere invitasjoner til deres religiøse seremonier, mener han.

Organisasjoner kan ikke lenger hevde seg diskriminert

Vi tok kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet og spurte om staten kan gi en slik enerett til Den norske kirke uten å gi andre tros- og livssynssamfunn samme rettighet.

Vil dette være lovstridig diskriminering?

Ombudet kjenner ikke detaljene i Krfs forslag og vil ikke uttale seg om dette. Generelt sett informerer de imidlertid om følgende:

Ved nyttår trer den nye diskrimineringsloven i kraft. Tidligere har diskrimineringslovgivingen gitt også organisasjoner og virksomheter («juridiske personer») rett til å hevde seg diskriminert, men dette har blitt fjernet i den nye loven.

Det betyr at Krfs forslag om å gi Den norske kirke rett til å pålegge skoler å arrangere gudstjeneste, uten å gi samme rett til de andre, trolig ikke kan påklages av de andre tros- og livssynsorganisasjonene. I et slikt tilfelle vil det jo nettopp være tros- og livssynsorganisasjoner som blir diskriminert, og den nye diskrimineringsloven verner altså ikke organisasjoner mot diskriminering.

Svekket diskrimineringsvern

I høringsnotatet til den nye loven fra oktober 2015 er Barne- og likestillingsdepartementet klar på at diskrimineringsvernet blir svekket hvis organisasjoner og virksomheter ikke lenger kan hevde seg diskriminert (se side 33-34).

Departementet støtter likevel en slik omlegging, og mener usaklig forskjellsbehandling av organisasjoner og virksomheter heller kan reguleres andre steder. De konkluderer med at diskrimineringsloven kun bør verne enkeltpersoner.

I høringsrunden var mange tunge aktører imot dette. Hovedargumentet er at det svekker diskrimineringsvernet. Motstanderne var blant annet Bufdir, IMDi, Amnesty, Unio, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), samt Dommerforeningens menneskerettighetsutvalg. (se side 78-79).

Human-Etisk Forbund var imidlertid blant de som var enige med departementet i at diskrimineringsvernet fra nå av skal være forbeholdt enkeltpersoner.

– Juridiske personer (virksomheter) kommer litt dårligere ut enn med dagens lovgivning. Denne endringen har likevel vår støtte, da vi er enige med departementet i at det er fysiske personer som skal ha diskrimineringsvern. Dette vil også være i tråd med øvrig lovverk, heter det i Human-Etisk Forbunds høringsuttalelse.

– Ikke gitt at politikerne må bruke muligheten

Christian Lomsdalen, som tar opp saken i Dagbladet i dag, er skuffet hvis det er slik at norsk lovgiving etter nyttår ikke lenger beskytter den typen diskriminering som oppstår hvis Den norske kirke gis enerett til å pålegge skolene å legge til rette for skolegudstjeneste.

– Hvis det er slik at man har lov til å diskriminere norske tros- og livssynssamfunn på denne måten, så er det ikke gitt at politikerne bør benytte seg av muligheten. Den norske skolen skal være er en fellesskole for alle, noe den ikke vil være hvis ett trossamfunn får en eksklusiv rett til å tvinge skolene til å komme på gudstjeneste, sier han.

– Hva tenker du om at HEF - organisasjonen du i dag sitter i styret til - var med på å svekke organisasjoners diskrimineringsvern i sin høringsuttalelse høsten 2015?

– Jeg er enig med HEF i prinsippet om at det først og fremst er enkeltpersoner som kan hevde seg diskriminert, men da må man jo ha tillit til at politikerne ønsker å videreføre likebehandlingslinjen. Hvis politikerne går inn for et brudd med dette, så viser de seg ikke tilliten verdig. Jeg håper de andre politiske partiene skjønner at Krfs forslag er diskriminerende, i tillegg til at det selvsagt er et angrep på rektors styringsrett og det kravet som foreligger i Utdanningsdirektoratets regelverk for gudstjenester om at foreldre skal være med å avgjøre om en skal takke ja til en slik invitasjon, sier han.

Lomsdalen legger til at det også kan være andre årsaker til at Krfs forslag blir funnet i strid med regelverket.

– Det er et krav i regelverket for gudstjenester i skoletiden som sier at skolene, om de ønsker å takke ja til en invitasjon til gudstjeneste, må gjøre dette i samarbeid med foreldrene på hver enkelt skole. Dette er fundert blant annet i KRL-dommen, i menneskerettighetene og i opplæringsloven. Dette er et viktig aspekt som forsvinner i gudstjenestetvangforslaget til Kristelig Folkeparti, sier han.