Krf-leder Knut Arild Hareide har en høne og plukke med Human-Etisk Forbund for tiden.

Mener Hareide er på nivå med nettroll

– KrF-lederen har gjentatte ganger vært løgnaktig om hva Human-Etisk Forbund står for, sier Jens Brun-Pedersen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.11.2016 kl 08:03

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Jens Brun-Pedersen mener Knut Arild Hareide sprer feilinformasjon om Human-Etisk Forbund. FOTO: Human-Etisk Forbund

Onsdag gikk KrF-leder Knut Arild Hareide ut i Vårt Land og beskyldte rektorene på Voss, som har sagt nei til julegudstjeneste i år, for å «abdisere for Human-Etisk Forbund». Til NRK sier Hareide at det ikke er noen tvil om at Human-Etisk Forbund har en agenda, og at forbundet «vil ha religion bort fra skolen».

Tidligere har KrF-lederen gjentatte ganger påstått at Human-Etisk Forbund kjemper for å «støvsuge offentligheten for religion» (Vårt Land 22.10.), samt å ha en «agenda om å fjerne religion fra samfunnet» (NRK 17.10).

– Uverdig, skammelig, løgnaktig

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, fortviler over det han oppfatter som løgnaktighet fra Hareide om hva målene til forbundet er.

– Vi har selvsagt ingen agenda om å fjerne religion fra samfunnet og tilsvarende usakligheter. Vi er for religionsfrihet, men vi mener at religionsutøvelse ikke bør foregå i den offentlige fellesskolen. Den bør konsentrere seg om kunnskapsformidling. Det er et ganske enkelt poeng, og jeg tror egentlig Hareide har fått det med seg, sier Brun-Pedersen.

Brun-Pedersen mener Human-Etisk Forbund på saklig og drøftende vis over lang tid har redegjort for forbundets syn på forholdet mellom en sekulær stat og et fritt og pluralistisk samfunn der det ikke skal legges noen hindringer i veien for full religionsfrihet.

Likevel kommer Hareide med stadige utspill om at forbundet vil «fjerne religion fra samfunnet».

– Man skal være varsom med å beskylde meningsmotstandere for løgn i norsk politisk debatt, men når en leder av et parti gjentakende ganger kommer med uriktige utsagn om Human-Etisk Forbund, må det i alle fall være lov å si at han er løgnaktig, understreker Brun-Pedersen.

Han tror ikke KrF er tjent med å drive med det han kaller «Trump-retorikk».

– Det Hareide driver med er uverdig og skammelig. Det er på nivå med nettrollene i kommentarfeltene. Det får være grenser for hva man kan tillate seg, ikke minst når man leder et parti som har ordet kristelig i sitt navn, sier pressesjefen.

Han skjønner det er fristende å utpeke en fiende når det butter på meningsmålingene, men synes likevel det får være noen grenser for hva man bør tillate seg.

– Nei, HEF vil ikke ha religion ut av skolen

Når det gjelder utspillet fra Hareide om at rektorene på Voss har «abdisert for Human-Etisk Forbund», synes Brun-Pedersen at Hareide og KrF heller burde forklare hvorfor de mener at barn av kristne foreldre skal gis mulighet til å dyrke foreldrenes religion i skoletida.

– Å hevde at rektorene på Voss gjør et knefall for HEF, er fornærmende overfor voksne, selvstendig tenkende mennesker, slår han fast.

Pressesjefen mener uttalelsen fra Hareide om at Human-Etisk Forbund har en «agenda om å få religion bort fra skolen» også er en direkte usannhet.

– Selvsagt vil vi ha religionsundervisning i skolen. Det har vi ment hele tiden. Det vi vil ha ut av skolen er forkynnelse og utøvelse av religion. Elevene skal selvsagt lære om religion, sier han.

I Bergens Tidende hevdet Hareide onsdag at Human-Etisk Forbund «skyver muslimene og våre nye landsmenn foran seg når de argumenterer mot skolegudstjenester». Også dette avviser Brun-Pedersen.

– Hadde han fulgt med ville han ha observert at vi prinsipielt er for ryddighet i skolen gjennom å skille mellom deltakelse i religiøse handlinger og kunnskapsformidling om religioner, sier han.

Vi fikk ikke noen kommentar til denne saken fra Knut Arild Hareide i går.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse