På mandag lanserte Utdanningsdirektoratet nye læreplaner for all opplæring til og med videregående nivå.

I den forbindelse har det også kommet en ny læreplan for KRLE-faget i grunnskolen.

Sjef i Politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, har mest kritikk å komme med i den forbindelse. Det første han trekker fram som negativt, er at det ikke lenger presiseres i innledningen at faget skal være «saklig og upartisk». Også den gamle formuleringen om at det «ikke skal være forkynnelse eller religionsutøvelse» i faget er fjernet.

Dette er fjernet til fordel for en henvisning til Opplæringslovens §2-4 der dette er presisert. Det synes Helgestad er uheldig.

– Ikke glem at dette er et fag som er dømt å være i strid med menneskerettighetene på akkurat dette punktet. Da er det et svært uheldig signal å fjerne det fra innledningen, og skjule disse viktige avklaringene bak henvisningen til en paragraf. Lærere leser læreplanene, De sjekker ikke opplæringsloven i hverdagen. Så her er det opplagt noen som vil gå glipp av viktig informasjon, sier han.

Helgestad er også kritisk til at ordet livssyn ser ut til å ha falt ut en rekke steder der læreplanen lister opp kompetansemål. For eksempel står det som kompetansemål etter 10. trinn at elevene skal lære å «utforske og drøfte hvordan kristendom og andre religioner inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt».

Ifølge neste kulepunkt skal livssynshumanisme og andre ikke-religiøse livssyn, bare være noe elevene skal kunne «undersøke og presentere sentrale ideer fra».

– Dette kan kanskje virke pirkete, men vi vet at lærerne leser dette nøye og krysser av for det som er gjort. Da må det være lov til å spørre hvorfor det ikke er interessant å undersøke også hvordan ikke-religiøse livssyn inngår i historiske endringsprosesser globalt og nasjonalt. For her ligger det nemlig viktig stoff! understreker han.

Hvor er sekulariseringen

Det leder Helgestad over i det som er hans største ankepunkt mot den nye planen. For det er nemlig god grunn til å ta en titt på hvordan ikke-religiøse livssyn har påvirket samfunnet, og det er den brede samfunnsomveltende prosessen sekularisering.

Sekularisering handler om at den vestlige verden, Norge inkludert, har gått fra en situasjon der religion var allestedsnærværende og en tydelig maktfaktor i samfunnet, til å ha blitt stadig mer marginalisert.

Sekularisering handler om at det har blitt en stadig bredere forståelse blant folk for nødvendigheten av å skille stat og kirke. Den gamle statskirkeordningen har blitt oppløst, og flertallet i Den norske kirke har tatt lange skritt i liberal retning. Statistikken viser klart at det går nedover både når det gjelder gudstro og oppmøte i kirken. Fra å romme hele folket, står nå nesten én av tre nordmenn utenfor Den norske kirke. Det er flere i Norge, også blant medlemmene i Den norske kirke, som sier at de ikke tror på Gud, enn som sier de tror.

Lars-Petter Helgestad mener det er en stor mangel ved læreplanen at elevene tilsynelatende ikke skal lære om denne viktige samfunnsendringen i KRLE-faget.

– De forholder seg til Norge som det var 1975, der kristendommen fortsatt er en stor maktfaktor i landet, og med «noen andre» i tillegg. Det kan man ikke gjøre når man skal lage et nytt fag i 2019. Da må man tilpasse faget til samtiden. Da er det en unnlatelsessynd ikke å nevne sekulariseringsprosessene som har pågått både før og etter den tid, sier han.

– Kanskje det kommer inn i samfunnsfag?

– Kanskje det, men da går man jo glipp av den sekulariseringen man har sett internt i trossamfunnene også. I Den norske kirke har man for eksempel åpnet opp for at hver enkelt ganske fritt kan forme sin tro uten å bli beskyldt for «vranglære» av religiøse autoriteter. Det er et klart tegn på indre sekularisering, sier han.

OPPDATERT 21.11.19: (dagen etter publisering)
Vi har sjekket læreplanene for samfunnsfag, samfunnskunnskap og historie. Det står ingenting om sekularisering der heller.

Bedre på å se barn som individer

Helgestad synes det er bra at den nye læreplanen konsentrerer seg om hvilke ferdigheter elevene skal tilegne seg, og ikke i samme grad ramser opp hva de skal lære. Han er også fornøyd med at den nye planen i mindre grad ser ut til å legge til grunn at barn «representerer» det ene eller andre, basert på foreldrenes tilhørighet.

– I den gamle planen, og i kulturen som KRLE-faget er født ut av, så man barn i større grad som representanter for sine foreldre og sin bakgrunn, og så skulle barna liksom «møtes» i KRLE-faget og ha dialog.

Helgestad mener dette er helt feil. Barn bør ikke sees på denne måten.

– Man trenger ikke være muslim eller representere islam bare fordi man heter Muhammed. Barn er individer og bør behandles som det. Den nye læreplanen er mye bedre enn den gamle på dette, sier Human-Etisk Forbunds politiske sjef.

Fortsatt sterkt kritisk til 50% kristendom

I tillegg er Helgestad selvsagt kritisk til at det fortsatt presiseres at halvparten av tiden i faget skal brukes til kristendom, en presisering Human-Etisk Forbund hele tiden har vært sterkt imot.

– I alle andre fag får lærerne bruke sin pedagogiske kompetanse til styre undervisningstiden ut fra klassens behov og måloppnåelse, men i KRLE sitter fremdeles kunnskapsministeren med stoppeklokke for å passe på at det snakkes lenge nok om kristendom, sier Helgestad.