Selv om bare 20 prosent av kompetansemålene i KRLE handler om kristendom, slår læreplanen fast at om lag halvparten av tiden i faget skal brukes på kristendom. Til høyre: Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Magnus Thue (H).

Ikke så mye frihet for KRLE-lærerne likevel

Lærerne har frihet så lenge de bruker om lag halvparten på kristendom, melder departementet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.08.2016 kl 18:39

Den store, kontroversielle saken da det nye KRLE-faget avløste RLE-faget i 2015 var kravet om at «om lag halvparten» av faget skulle brukes til kristendom.

Dette er et brudd med prinsippet om at et skolefags innhold styres av kompetansemålene, og at læreren, ut fra disse, skal tilpasse hvor mye tid som trengs.

Til tross for dette fikk KrF i 2015 gjennomslag for at «om lag halvparten» av undervisningstiden i KRLE skal brukes på kristendom.

Uttalte at det er opp til lærerne å bestemme

På mandag skapte politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet Magnus Thue (H) forvirring om dette da han i Vårt Land slo fast at «det er ikke meningen at lærere skal regne og fordele kompetansemålene etter prosentregning».

Thue mener ifølge Vårt Land at det er opp til hver enkelt lærer å vurdere hvor mye tid et kompetansemål trenger.

– Dette stoler vi på at lærerne håndterer på en grei måte i det enkelte klasserom, skriver Thue i en epost til Vårt Land.

Han presiserer at når det står «om lag halvparten» i læreplanen, så er det nettopp for å understreke at dette er noe den enkelte lærer må tilpasse uten å være nødt til å regne seg frem til hvor mange minutter som brukes på hvert kompetansemål.

Mile: – Selvsagt er «om lag halvparten» er tydelig føring

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund mener Thues utspill er forvirrende.

– Når jeg leser i det han sier, virker det som han demper det som var stridens kjerne da KRLE-faget ble innført. Da Krf fikk gjennomslag for at «om lag halvparten» av tiden skulle brukes på kristendom, så var det selvfølgelig fordi de mente at det var for lite kristendom i skolen. Selvsagt var dette ment som et konkret krav om at lærerne må bruke rundt halvparten av tiden på kristendom uavhengig av hva som står i kompetansemålene. Ingen mener det skal være helt nøyaktig 50 prosent som Thue ser ut til å legge til grunn, men «om lag halvparten» som det står, sier hun.

Mile understreker at Human-Etisk Forbund er helt enig i at kompetansemålene bør styre tidsbruken, og synes det er gledelig hvis Kunnskapsdepartementet nå er enig i dette. Hun undrer seg imidlertid over hvorfor det da var nødvendig å opprette KRLE-faget.

Departementet: Lærerne bestemmer selv, men må bruke om lag halvparten på kristendom

Fritanke.no har vært i kontakt med politisk rådgiver Magnus Thue. Han nyanserer utspillet sitt på følgende måte:

– "Om lag halvparten" legger naturligvis bånd på lærernes tidsbruk. Innenfor en fordeling der om lag halvparten av tiden brukes på kristendom, må lærerne selv styre hvor mye tid som skal brukes på det enkelte kompetansemål, skriver Thue i en epost.

Han stoler på at lærerne greier å håndterer dette slingringsmonnet på en grei måte i det enkelte klasserom.

– Nettopp derfor står det at om lag halvparten av tiden skal brukes på kristendom. Det er for å understreke at dette er noe den enkelte lærer må tilpasse uten å være nødt til å regne seg frem til hvor mange minutter som brukes på hvert kompetansemål i læreplanen.

Han forutsetter at lærerne følger opp en lovlig fattet beslutning.

– Jeg har tillit til at den enkelte lærer kan gjennomføre intensjonene bak endringene i KRLE-faget, uten at departementet eller andre skal puste dem i nakken, skriver Magnus Thue.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...