Mandag sendte Kunnskapsdepartementet fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S) ut på høring. Målet med fornyelsen er, ifølge høringsbrevet, «å gjøre opplæringen mer relevant og gi elevene bedre muligheter for dybdelæring. Noen fag skal få en tydeligere praktisk dreining. Læreplanene skal bli gode verktøy for lærerne.»

– Vi kan ikke bare fylle på med nytt innhold i læreplanene. Vi må prioritere. Jeg har tillit til at lærerne bruker det nye handlingsrommet de får gjennom fagfornyelsen, til å legge opp undervisningen på en god måte for elevene, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Departementet skriver blant annet at de viktigste endringene når det gjelder KRLE-faget i grunnskolen, og religion og etikk på videregående, er at fagene ikke lenger skal organiseres med utgangspunkt i verdensreligionene, men heller legge vekt på at elevene skal utforske og forstå.

– En grundig og bred religionsforståelse er viktigere enn at alle elever sitter inne med akkurat samme faktakunnskap og historiekunnskap om enkeltreligioner.

Kristendomskunnskapen skal videre fortsatt utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden. Elevene skal lære om hvordan religioner og livssyn er viktige for mange mennesker.

– Vi har lagt vekt på etikkdelen av fagene. Elevene skal tilegne seg mangfoldskompetanse, lære å ta andres perspektiver og håndtere uenigheter. Etikkstoffet er også knyttet til de tverrfaglige temaene, hvor vi har lagt opp til at elevene skal øve seg på etisk tenking og å åpne for å reise eksistensielle spørsmål. Vi har nedtonet filosofihistorie til fordel for filosofisk og etisk refleksjon.

Les hele læreplanen og mer om formålene med endringene her.

Tilbake til KRLE-debatten

Men hva betyr disse endringene egentlig?

– Mitt grunnleggende problem med denne læreplanen handler om undervisningstidsbestemmelsen som kom med omleggingen til KRLE, og går dermed tilbake til den debatten, og har ikke så mye med med den nye planen å gjøre. Denne bestemmelsen legger noen føringer for hele faget og den nye lærerplanen, uavhengig av hvordan læreren tenker at KRLE-faget best kan legges opp, sier Christian Lomsdalen, lektor og hovedstyremedlem i Human-Etisk Forbund.

Arbeidet med planen, slik det har vært gjort av den nedsatte arbeidsgruppa, er han derimot ikke kritisk til. Lomsdalen er også positiv til at dreiningen bort fra den såkalte «verdensreligonsmodellen». Han er en klar tilhenger av færre læreplanmål i skolen.

– Kompetansemålene slik de var utformet for religionsfagene, låste lærerne til spesifikt innhold i undervisningen. Samtidig har KRLE vært et av fagene med flest kompetansemål. Dette har gitt en detaljregulering av undervisningen som har vært uvanlig i norsk skole, påpeker han.

– Fagene har hatt en tilnærming som har gitt en veldig luthersk eller nord-europeisk måte å se på religion på. Dette har dermed gitt norske, luthersk-kristne perspektiver på religion, også på religioner og livssyn med en annerledes oppbygging og praksis, hvor denne forståelsesrammen kanskje ikke er like relevant.

Lutherske tilnærming i veien

Når det kommer til hans motstand mot verdensreligionmodellen, har den noe av den samme begrunnelsen som når det kommer til en luthersk tilnærming til faget. I dette tilfellet mener han modellen kan komme i veien for å se sammenhenger og likheter mellom de ulike religionene og livssynene.

– I modellen studeres religionene som silo-baserte størrelser, uten nevneverdige «mellomvarianter», overganger eller nyanser, og ofte i favør av de mest ortodokse eller konservative variantene av de religionene eller livssynene det dreier seg om, mener han.

– Kanskje kan det være mer interessant å se på ha som er felles, for eksempel hvilke typer ritualer finnes, hva oppfattes som hellig, eller synet på kjønn – heller enn disse konstruksjonene som vi kanskje bare finner i faglitteraturen.

Krfs innflytelse

Lomsdalen er imidlertid skuffet over at skissene til læreplanen, som ble lagt frem før jul, gikk lenger i å fjerne seg fra denne modellen enn det som er tilfellet i teksten som nå er ute på høring.I kompetansemålene for 10. trinn står det nå: utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse, mens målet for faget i 3. klasse på videregeånde blant annet er konkretister slik: presentere og sammenligne noen sentrale trekk ved flere religions- og livssynstradisjoner, inkludert kristendom og islam.

 

– Det at kristendommen har fått plass på denne måte i grunnskolen, og islam er nevnt i tillegg i planen for videregående, er et tilbakeskritt. Dette skyldes åpenbart politisk press. Det er tydelig å se Kristelig Folkepartis innflytelse. Jeg er skuffet over at departementet så seg nødt til å gi kristendommen en slik plass i det nye forslaget til læreplan, når det er åpenbart at vi lærerne ikke kunne droppe undervisning om kristendommen eller islam med den skissen som forelå før jul.

I utkastet fra november sto for eksempel det første læreplanmål slik: utforske og presentere ulike religions- og livssyntradisjoner og deres utbredelse, mens det i det fremlagte forslaget står: utforske og presentere sentrale trekk ved kristendom og andre religions- og livssynstradisjoner og deres utbredelse.

– Det at kristendommen fremdeles skal utgjøre halvparten av faget gjør at vi alltid må sammenlikne de andre religionene, og målene, med kristendommen. Den har ofte vært det reelle sammenlikningsgrunnlaget hele veien, men selv om målene nå har endret seg, kan vi altså ikke gå bort fra dette.

– Med modellen som ligger til grunn for læreplanen kunne vi ha sammenliknet fenomener innenfor eksempel buddhisme og islam, uten å gå veien om eller sammen med kristendommen. Men når det må være rundt 50 prosent kristendom, må vi innom kristendommen for å kunne nå tidsmålet som ligger til grunn i faget.

Andre perspektiv

Det er for øvrig videre kommet inn to flere læreplanmål enn i utkastet. Lomsdalen synes dette er interessant, og positivt. At religionens plass i populærkulturen trekkes frem mener han har mye for seg.

– Det er også veldig bra at de løfter dette å utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning. Tidligere vektla dette kompetansemålet respekt for ulike religioner og livssyn. Dermed kunne det argumenteres for at en elev brøt med kompetansemålet om eleven ikke utviste respekt, mens det nå fokuseres på at vi skal læres opp til å leve med meningsbrytning og at vi er en del av et uenighetsfellesskap.

– Vi må selvsagt være respektfulle overfor hverandre, og det må være noen føringer for hvordan vi skal oppføre oss i et klasserom. Men det er en nødvendighet at det ikke bare trenger å være harmoni i dette.

Større frihet for lærerne

Skulle noen frykte at det blir mindre faktabasert undervisning utfra teksten slik den foreligger, mener Lomsdalen at det er liten grunn til å være redd for dette. Etter hans syn vil det være nødvendig å ha fakta på plass for å kunne drøfte under de ulike kompetansemålene.

– Dette handler om at det nå forventes at læreren selv skal finne ut hva som er sentrale trekk for undervisningen. Før var det en huskeliste alle måtte gjennom, men nå må innholdet defineres lokalt.

- Vil dette gi merarbeid for lærerne?

– I en overgangsfase vil det nok gjøre det. Men etter hvert vil det jo bli enighet om hva vi som kollegium regner som sentrale trekk. Jeg mistenker at mange av de punktene vi i dag har i læreplanen vil opprettholdes, men at det for eksempel kan bli færre bibeltekster.

– Det vil nok også i større grad bli vektlagt hva som er sentralt i kristendommen og andre religioner og livssyn ut ifra dagens situasjon og praksis. Noe som igjen kan gi større lokale variasjoner og større mulighet til å gå i dybden på temaene. Dette vil gjøre faget mer fleksibelt og dagsaktuelt, og lærerne kan være mer fleksible.

- Hvilken betydning får det at det skal bli mer refleksjon i fagene?

– Religionshistorien utgår nok delvis fordi man heller vil se mer på hvilken rolle religionen har i samfunnet i dag, enn hvordan religionene ble til. Dette kan medføre at man mangler historiske perspektiv, og at det blir elementer man ikke kommer inn på, siden disse primært sett er historiske fakta mer enn noe som lærerne mener gir et sentralt trekk ved religionen i dag.

– Man får et fag med et innhold som er mer relevant for dagens religiøse verden, men kanskje færre historiske perspektiver på hva som er viktig for religionen i læreplanmålene. Mindre filosofihistorie og mer drøfting vil på sin side gjøre at færre får en basiskunnskap innen, særlig greske, filosofer og filosofihistorien.

Mer enn religion

Dette siste mener Lomsdalen kan være uheldig med tanke på forståelsen av demokratiets historie i vesten, og vestlig kultur.

– Men man er jo nødt til å frigjøre tid på det man skal gå i dybden på. Religionsfaget har jo alltid hatt en dualisme knyttet til seg fordi det også inneholdt den filosofiske delen av faget. Om dette betyr at filosofihistorien nå er på vei helt ut av skolen gjennom at man skal nøye seg med filosofisk praksis og etisk drøfting eller om det vil bety et eget filosofihistoriefag i fremtiden, er uvisst.

– Det jeg imidlertid synes er særlig interessant med endringene her, er hvordan de treffer dagsaktuell ytringsfrihetstematikk, som de kanskje ikke var ment å berøre. Men både saken med justisministeren og Black Box og abortstriden rundt KrFs inntreden i regjeringen, egner seg godt for drøfting under flere av disse nye kompetansemålene.

Rett nok tror Lomsdalen at punktene om ytringsfrihet og kommunikasjon var ment for karikaturstriden og liknende saker heller enn dette, men det mener han slett ikke vil være til hinder for å ta opp andre dagsaktuelle temaer.

– Kompetansemålet trekker ikke opp grenser til temaer knyttet til religiøs praksis, selv om det nok er intensjonen.

Fristen for å komme med høringssvar er satt til tirsdag 18. juni 2019. Human-Etisk forbund vil også komme med et formelt innspill til lærerplanene.