Finnes det politisk vilje på Stortinget til å gjøre KRLE-faget til et reelt ordinært skolefag? Foto: Mostphotos/Sandnes1970

Fins det politisk vilje til å skape et bedre religionsfag?

For KRLE-faget sin del står vi nå foran et veiskille, skal vi få et ordinært og profesjonsstyrt fag eller skal vi fortsette med et politisk og ekstraordinært fag som i dag?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Politisk spill, krisestemninger og hestehandler kan gi underlige resultater. Det ser vi i lovverket og særlig når det gjelder norsk skole. Dette kan vi med letthet finne i KRLE-faget i grunnskolen, et fag som skal være felles, samlende, og helt ordinært, men som på alle måter er et ekstraordinært fag.

Faget er det eneste med en egen lovparagraf (Opplæringslovens §2-4) og det eneste faget hvor det er en fastsatt tidsandel som skal gå til ett av temaene i faget. Det er også det eneste faget som har en historie som knyttet det tett opp til en annen statlig institusjon og som tidligere hadde en annen tilsynsmyndighet enn resten av skolen. Opplæringslovens postulat om at KRLE skal være et ordinært fag blir litt som når Joffrey Baratheon i Game of Thrones skriker ut at han er konge. For som Tywin Lannister sier til det: «Any man who must say, 'I am the king' is no true king».

Politisk innblanding

Ironisk nok så kreves det også et ekstraordinært tiltak for å bedre denne situasjonen. For en som ikke ønsker politisk innblanding i skolefagene er det i tillegg ekstra ironisk at jeg ber om politisk innblanding. Likevel er det vanskelig å komme utenom om vi skal få et religionsvitenskapelig fag i grunnskolen som er tuftet på de samme verdiene og prinsippene som ligger til grunn for det tilsvarende faget i den videregående skolen.

Forskjellene mellom KRLE- og RE-fagene, og konfliktene i KRLE-faget tar jeg opp i episode 19 av min podkast Lektor Lomsdalens innfall.

Det politiske problemet i denne sammenhengen er at det å gjøre noe med faget kristendom, religion, livssyn og etikk krever politisk vilje. En vilje som det bare ser ut til at KrF har, og da i motsatt retning. Den politiske viljen har de vist både i forbindelse med 1994-reformen og 2015-endringen. Det å omskape det ekstraordinære og konfliktfylte faget det fortsatt er i dag til et ordinært skolefag, krever politisk vilje i en helt annen retning enn hva KrF ønsker.

Implisitte premisser

For tiden foregår det en prosess i fagmiljøene hvor læreplanene i alle skolefag skal lages på nytt. Et av premissene i denne prosessen har vært at kravet om at «omtrentlig halvparten av faget skal bestå av kristendom» skal opprettholdes for den nye læreplanen. Det er også en implisitt forutsetning at fagets lovparagraf skal bestå. Innen skoleåret 2020/2021 skal disse nye læreplanene og deres innhold være klart. Da skal elementene som bygger på læreplanens overordnede del, opplæringsloven og de forutsetningene som ble gitt, være ferdige og klare til å tas i bruk.

Etter at læreplanene er lagt frem for og vedtatt av regjeringen vil det være vanskelig å gjøre noe med dem. Ikke fordi at det er så vanskelig å endre læreplaner og lover, men fordi det er uheldig om slike endringer «skjer hele tiden». Slike endringer utenom de endringene som skjer for alle fag i skolen er med på å forsterke bildet av faget som konfliktfylt og ekstraordinært. Derfor bør eventuelle endringer skje mellom nå og innen læreplanene skal tas i bruk i 2020.

I forkant finnes det altså bare et smalt tidsvindu hvor premissene for endring av religionsfaget kan legges frem mot neste reform av skolens læreplaner. Ikke fordi det er umulig å gjøre noe imellom reformer, men fordi det som regel bare skjer når man opplever kriser eller lignende.

Gi lærerne valget

Det som mest av alt skiller faget fra de andre fagene vi har i skolen er det at faget har en egen lovparagraf. Denne lovparagrafen må fjernes på ordinær måte, gjennom lovbehandling i Stortinget. Når det skjer vil faget ikke bare bli et fag som påstår at det er ordinært, det vil bli et ordinært fag, på linje med de andre.

Det andre som må til for at faget reelt sett skal bli ordinært, er at faglærerne igjen får muligheten til selv å ta de faglige valgene i faget, både når det gjelder tidsfordeling og hvor mye fokus som er nødvendig for at elevene skal lære det som kompetansemålene forutsetter at de lærer. Disse vurderingene får ikke lærerne får gjøre i dag, i motsetning til i alle andre fag.

Tidsbestemmelsen er i dag fastlagt gjennom en forskrift (læreplanen) og ligger etter føringer fra politisk hold som et premiss for de nye læreplanene som skal bli laget til faget. Læreplaner er forskrifter og krever ingen behandling i Stortinget. Selv om læreplanene ikke skal sendes til Stortinget for godkjenning kan Stortinget vedta premissene som skal legges til grunn for forskriftene. Ved å endre loven gjennom å fjerne KRLE-paragrafen og å fjerne kravet i læreplanen om tidsbruk i faget, vil man gi lærerne tilbake det faglige skjønnet de har i andre fag.

Hvem har den nødvendige politiske viljen?

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...