Dette er programmet for kirkens skolesamlinger i Voss kommune som har blitt delt ut til foreldre.

Nok en jul på Voss med skolesamlinger som «ikke er forkynnende»

Den obligatoriske julesamlingen i kirken på Voss inneholder bønn, salmesang, trosbekjennelse og velsignelse. – Samlingen er ikke forkynnende, understreker kateket Rønnaug Skjeldal.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.12.2017 kl 17:29

Det har vært bråk rundt skolegudstjenestene i Voss i flere år. I fjor sa alle rektorene i kommunen nei til skolegudstjenester før jul. Det førte til store protester fra kirken og lokalsamfunnet.

Kirken og rektorene gikk inn i en forhandling om hvordan dette skulle løses. Resultatet ble en «julesamling» som skulle inneholde både bønn, trosbekjennelse, lesing av juleevangeliet og velsignelse.

Kirken gikk ut og sa at opplegget er obligatorisk for alle elever, som en del av KRLE-faget. Human-Etisk Forbund gikk ut med hard kritikk av opplegget og slo fast at det er klart forkynnende, og at det dermed måtte være full fritaksrett med krav om et likeverdig alternativ.

Voss-rektor Camilla Fines Aronsen bekreftet senere at det er fritaksrett selv om kirken hadde sagt at samlingen er obligatorisk.

– De elevene som ikke blir med i kirken, vil bli undervist om samme tema (KRLE-fagets læringsmål om kristne juletradisjoner) på skolen istedenfor i kirken, skrev hun i en sms til Fritanke.no og viste til Opplæringsloven.

Samme opplegg som i fjor, bare flere salmer

I januar ble ordningen evaluert. Ifølge den kristne avisa Dagen, slår prost Arild Hellesøy fast at de fikk sterke og gode tilbakemeldinger både fra skoler, lærere, barna og kirken.

Evalueringen førte bare til små endringer i julesamlingene, skal vi tro prosten. I fjor var for eksempel noen av sangene hentet fra barneprogram på NRK, mens kirken i år isteden holder seg «innenfor salmetradisjonen». Prost Hellesøy uttaler til Dagen at barna heller kan synge sanger fra NRK-programmer på skolen.

Kommunalsjef for oppvekst i Voss kommune, Else Berit Kyte, understreker overfor Dagen at samlingene er obligatoriske for elevene, og at det ikke er samme fritaksordning som med julegudstjenester. Det går likevel an å reservere seg siden samlingen finner sted i kirken, kan vi lese. Hun informerer om at det er langt færre som reserverer seg enn tidligere.

– Dette er en fordekt gudstjeneste

Fritanke.no har fått oversendt opplegget for årets obligatoriske kirkejulesamling på Voss. Her kan vi lese at det skal være høytlesing av juleevangeliet, synging av en rekke salmer, trosbekjennelse og velsignelse. Det skal også tennes adventslys, og da skal det også synges. Ikke Inger Hagerups kjente adventsvers, men «salmebokversjonen» står det spesifisert.

Irene Furesund er forelder på en av skolene på Voss. Hun er oppgitt over hvordan dette har utviklet seg.

– I fjor trodde vi dette endelig skulle komme i orden da rektorene sa nei til skolegudstjenester før jul. Men så ble de tvunget til å gå med på dette opplegget.

– Mener du rektorene har sviktet i saken?

– Ja, det mener jeg, men de hadde vel ikke en sjanse da det ble en nasjonal sak, som det ble i fjor, med mye følelser, der både statsministeren, kunnskapsministeren og Krf-lederen engasjerte seg og tok i bruk store ord om hvor viktig kirken er for «kulturen vår» og slikt, sier hun.

Furesund mener «julesamlingen» til kirken på Voss ikke er stort annet enn en fordekt gudstjeneste.

– Ja, selvsagt er det det. Bare se på programmet. En av skolene her i kommunen har til og med valgt å kalle det skolegudstjeneste i ukeplanen.

Hun ser hele opplegget som et knep for å få flest mulig elever i kirken.

– Slik sett er det jo vellykket for dem. Opplegget har ført til at skoler som ikke tidligere har hatt skolegudstjeneste, har blitt med nå. Det er flere elever som kommer til kirken nå enn før. Presset kirken la på rektorene virkelig betalt seg for dem, sier Furesund.

Nederst på årets invitasjon står det at «alle elevaktiviteter er frivillige», samtidig som det også står i programmet at «elever i 2. klasse synger». Furesund lurer på hvordan det skal foregå.

– Vil det si at hver enkelt elev som skal fremføre noe i kirken er spurt? Hvor lett er det for Ola på sju år å si at han ikke vil fremføre noe i kirken når læreren hans ber om det? Hvordan skal han skjønne at dette er frivillig? Hvordan er det for den ene eleven som ikke skal være med, men som må øve på en fremførelse man ikke skal delta på? spør hun.

– Ikke alle i kirken er like flinke til å holde avstand

Camilla Fines Aronsen var rektor på Voss ungdomsskole da debatten gikk i fjor. Hun avviser at de som rektorer ble presset til å gå med på en avtale de egentlig ikke ønsket.

– Vi ble ikke presset til noe. Jeg synes vi landet på et godt kompromiss, men samtidig har jeg stor forståelse for de som mener dette kan bli forkynnende i praksis. Det har mye å si hvordan man gjennomfører et slikt opplegg, og det er opplagt at noen av de kirkeansatte er flinkere til å holde den tilstrekkelige avstanden til stoffet enn andre, sier hun til Fritanke.no.

Fines Aronsen er ikke lenger rektor på Voss. Hun ønsker ikke å uttale seg om årets opplegg.

Kirken: – Vi holder avstand og setter det i kontekst

Kateket i kirken på Voss, Rønnaug Skjeldal, understreker overfor Fritanke.no at ingenting av det som skjer i kirken under julesamlingene er forkynnende. Hun er blant de som leder samlingene fra kirkens side.

– Men dere har jo med både bønn, salmesang, velsignelse og trosbekjennelse?

– Ja, men det har mye å si i hvilken kontekst det blir presentert. Når vi kommer til punktet med bønnen Fader vår for eksempel, så sier jeg at dette er en bønn som alle kristne kirkesamfunn har til felles, og så leser jeg den opp. Ingen oppfordres til å delta.

Det samme gjelder også trosbekjennelsen, juleevangeliet, salmene og velsignelsen, får vi høre.

– Da forteller jeg hva elevene skal få høre, og så leser jeg opp teksten. Salmene er det noen ganger utvalgte elever som synger. Jeg vet ikke hvordan skolene velger ut disse. De andre elevene kan selvsagt delta hvis de vil, men det er opp til dem. I praksis er det for det meste elever fra ungdomsskolen som deltar litt, mens elevene på barneskolen er ganske stille, forteller hun.

– Hva tenker du om de som mener dette er snikforkynnelse i skolens regi?

– Jeg skjønner at dette kan være vanskelig hvis man er oppvokst med en religion man ikke ønsker å bli assosiert med. Samtidig tenker jeg at hvis jeg bodde i et land med en annen religion, så ville jeg gjerne lære litt mer om den. Det er er vanskelig for meg å forstå hvorfor dette er skadelig på noen måte. Jeg skjønner at skolen i et flerkulturelt samfunn ikke kan drive forkynnelse for en religion, men jeg mener altså ikke at dette er forkynnelse. Dette er opplæring. Vi er veldig bevisste på å holde den tilstrekkelige avstanden til stoffet, poengterer hun.

– Er alle fra kirken like bevisste på dette skillet?

– Ja, det er mitt inntrykk. Vi har snakket mye om det og vi er veldig enige om at vi må ha denne avstanden. De som ønsker seg noe mer får heller komme tilbake under en virkelig gudstjeneste, sier kateket Rønnaug Skjeldal.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...