På Voss sa rektorene først nei til skolegudstjeneste før jul. Dette førte til store protester og forhandlinger med kirken som resulterte i et obligatorisk undervisningsopplegg om kristendommen i kommunens kirker før jul. Kirkebesøkene er en del av KRLE-faget og er ikke ment å være forkynnende, til tross for at det både skal bes og velsignes.

I slutten av november snakket Fritanke.no med to foreldre på Voss som ikke torde stå åpent fram mot skolegudstjenester og kirkeopplegget av frykt for reaksjoner og fordømmelser i bygda.

Nå har imidlertid en forelder på Voss, Irene Furesund, tatt bladet fra munnen. På lørdag gikk hun hardt ut mot kirken og skolegudstjenestene i lokalavisa Hordaland.

Mener kirken glemmer å være redelige og respektfulle

Furesund synes kirken burde arrangere gudstjenester de kan stå inne for, og akseptere det når skolene sier nei.

– Her på Voss er presset på skolegudstjeneste så stort, at dere i kirken helt glemmer å være redelige, respektfulle og forholde dere til grunnleggende menneskerettigheter, slår hun fast.

Furesund kritiserer løsningen som ble valgt på Skulestad skole i 2015. Der sa rektor nei til skolegudstjeneste. Det førte til at en lokal prest, Kjersti Brakestad Boge, valgte å ta på seg foreldrehatten og arrangere en foreldrestyrt gudstjeneste i skoletida isteden.

– Det ble utrolig mye støy ut av dette. Resultatet var at noen barn dro fra skolen for å være med i kirken, mens de resterende hadde ordinær undervisning på skolen, skriver hun.

Da Fritanke.no skrev om denne saken for et år siden, understreket både Brakestad Boge og Torfinn Wang i Bjørgvin bispedømme at dette utelukkende var noe hun gjorde som forelder på skolen, og ikke i rollen som prest.

– Kirken har ikke vært ute etter dialog

Furesund skriver at hun prøver å lære barna sine å takle et avslag, men mener kirken tydeligvis har fått en annen oppdragelse når de istedenfor å bare akseptere et nei setter i gang et forhandlingsopplegg for å sikre at elevene kommer seg til kirken likevel.

– Kirken på Voss var åpenbart ikke ute etter dialog, men gikk i stedet rett til media og klaget over rektorenes nei, skriver Furesund.

Hun synes ikke det framforhandlede «ikke-forkynnende» resultatet er noe å rope hurra for, og vil heller at utdannede pedagoger skal lære barna hennes om ulike religioner og livssyn, og ikke prester.

– Derfor vil mitt barn bli værende igjen på skolen i år. Og denne gangen er jeg ganske sikker på at hun vil sitte der alene, skriver Furesund.

Holder det ikke med 172 gudstjenester?

Også datteren, som går i barnehagen, vil hun holde hjemme istedenfor å sende henne i kirken.

– Det ville ha vært mye lettere for både oss og henne å sende henne, men om ingen velger å si i fra, vil det se ut som at alle synes dette er ok, poengterer Furesund.

Hun spør videre hvorfor det ikke holder med de 172 gudstjenestene som arrangeres årlig i kommunen, og hvorfor det er så viktig å ha gudstjeneste akkurat i skoletiden.

Furesund problematiserer også at hun tvinges til å dele sitt livssyn med resten av kommunen.

– Det er nemlig det som skjer når dere inviterer alle til kirken. Det vil alltid være noen som, av ulike årsaker, ikke går i kirken, og som dermed blir sittende igjen, og flagge sitt ikke-religiøse livssyn, uten å egentlig å ville det selv, skriver hun.

Les også:

HEF om opplegget på Voss: – Ikke greit i det hele tatt

Ny vri på Voss: Foreldrene arrangerer julegudstjeneste, ikke skolen

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

Voss-foreldre tør ikke protestere åpent mot skolegudstjenester